Gå til innhold
Hundesonen.no

forventer for mye?


Gjest

Recommended Posts

Tenkte jeg kanskje kunne skrive litt om en episode jeg hadde her for ikke så lenge siden.

Jeg var på tur til oslo da jeg møtte en dame med en boxer på 8 mnd. Vi kom litt i prat, og vi begynte å snakke om hundetreninger i regi av hundeklubber. Da sa jeg at jeg var på hundetrening en gang i uka med Bella sa eieren av bokseren sa at hun hadde vært på treninger siden hunden var 2 mnd.

Videre fortalte hun at hun hadde slutta å gå på trening, fordi hunden mista fokus når de var der. Hun ville heller fortsette på lydighetsprogrammet sitt hjemme, for på treninga så ville ikke hunden høre etter - men som dama sa, valpen kunne det jo, den var bare litt stressa. Hunden kunne nemmelig nesten alle ferdighetene i kl 1. Men det som fikk meg til å rynke litt på nesen var at dama sa at hun ikke bare trente konkurranse lydighet, men også bruks og hadde begynt å lære hunden små agility momenter.

Kanskje jeg overreagerer, men å trene en ung valp så mye kan vel ikke vere sunt?

Under samtalen stod også eieren å sa sitt til hunden, samtidig som den hilsa på mi. Men hunden hørte logisk nok ikke etter, den stod tross alt med nesa oppi min hund. Da ble eieren sur, og dro i bånden til hunden, for å få den til å sitte. Det var ingen tegn til aggresjon hos noen av partene, så jeg må rett og slett spør meg selv. Hvorfor i huleste skal hunden få en sitt kommando i en sånn situasjon?

Noen meninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene mye går helt fint så lenge hunden synes det er artig. Agility går vel bra det og, så lenge hun utelater hoppehinderne til hunden blir eldre.

Var litt unødvendig og "nå skal jeg vise meg frem"-aktig av eieren å kommandere hunden i sitt når den skulle hilse da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke SÅÅÅ imponerende at en valp på 8 mnd kan en hel masse greier hjemme vel? Ikke syns jeg denne eieren hadde stort å skryte av heller, som velger å gi opp å trene ute blandt folk og hunder - der den trenger det mest - fordi at hunden er ukonsentrert.. Det er jo å lage ris til egen bak, man går jo ikke konkurranselydighet alene for seg selv i hagen hjemme?

Å trene masse ser jeg ikke som noe stort problem i seg selv, så lenge det er gøy for hunden..

At den skal sitte når man står sånn og prater, syns jeg heller ikke er en big deal, det er greit å kunne ha hunden under en kommando selv om det går fredelig for seg vel? Vi dreiv med sånt en gang i forrige århundre når jeg trente alaska huskyen jeg hadde, husker jeg.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den skal sitte når man står sånn og prater, syns jeg heller ikke er en big deal, det er greit å kunne ha hunden under en kommando selv om det går fredelig for seg vel? Vi dreiv med sånt en gang i forrige århundre når jeg trente alaska huskyen jeg hadde, husker jeg.. :wub:

Nei, det synes ikke jeg heller, men jeg synes det var rart å gi hunden en kommando når den stod og hilsa og snusa på min hund, uten at den viste noe interesse for eieren i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt unødvendig og "nå skal jeg vise meg frem"-aktig av eieren å kommandere hunden i sitt når den skulle hilse da..

Det kunne jo hende at det var noe de øvde på da? Jeg har av og til bedt Varja om å sette seg ned når vi treffer andre hunder når hun er bånd fordi hun blir litt vel overivrig av og til. Så det er liksom min måte å prøve å unngå hopping og spretting på. Hadde ikke min villeste fantasi trodd noen skulle tro det var for at jeg ville vise meg frem ellerno. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt skrytete kanskje... Ikke at det er noe å skryte av men... og å trene hjemme med en valp fordi den ikke funker utenfor hjemmet? Ris til egen bak som 2ne sier. Og å si en kommando man vet hunden ikke utfører er vel ikke det smarteste akkurat.

men ser ikke noe galt i å trene flere sporter med en valp :D

Med min på 6 mnd trener jeg lydighet aktivt, trener ag smått(kun felter og hinder på bakken), også har vi selvfølgelig rundert og regner med vi skal fortsette med det :( Ser ikke noe galt i å trene flere sporter med en valp så lenge det gjøres rett og i riktige doser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne jo hende at det var noe de øvde på da? Jeg har av og til bedt Varja om å sette seg ned når vi treffer andre hunder når hun er bånd fordi hun blir litt vel overivrig av og til. Så det er liksom min måte å prøve å unngå hopping og spretting på. Hadde ikke min villeste fantasi trodd noen skulle tro det var for at jeg ville vise meg frem ellerno. :D

Nei, altså ikke på den måten, det er helt greit at man trener på sitte når man møter en hund. Men sånn som jeg forstod det i dette tilfellet, så ba eieren hunden om å sitte midt opp i en hilsning, altså hunden hadde fått lov til å hilse, men når den gjorde det, ble den kommandert til sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså ikke på den måten, det er helt greit at man trener på sitte når man møter en hund. Men sånn som jeg forstod det i dette tilfellet, så ba eieren hunden om å sitte midt opp i en hilsning, altså hunden hadde fått lov til å hilse, men når den gjorde det, ble den kommandert til sitt.

Å, sånn ja. Er enig i at det blir litt rart ja.

Jeg synes det er greit at valper også får brukt seg litt, uten at det blir for mye. Det at hun ikke ville fortsette å gå på trening er jo som andre sier, ris til egen bak. Hunden gjør det neppe noe bedre på trening etter å ha trent ytterligere 6 mnd i stua..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...