Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissig på lang avstand


RoTtIsEn

Recommended Posts

Har verdens snilleste Rottweiler (1 1/2 år) som er god både mot mennesker og andre hunder. Men i bilen (bruker sele ettersom det ikke er plass til bur) er han skikkelig hissig på de som går langs veien, og spesielt dersom det er andre hunder der. Han bjeffer og springer opp i ruta, noe som kan være litt farlig ettersom beina hans er overalt og kan treffe sjåfør og andre passasjerer :D . I tillegg har han hjemme begynt å bjeffe hissig dersom han ser andre på gangstien rett over hagen. Slipper vi han løs i hagen slik vi pleier, har han begynt å springe over for å hilse på. Dette innebærer at han springer rett over en vei hvor det er stor hastighet. Dette fører til at vi ikke lenger kan slippe han løst ut for å tisse etc...Er det noen som vet hvordan en kan avskaffe denne adferden? Hilsen hundeeiger for første gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens snilleste? Høres jo ikke helt sånn ut... det høres mer ut som en usikker og utagerende hund, som trenger å få litt mer solide grenser.

Rottweilere som ikke holdes på vettugt vis, kan få nettopp slike vemmelige uvaner - nettopp som følge av sin bakgrunn, som Yngvil skriver. Engang ønsket man hunder som voktet, det får man på kjøpet idag, og det er kanskje derfor Norsk Rottweilerklubb skriver på sin hjemmeside at hannhunder helst bør gå til en bestemt, gjerne hundevant eier.

Jeg tror du bør melde deg på et godt hundekurs, kanskje kan du få anbefalt noen gode instruktører som "kan" rottweiler rundt om gjennom Norsk Rottweilerklubb? For disse to tingene du nevner, er nok bare "toppen av isfjellet" - ting henger gjerne sammen. Gjør du noe med det nå, har du bedre sjanser for å få til et hyggeligere hundehold - ikke minst med tanke på naboers velvære.... både de på to og de på fire. For en hund som bjeffer og varsler før den løper bort for å "hilse", den "hilser" vel egentlig ikke - den er borte og kontrollerer, og er ikke nødvendigvis BARE velvilje.

Tenk litt på dette som rottweilerklubben skriver, og tenk på hvorfor de skriver det - antakelig fordi de ser grunn til å advare alle ferske eiere om IKKE å la ting skli ut <_<

"Opplæring, familieliv, bruk

Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å gjøre.

Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den. Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest en morsom og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i denne perioden begynner å oppdra hunden. Det er da grunnlaget legges for hvordan hunden skal bli som voksen.

Oppdragelsen må bygges på tillit og den må være konsekvent, bestemt, men vennlig. Hunden må vite hva som er tillatt og hva som ikke tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der hunden biter de små.

En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er at hundeeieren, gjennom sin omgang og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot hunden.

Ved ca. 12 måneders alder er valpestadiet over, og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet av dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de halvannet til to år som kommer, utvikler hunden seg gradvis til voksen hund.

Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En hund som får bruke både hode og kropp i tilstrekelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en "problemhund" fordi den kjeder seg.

Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bortimot dødd av skrekk om jeg gikk langs en gangvei med hundene mine og det plutselig kom en rottweiler hann, tilsynelatende uten eier, styrtende mot oss - attpåtil over en trafikert vei (det er mulig jeg i min dype egoisme og angst for at mine bikkjer skulle få gjennomgå, kunne kanskje ønske at en bil sneiet - litt - bare bittelittegrann borti rottisen slik at den ble litt distrahert). Hund som er stukket av og som er utenfor eiers kontroll hadde jeg tenkt da - og så en rottis hann da.. vet jeg tråkker rottiseeiere hardt på tærne nå - men det finnes noen temmelig ufyselige rottishanner her i verden for å si det slik og også noen temmelig bitchy rottistisper (jada, de er verdens "snilleste" iflge eier, de lager koseknurring og har ikke skjønt hvor sterke de er i kjeven.. og så liker de ikke hunder med ståører eller de liker ikke svarte hunder osv osv - men så snille at). Mine bikkjer ville ikke ha sjans.

Nei, jeg sier som Yngvil og Akela - BÅND! Og dressurkurs med folk som kan rottweiler! Sånt som dette bygger opp "rykte" rundt rottweilere, og det behøver rasen desidert ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...