Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissig på lang avstand


RoTtIsEn

Recommended Posts

Har verdens snilleste Rottweiler (1 1/2 år) som er god både mot mennesker og andre hunder. Men i bilen (bruker sele ettersom det ikke er plass til bur) er han skikkelig hissig på de som går langs veien, og spesielt dersom det er andre hunder der. Han bjeffer og springer opp i ruta, noe som kan være litt farlig ettersom beina hans er overalt og kan treffe sjåfør og andre passasjerer :D . I tillegg har han hjemme begynt å bjeffe hissig dersom han ser andre på gangstien rett over hagen. Slipper vi han løs i hagen slik vi pleier, har han begynt å springe over for å hilse på. Dette innebærer at han springer rett over en vei hvor det er stor hastighet. Dette fører til at vi ikke lenger kan slippe han løst ut for å tisse etc...Er det noen som vet hvordan en kan avskaffe denne adferden? Hilsen hundeeiger for første gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens snilleste? Høres jo ikke helt sånn ut... det høres mer ut som en usikker og utagerende hund, som trenger å få litt mer solide grenser.

Rottweilere som ikke holdes på vettugt vis, kan få nettopp slike vemmelige uvaner - nettopp som følge av sin bakgrunn, som Yngvil skriver. Engang ønsket man hunder som voktet, det får man på kjøpet idag, og det er kanskje derfor Norsk Rottweilerklubb skriver på sin hjemmeside at hannhunder helst bør gå til en bestemt, gjerne hundevant eier.

Jeg tror du bør melde deg på et godt hundekurs, kanskje kan du få anbefalt noen gode instruktører som "kan" rottweiler rundt om gjennom Norsk Rottweilerklubb? For disse to tingene du nevner, er nok bare "toppen av isfjellet" - ting henger gjerne sammen. Gjør du noe med det nå, har du bedre sjanser for å få til et hyggeligere hundehold - ikke minst med tanke på naboers velvære.... både de på to og de på fire. For en hund som bjeffer og varsler før den løper bort for å "hilse", den "hilser" vel egentlig ikke - den er borte og kontrollerer, og er ikke nødvendigvis BARE velvilje.

Tenk litt på dette som rottweilerklubben skriver, og tenk på hvorfor de skriver det - antakelig fordi de ser grunn til å advare alle ferske eiere om IKKE å la ting skli ut <_<

"Opplæring, familieliv, bruk

Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å gjøre.

Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den. Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest en morsom og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i denne perioden begynner å oppdra hunden. Det er da grunnlaget legges for hvordan hunden skal bli som voksen.

Oppdragelsen må bygges på tillit og den må være konsekvent, bestemt, men vennlig. Hunden må vite hva som er tillatt og hva som ikke tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der hunden biter de små.

En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er at hundeeieren, gjennom sin omgang og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot hunden.

Ved ca. 12 måneders alder er valpestadiet over, og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet av dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de halvannet til to år som kommer, utvikler hunden seg gradvis til voksen hund.

Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En hund som får bruke både hode og kropp i tilstrekelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en "problemhund" fordi den kjeder seg.

Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bortimot dødd av skrekk om jeg gikk langs en gangvei med hundene mine og det plutselig kom en rottweiler hann, tilsynelatende uten eier, styrtende mot oss - attpåtil over en trafikert vei (det er mulig jeg i min dype egoisme og angst for at mine bikkjer skulle få gjennomgå, kunne kanskje ønske at en bil sneiet - litt - bare bittelittegrann borti rottisen slik at den ble litt distrahert). Hund som er stukket av og som er utenfor eiers kontroll hadde jeg tenkt da - og så en rottis hann da.. vet jeg tråkker rottiseeiere hardt på tærne nå - men det finnes noen temmelig ufyselige rottishanner her i verden for å si det slik og også noen temmelig bitchy rottistisper (jada, de er verdens "snilleste" iflge eier, de lager koseknurring og har ikke skjønt hvor sterke de er i kjeven.. og så liker de ikke hunder med ståører eller de liker ikke svarte hunder osv osv - men så snille at). Mine bikkjer ville ikke ha sjans.

Nei, jeg sier som Yngvil og Akela - BÅND! Og dressurkurs med folk som kan rottweiler! Sånt som dette bygger opp "rykte" rundt rottweilere, og det behøver rasen desidert ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...