"Skuddredd hund"(lang)

[meg123]

Tenkte at jeg jo kunne spørre litt om råd her å,da jeg rett og slett ikke aner hvordan jeg skal hjelpe lillegutten med denne redselen...

Yaris(blanding av gordons og kooiker;hæærlig med skuddredd fuglehund ),snart 3 år gammel er skuddredd. Men er altså ikke bare skudd,også lyder som høres ut som skudd og torden.

Det hele begynte da lillegutt var 7 mnd. Vi feiret nyttårsaften med mine foreldre og deres gordonsetter. Gs var skuddredd(nå inkluderer jeg nyttårsaftenraketter som skudd å da),så vi planla å holde disse to fra hverandre så ikke lillegutt skulle bli påvirket. Vi hadde dem i hver sitt rom,å jeg var sammen med Yaris hele tiden.Trøstet han ikke på noen måter. Men det var nesten som at det var en slags annen atomosferde da det nærmet seg ,å skuddene ble tettere. Kort sagt,han freaka helt ut,å prøvde åløpe på døra i flukt.

Etter denne(fordømte dagen <_< ) har han vært fryktelig redd for alt som har med skudd å gjøre.

Jeg merker med engang hvis det blir tordenvær for da begynner han å pese og skjelve ca 30-60 min før det starter,men skuddene kommer jo plutselig,så er jo ikke klar over di liksom. Han har fått løsning på flukt 1 gang. Dette var da vi gikk tur i skogen en sommerdag,han gikk løs,og det ble skutt oppi åsen. Da stakk han. Ellers har han ikke fått noe løsning på dette.

I fjor bestemte jeg meg for å gi han beroligende på nyttårsaften i samråd med dyrlegen. Han skulle få en-to nozinan. Hadde løpende kontakt med dyrlegen å det endte med at han måtte få hele 5 tabletter. Han ble sløv,men like skrekkslagen,å han sjangla i flere dager etterpå,så vet ikke om det er løsning til nyttår igjen...

Å legge han i bur er ikke noe løsning for han i disse tilfellene da han blokker helt å blir så desperat at jeg mener det er en reel sjanse for at han kan skade seg stygt i disse situasjonen(han er vant med bur til vanlig)

Da vi var på tur i kveld opplevde vi en guttgjeng som hadde det moro med litt kinaputter,og lillegutt fikk med engang en lav,krypende holdning,halen mellom bena og begynte å skjelve. Vi var rett ved leiligheten,så for at han ikke skulle få løsning på det å "flykte inn",gikk vi en liten ekstra tur. Jeg lot som ingenting,tispa mi som gikk ved siden av han finnes ikke redd for skudd,men alikevell var han fortsatt veldig usikker en hel time etter "hendelsen"

Til vanlig er han god på å avreagere,eks hvis det kommer uventende ting,han møter"statuer" osv. Han får en reaksjon,men avreagerer fort også er ikk det noe mer problem.

Er veldig åpen for tips ang dette problemet. Vil gjerne prøve å få han mindre "skuddredd",men foreløpig har jeg ikke lykkes.

[Guest Christine]

Vet ikke hvor jeg skal begynne eller va jeg skal si jeg

Det vi har gjort med hunden min er:

* Trent Agility(høres dumt ut, men det smeller litt om vippa slår hardt ned)

* Satt på rakett-cd

* Gått i nærheten av skytebaner

* Trent med "skytepistol" altså sånn fra lekebutikk

Vår hund var så redd at han stakk av hver gang det smalt, og den dagen han ble skuddredd så datt han sammens med sjokk slik at jeg måtte trekke han hele veien hjem på akebrett!

[meg123]

Vet ikke hvor jeg skal begynne eller va jeg skal si jeg

Det vi har gjort med hunden min er:

* Trent Agility(høres dumt ut, men det smeller litt om vippa slår hardt ned)

* Satt på rakett-cd

* Gått i nærheten av skytebaner

* Trent med "skytepistol" altså sånn fra lekebutikk

Vår hund var så redd at han stakk av hver gang det smalt, og den dagen han ble skuddredd så datt han sammens med sjokk slik at jeg måtte trekke han hele veien hjem på akebrett!

Har sånn rakett cd, men det bryr han seg ikke om rare hunden.

Det andre har jeg ikke prøvd,men hvordan gjorde du det når du gikk i nærheten avg skytebaner a? ser liksom for meg at jeg omtrent må bare han rundt da(å han er tung )

Skal ikke bruke han til jakt eller noe altså,er bare det at hadde vært innmari ålreit å hjelpe han med dette.

[Yngvil]

Det jeg kommer til å si nå er brutalt, men jeg ville selv vurdert avlivning som et reelt alternativ.

Du får sikkert mange gode råd her som er verd å prøve, men med en slik intens redsel som du her beskriver, så mener jeg at fra et rent dyrevernmessig ståsted, så bør avliving være med som et alternativ.

[Guest Christine]

Har sånn rakett cd, men det bryr han seg ikke om rare hunden.

Det andre har jeg ikke prøvd,men hvordan gjorde du det når du gikk i nærheten avg skytebaner a? ser liksom for meg at jeg omtrent må bare han rundt da(å han er tung )

Skal ikke bruke han til jakt eller noe altså,er bare det at hadde vært innmari ålreit å hjelpe han med dette.

Altså..Vi gikk ikke næære skytebanen. Vi gikk i et par km bortenfor, hvor vi akuratt hørte skudda om du skjønenr hva jeg mener

Jeg er hverken ekspert eller flink på temaet, så du kan jo eventuelt ta kontakt med noen som har god erfaring innen temaet? Lykke til!

[meg123]

Det jeg kommer til å si nå er brutalt, men jeg ville selv vurdert avlivning som et reelt alternativ.

Du får sikkert mange gode råd her som er verd å prøve, men med en slik intens redsel som du her beskriver, så mener jeg at fra et rent dyrevernmessig ståsted, så bør avliving være med som et alternativ.

avliving er ikke aktuelt,men takk for inspill.

[Guest Christine]

Det jeg kommer til å si nå er brutalt, men jeg ville selv vurdert avlivning som et reelt alternativ.

Du får sikkert mange gode råd her som er verd å prøve, men med en slik intens redsel som du her beskriver, så mener jeg at fra et rent dyrevernmessig ståsted, så bør avliving være med som et alternativ.

Oj..Ble litt sjokka nå jeg...

Hunden min ble skuddredd ved ett års alder..En ES. Vi ga ikke opp, og det ahr gitt resultater. Smalt det stakk han avgårde med halen immelom bena..Driit redd. På agilitybanen smalt det i nærheten, og tilslutt fikk jeg han ikke inn på banen mer..Da ble det kjipt og trene ag plutselig. Vel, det spørs jo litt om hvordan hunden er også da...

Edit: Nå var ikke hunden min særlig redd for raketter da. Mest når det ble fyrt av skudd..Ikke akuratt intens..Sorry, skal begynne og lese innleggene bedre

[Yngvil]

avliving er ikke aktuelt,men takk for inspill.

Helt opp til deg selvfølgelig, og jeg respekterer det fullt ut. Min personlige mening bare

[Guest Belgerpia]

Mitt råd er vel først og fremst ikke noe råd egentlig - men har du vurdert å ta deg en prozac selv når det smeller?

Ja ja ja nå synes noen sikkert at jeg er superslem, men jeg mener ikke å være det - men jeg mener at bare det faktum at du er så innmari opphengt i at han reagerer så vil du naturlig nok endre adferd når han gjør det og dermed så forsterker du hysteriet til hunden og da kan det ikke bli bedre.

At han ikke reagerte på torden cd'en kan komme av to ting - 1 du spilte ikke høyt nok 2 du var ikke redd for cd'en og oppførte deg dermed normalt.

Første tabben her gjorde dere allerede den nyttårsaften du oppdaget dette - ved å lage en masse styr med eget rom å holde med selskap osv. - hadde dere valgt f.eks. å sette han i ett bur med teppe over og høy musikk i ett rom og så latt han være så hadde han antagelig sovet seg gjennom hele rabalderet.

Den første tabben de fleste av oss gjør er nettopp sånne tabber - vi lager mye styr utav noe som egentlig ikke behøver å bli noe styr fordi vi forventer at det skal bli ett problem. Og vi gjør det alle sammen, jeg har gjort det selv - kun en gang og lærte at det beste er å drite fullt i firfotingen så ordner det seg stort sett helt av seg selv.

Når dere nå var ute å de smelte kinaputter - så kan jeg formelig kjenne hvordan du reagerte inni deg (har vært der selv), dette plukker selvsagt hunden opp og vips så blir den enda reddere fordi du blir opprørt for at hunden reagerer. Ond sirkel.

Føler hunden seg trygg i buret?

Liker han seg i bilen? Er han i bur i bilen?

Ta en tur til en skytterbane med hunden I BILEN med dører og vinduer lukket - sett på musikk - overse hunden og prat normalt om normale ting IKKE fokus på hunden, ikke engang snu seg å se på den. Bruk eventuelt speilet for å sjekke bakover - etter noen minutter med smelling kjører dere rolig avsted og drar til favoritt turstedet til hunden og går tur. Gjenta gjenta gjenta men tyn det litt lenger for hver gang.

Det samme kan gjøres under tordenvær - ut å kjøre bil om hunden liker det. Da får du liksom ikke stressa opp bikkja fordi du ikke sitter sammen med den.

Det handler om å la hunden oppleve at den ikke dør av skudd og torden men at det faktisk blir veldig gøy etterpå.

[meg123]

Mitt råd er vel først og fremst ikke noe råd egentlig - men har du vurdert å ta deg en prozac selv når det smeller?

Ja ja ja nå synes noen sikkert at jeg er superslem, men jeg mener ikke å være det - men jeg mener at bare det faktum at du er så innmari opphengt i at han reagerer så vil du naturlig nok endre adferd når han gjør det og dermed så forsterker du hysteriet til hunden og da kan det ikke bli bedre.

At han ikke reagerte på torden cd'en kan komme av to ting - 1 du spilte ikke høyt nok 2 du var ikke redd for cd'en og oppførte deg dermed normalt.

Første tabben her gjorde dere allerede den nyttårsaften du oppdaget dette - ved å lage en masse styr med eget rom å holde med selskap osv. - hadde dere valgt f.eks. å sette han i ett bur med teppe over og høy musikk i ett rom og så latt han være så hadde han antagelig sovet seg gjennom hele rabalderet.

Den første tabben de fleste av oss gjør er nettopp sånne tabber - vi lager mye styr utav noe som egentlig ikke behøver å bli noe styr fordi vi forventer at det skal bli ett problem. Og vi gjør det alle sammen, jeg har gjort det selv - kun en gang og lærte at det beste er å drite fullt i firfotingen så ordner det seg stort sett helt av seg selv.

Når dere nå var ute å de smelte kinaputter - så kan jeg formelig kjenne hvordan du reagerte inni deg (har vært der selv), dette plukker selvsagt hunden opp og vips så blir den enda reddere fordi du blir opprørt for at hunden reagerer. Ond sirkel.

Føler hunden seg trygg i buret?

Liker han seg i bilen? Er han i bur i bilen?

Ta en tur til en skytterbane med hunden I BILEN med dører og vinduer lukket - sett på musikk - overse hunden og prat normalt om normale ting IKKE fokus på hunden, ikke engang snu seg å se på den. Bruk eventuelt speilet for å sjekke bakover - etter noen minutter med smelling kjører dere rolig avsted og drar til favoritt turstedet til hunden og går tur. Gjenta gjenta gjenta men tyn det litt lenger for hver gang.

Det samme kan gjøres under tordenvær - ut å kjøre bil om hunden liker det. Da får du liksom ikke stressa opp bikkja fordi du ikke sitter sammen med den.

Det handler om å la hunden oppleve at den ikke dør av skudd og torden men at det faktisk blir veldig gøy etterpå.

Må bare le litt først,for nå er det sånn at jeg går på beroligende medisiner selv da,så der traff du blink men,jeg skal ikke si det for sikekrt at jeg ikke reagere noe når jeg hører det smeller,men jeg føler i hvertfall ikke at jeg gjør det. Er ganske rolig på sånne ting,å er egentlig en rimelig rolig person til vanlig,så lager aldri noe styr ut av noe skummelt. Men at jer er oppmerksom på at nå kan det hende han reagere.det er jeg nok.

Han følte seg trygg i bur når han var mindere,men etter å ha ligget i bur en natt det tordnet er han ikke trygg. Han kan godt ligge i bur,men det er ikke noe favoritt plass da for å si det sånn.

Han liker seg i bilen,men ligger i i bur der. Han sitter i sele. Så bilen føler han seg vel egentlig trygg på mener jeg.

Det vi gjdorde første gang var sikkert ikke lurt,en hadde aldri vært borti noe sånt før,å så kan man tenke etterpå at ja,det var j...dumt,men gjort er gjort og nå må vi jobbe med det(sånn tenker jeg)

[CWL]

Min forrige hund var ekstremt skuddredd. Redd for skudd, raketter, torden, skyting på tv, osv. osv.

Vet ikke hva jeg skal anbefale, siden min hund aldri kom over dette. Hun var redd hele livet.

Det vi klarte å få trent inn var at hun tok kontakt med meg når hun ble redd. Om hun var løs i skogen og ble redd kom hun alltid springende til meg med en gang om hun hørte skudd/torden. Det er mulig jeg forsterket redselen hennes med å ta kontakt med meg, vet ikke helt. Hun ble aldri trøstet, men ble belønnet for å komme til meg.

Av en eller annen grunn var hun aldri redd om hun var i bilen. Så på nyttårsaften, tordenvær, o.l tok vi oss en kjøretur mens det verste pågikk. Satte på stereoen og sang med.

De gangene jeg ikke hadde muligheter til å dra på kjøretur satte jeg radioen på for henne på badet (som ikke hadde vinduer) og der roet hun seg også ganske fint.

Håper du får bukt med dette. Det er utrolig slitsomt for både eier og hund når de blir så redd. I 14 år feiret vi ikke nyttårsaften her i huset. Men vi hadde det ganske koselig på biltur da

Lykke til

[ingar]

Tenkte at jeg jo kunne spørre litt om råd her å,da jeg rett og slett ikke aner hvordan jeg skal hjelpe lillegutten med denne redselen...

Yaris(blanding av gordons og kooiker;hæærlig med skuddredd fuglehund ),snart 3 år gammel er skuddredd. Men er altså ikke bare skudd,også lyder som høres ut som skudd og torden.

Det hele begynte da lillegutt var 7 mnd. Vi feiret nyttårsaften med mine foreldre og deres gordonsetter. Gs var skuddredd(nå inkluderer jeg nyttårsaftenraketter som skudd å da),så vi planla å holde disse to fra hverandre så ikke lillegutt skulle bli påvirket. Vi hadde dem i hver sitt rom,å jeg var sammen med Yaris hele tiden.Trøstet han ikke på noen måter. Men det var nesten som at det var en slags annen atomosferde da det nærmet seg ,å skuddene ble tettere. Kort sagt,han freaka helt ut,å prøvde åløpe på døra i flukt.

Etter denne(fordømte dagen <_< ) har han vært fryktelig redd for alt som har med skudd å gjøre.

Jeg merker med engang hvis det blir tordenvær for da begynner han å pese og skjelve ca 30-60 min før det starter,men skuddene kommer jo plutselig,så er jo ikke klar over di liksom. Han har fått løsning på flukt 1 gang. Dette var da vi gikk tur i skogen en sommerdag,han gikk løs,og det ble skutt oppi åsen. Da stakk han. Ellers har han ikke fått noe løsning på dette.

I fjor bestemte jeg meg for å gi han beroligende på nyttårsaften i samråd med dyrlegen. Han skulle få en-to nozinan. Hadde løpende kontakt med dyrlegen å det endte med at han måtte få hele 5 tabletter. Han ble sløv,men like skrekkslagen,å han sjangla i flere dager etterpå,så vet ikke om det er løsning til nyttår igjen...

Å legge han i bur er ikke noe løsning for han i disse tilfellene da han blokker helt å blir så desperat at jeg mener det er en reel sjanse for at han kan skade seg stygt i disse situasjonen(han er vant med bur til vanlig)

Da vi var på tur i kveld opplevde vi en guttgjeng som hadde det moro med litt kinaputter,og lillegutt fikk med engang en lav,krypende holdning,halen mellom bena og begynte å skjelve. Vi var rett ved leiligheten,så for at han ikke skulle få løsning på det å "flykte inn",gikk vi en liten ekstra tur. Jeg lot som ingenting,tispa mi som gikk ved siden av han finnes ikke redd for skudd,men alikevell var han fortsatt veldig usikker en hel time etter "hendelsen"

Til vanlig er han god på å avreagere,eks hvis det kommer uventende ting,han møter"statuer" osv. Han får en reaksjon,men avreagerer fort også er ikk det noe mer problem.

Er veldig åpen for tips ang dette problemet. Vil gjerne prøve å få han mindre "skuddredd",men foreløpig har jeg ikke lykkes.

Ja det er ikke lett dette og mange hunder sliter med skuddfobi.

Dette er i alle fall hva jeg mener:

Om det er en arvlig faktor, som det veldig ofte er i slike tilfeller så lar det seg vanligvis ikke avlæres eller trenes bort. Det er selve lyden i seg selv som er "triggeren" som utløser angsten. Det er liten vits i å sette på lyd cd--oppsøke skytebaner og slikt. Hunden kan nok muligens venne seg til torden/skudd på en måte. F. eks i sommerperioden og om det tordner hver dag i en uke, vil redselen kunne habitueres. Dvs. den venner seg til den. Men det skjer knapt noe læring. Etter fravær av torden på f. eks. tre måneder og det igjen smeller til..så er hunden like redd som forrige gang. Det har altså ikke skjedd endring av atferd og derfor heller ingen læring. Nå kan det jo hende at din hun ikke er fobisk, men bare er blitt skremt..og da kan det være mulig å trene redselen bort fordi det da foregår læring. Jeg har selv hatt en "lydfobisk hund" og kjenner andre som har det. Fellesnevneren er å finne en måte å takle det på i hverdagen. Skuddreddhet i denne sammenheng jeg har vært inne på er altså medfødt hos hunden og ligger latent og venter bare på triggeren. Hos deg virker det som den kom ved ett års alderen. Jeg syns slike tilfeller er vansklige å ha med å gjøre.

[meg123]

Av en eller annen grunn var hun aldri redd om hun var i bilen. Så på nyttårsaften, tordenvær, o.l tok vi oss en kjøretur mens det verste pågikk. Satte på stereoen og sang med.

Lykke til

Takk. Har tenkt på det med biltur til nyttårsaften,å det kan godt hende det kan være noe. Men så er det di skudda som bare kommer uforbredt da(skudd under jakt,smell i forbindelse med veijobb osv):S

Ja det er ikke lett dette og mange hunder sliter med skuddfobi.

Dette er i alle fall hva jeg mener:

Om det er en arvlig faktor, som det veldig ofte er i slike tilfeller så lar det seg vanligvis ikke avlæres eller trenes bort. Det er selve lyden i seg selv som er "triggeren" som utløser angsten. Det er liten vits i å sette på lyd cd--oppsøke skytebaner og slikt. Hunden kan nok muligens venne seg til torden/skudd på en måte. F. eks i sommerperioden og om det tordner hver dag i en uke, vil redselen kunne habitueres. Dvs. den venner seg til den. Men det skjer knapt noe læring. Etter fravær av torden på f. eks. tre måneder og det igjen smeller til..så er hunden like redd som forrige gang. Det har altså ikke skjedd endring av atferd og derfor heller ingen læring. Nå kan det jo hende at din hun ikke er fobisk, men bare er blitt skremt..og da kan det være mulig å trene redselen bort fordi det da foregår læring. Jeg har selv hatt en "lydfobisk hund" og kjenner andre som har det. Fellesnevneren er å finne en måte å takle det på i hverdagen. Skuddreddhet i denne sammenheng jeg har vært inne på er altså medfødt hos hunden og ligger latent og venter bare på triggeren. Hos deg virker det som den kom ved ett års alderen. Jeg syns slike tilfeller er vansklige å ha med å gjøre.

Ja ..har tent på om det kan være noe arvelig,men det hjelper meg jo egentlig ikke noe sånn i situasjonene da,bortsett fra at jeg kanskje kan tenke at dette er arvelig..lydforbi var det jeg egentlig skulle ha som overskrift ja

[ingar]

Takk. Har tenkt på det med biltur til nyttårsaften,å det kan godt hende det kan være noe. Men så er det di skudda som bare kommer uforbredt da(skudd under jakt,smell i forbindelse med veijobb osv):S

Ja ..har tent på om det kan være noe arveøig,men det hjelper meg jo egentlig ikke noe sånn i situasjoene da,bortsett fra at jeg kanskje kan tenke at dette er arvelig..

Nei sorry..det hjelper ikke stort om hunden er fobisk. Det er liksom så lite man egentlig kan gjøre for å få det vekk..bortsett fra å finne ulike mestringsmuligheter. Men på sikt kan jo hjelpen være å finne oppdrettere med hunder med mere robuste linjer? Frykt hos hunder ligger ofte veldig latent fordi det er et av naturens overlerlevelsmekanismer/instinket...Adrenalin som trigger flukt fra fare. Man kan ofte lukte adrenalin fra en slik skuddredd hund

[SusanneL]

Avliving, ja.. Det var jo også en løsning på en hund som er skuddredd...

Neida, det er veldig ofte mulig å i alle fall finne en måte for at hunden skal kunne akseptere at slikt skjer. I alle fall i de mere "kontrollerbare" situasjonene hvor man er forberedet på at det kommer.

Jeg har hatt skuddredde hunder i årevis, og flere av dem. Beardisene er ikke kjent for å være særlig skuddfaste akkurat, og for bare 10-15 år siden var det nesten "WOW" når man hørte om en slik som ikke var vettskremt på særlig nyttårsaften.

Nå for tiden er ser vi klare forbedringer på dette, og det er selvsagt veldig positivt for rasen - og ikke minst for hundene som individer. Det er IKKE moro for noen å bli så skremt, selvsagt.

Jeg begynte med knallpulverpistol hjemme..

Når man skulle på tur eller bare slippe ut en gjeng bjeffete og opphissede hunder - noen "smell" med pistolen, og de første dagene var resultatet i alle fall at de ble umiddelbart stille som graven. (Og det var derfor jeg prøvde det - stå og gape til dem funker i hvertfall ikke!)

Etter noen uker var de så vant til det at de ga f.. og bjeffet like forbannet mye uansett. MEN jeg merket samtidig at redselen for dette i forb. med dagene før/etter nyttår var drastisk forbedret. Det der ene smellet som kommer 4 dager før var ikke lenger noe farlig ("det er sikkert bare mutter's som ber oss holde kjeft").

Men ja - jeg skjermer også skuddredde hunder fra unge hunder som ikke har noen forutfattet mening om dette. De behøver i alle fall ikke lære dette av noen annen.

Så jeg tror på desensitivitets-trening.. BRA tips om dette med bilen (for de som liker bil), stå litt nærmere og litt nærmere dette "farlige".

Susanne

[meg123]

Jeg begynte med knallpulverpistol hjemme..

Er det noe jeg evnt kunne prøvd tenker du? Hvor får man kjøpt sånt da?

[SusanneL]

En knallpulverpistol er en sånn kjip liten greie man får kjøpt på hver eneste leketøysforretning.. Med sånne røde små ringer man "lader" den med.

Men årsaken til at det funket fabelaktig her hjemme var nettopp fordi iveren for å løpe ut bjeffende og i vill lek var klart viktigere enn å reagere på et eller annet smell fra "mor"..

Men jeg hadde neppe turt å prøve noe så drastisk hvis jeg ikke visste med rimelig sikkerhet at det de ville gjøre (bjeffingen) faktisk var i alle fall omtrent så viktig som redselen.. Så forsøk på god avstand mens hunden gjør noe den virkelig, virkelig brenner for er kanskje en idè.

Jeg vet om folk som har trent bort skuddredsel ved å utsette hunden for skudd på laaaang avstand, så litt nærmere, litt nærmere, etc.

Men man må kjenne hunden sin såpåass godt at man helst kan forutse når det nærmer seg NOK for hunden (dvs førden blir mentalt blokkert, eller får panikk)- og da skal man selvsagt ikke utsette hunden for dette noe mere på en stund.

Så ja eller nei til ditt spørsmål.

Susanne

[ingar]

Er det noe jeg evnt kunne prøvd tenker du? Hvor får man kjøpt sånt da?

Jeg tror det hadde vært lurt av deg å oppsøke en fagperson og ikke eksperimentert med dette på egen hånd. Du kommer sannsynligvis bare til å bli skuffet. Slike ting du lurer på bør ev. inngå i et konkret treningsopplegg og ikke minst med tanke på å overføre læringen til andre kriterier og som er nøye tilpasset deg og din hund og det syns jeg du burde få hjelp til.

[meg123]

En knallpulverpistol er en sånn kjip liten greie man får kjøpt på hver eneste leketøysforretning.. Med sånne røde små ringer man "lader" den med.

Men årsaken til at det funket fabelaktig her hjemme var nettopp fordi iveren for å løpe ut bjeffende og i vill lek var klart viktigere enn å reagere på et eller annet smell fra "mor"..

Men jeg hadde neppe turt å prøve noe så drastisk hvis jeg ikke visste med rimelig sikkerhet at det de ville gjøre (bjeffingen) faktisk var i alle fall omtrent så viktig som redselen.. Så forsøk på god avstand mens hunden gjør noe den virkelig, virkelig brenner for er kanskje en idè.

Jeg vet om folk som har trent bort skuddredsel ved å utsette hunden for skudd på laaaang avstand, så litt nærmere, litt nærmere, etc.

Men man må kjenne hunden sin såpåass godt at man helst kan forutse når det nærmer seg NOK for hunden (dvs førden blir mentalt blokkert, eller får panikk)- og da skal man selvsagt ikke utsette hunden for dette noe mere på en stund.

Så ja eller nei til ditt spørsmål.

Susanne

Okei den er grei Takk for svar!

Jeg tror det hadde vært lurt av deg å oppsøke en fagperson og ikke eksperimentert med dette på egen hånd. Du kommer sannsynligvis bare til å bli skuffet. Slike ting du lurer på bør ev. inngå i et konkret treningsopplegg og ikke minst med tanke på å overføre læringen til andre kriterier og som er nøye tilpasset deg og din hund og det syns jeg du burde få hjelp til.

Ja...tenker litt på det.Men ville gjerne høre her først om noen som har evnt opplevd dette å funnet en løsning på det først.

[Yngvil]

Avliving, ja.. Det var jo også en løsning på en hund som er skuddredd...

Jeg skrev at jeg hadde vurdert det som et reelt alternativ, ved siden av alle andre råd som helt sikkert kom til å komme, noe de også har gjort.

Det er min personlig mening at det går en grense for hva vi skal tålerere av angst hos våre kjæledyr. Når en hund løper på en lukket dør i panikk, da er den grensen veldig nær hos meg. Vi skal tenke på hunden, ikke oss selv!

[Margrete]

Jeg har selv en slik hund Ja jeg smiler jeg, for etter nitidig selvtillits arbeid så turde han å komme opp fra kjelleren i går. Da fikk han jammen meg lov til halse altså! Oi han er barsk og tøff når han holder på slik.

Altså det jeg har gjort er ikke sikkert funker på Jaris og skulle du finne på noe slikt, så må du klare å ikke lytte etter lyder, ei heller ta notis av at han skjelver og lager ståk ut av torden som kommer om en time. Du må få nok selvtillit selv så han føler han kan stole på deg. Det er ikke lett! Jeg har bygd uhorvlig mye selvtillit på Z, rost for det meste og virklig gjort han til kar. Ser på han på meg når jeg vet at han er litt usikker så møter jeg ikke blikket hans, men fortsetter som før. Går han helt av hengslene ute, så har jeg satt meg ned på det stedet han gikk av hengslene og ventet på en form for avreaksjon og rost rolig for det. Stor sett for Z er det tissing.

Jeg tar han med på turer der JEG vil gå, ikke der han mener at det er trygt å gå. Jeg gir jamt f i lyder han måtte finne på å være usikker på. I dag har jeg vært en runde der en skyte bane ligger 5 km unna. Her skyter de av hjertens lyst og man kan vel si at en 20 min tur tok oss i dag litt over en time. Jeg fikk mange fine pauser da, og nøt stillheten. Han virret rundt og fant til slutt ut at det var likegreit å tisse litt og få masse rolig ros, før han fikk lov å halse. I dag gikk det ann å halse OG sparke samtidig. Så turen i dag ble en koslig tur med mye brumming og sparking.

Jeg var hos Terje Østlie i sommer og det var her vi fant ut at det er mye mot og forsvar i gutten og derfor kunne jeg bygge på med selvtillit. Jeg hadde en plattform å bygge videre på. Så dette kan fungere på en helt annen måte på Jaris enn på Z.

(beklager rotete innlegg, men er syk og svak. Spør gjerne etter oppklaringer)