Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissig på lang avstand


RoTtIsEn

Recommended Posts

Har verdens snilleste Rottweiler (1 1/2 år) som er god både mot mennesker og andre hunder. Men i bilen (bruker sele ettersom det ikke er plass til bur) er han skikkelig hissig på de som går langs veien, og spesielt dersom det er andre hunder der. Han bjeffer og springer opp i ruta, noe som kan være litt farlig ettersom beina hans er overalt og kan treffe sjåfør og andre passasjerer :D . I tillegg har han hjemme begynt å bjeffe hissig dersom han ser andre på gangstien rett over hagen. Slipper vi han løs i hagen slik vi pleier, har han begynt å springe over for å hilse på. Dette innebærer at han springer rett over en vei hvor det er stor hastighet. Dette fører til at vi ikke lenger kan slippe han løst ut for å tisse etc...Er det noen som vet hvordan en kan avskaffe denne adferden? Hilsen hundeeiger for første gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdens snilleste? Høres jo ikke helt sånn ut... det høres mer ut som en usikker og utagerende hund, som trenger å få litt mer solide grenser.

Rottweilere som ikke holdes på vettugt vis, kan få nettopp slike vemmelige uvaner - nettopp som følge av sin bakgrunn, som Yngvil skriver. Engang ønsket man hunder som voktet, det får man på kjøpet idag, og det er kanskje derfor Norsk Rottweilerklubb skriver på sin hjemmeside at hannhunder helst bør gå til en bestemt, gjerne hundevant eier.

Jeg tror du bør melde deg på et godt hundekurs, kanskje kan du få anbefalt noen gode instruktører som "kan" rottweiler rundt om gjennom Norsk Rottweilerklubb? For disse to tingene du nevner, er nok bare "toppen av isfjellet" - ting henger gjerne sammen. Gjør du noe med det nå, har du bedre sjanser for å få til et hyggeligere hundehold - ikke minst med tanke på naboers velvære.... både de på to og de på fire. For en hund som bjeffer og varsler før den løper bort for å "hilse", den "hilser" vel egentlig ikke - den er borte og kontrollerer, og er ikke nødvendigvis BARE velvilje.

Tenk litt på dette som rottweilerklubben skriver, og tenk på hvorfor de skriver det - antakelig fordi de ser grunn til å advare alle ferske eiere om IKKE å la ting skli ut <_<

"Opplæring, familieliv, bruk

Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å gjøre.

Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den. Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest en morsom og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i denne perioden begynner å oppdra hunden. Det er da grunnlaget legges for hvordan hunden skal bli som voksen.

Oppdragelsen må bygges på tillit og den må være konsekvent, bestemt, men vennlig. Hunden må vite hva som er tillatt og hva som ikke tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der hunden biter de små.

En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er at hundeeieren, gjennom sin omgang og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot hunden.

Ved ca. 12 måneders alder er valpestadiet over, og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet av dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de halvannet til to år som kommer, utvikler hunden seg gradvis til voksen hund.

Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En hund som får bruke både hode og kropp i tilstrekelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en "problemhund" fordi den kjeder seg.

Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bortimot dødd av skrekk om jeg gikk langs en gangvei med hundene mine og det plutselig kom en rottweiler hann, tilsynelatende uten eier, styrtende mot oss - attpåtil over en trafikert vei (det er mulig jeg i min dype egoisme og angst for at mine bikkjer skulle få gjennomgå, kunne kanskje ønske at en bil sneiet - litt - bare bittelittegrann borti rottisen slik at den ble litt distrahert). Hund som er stukket av og som er utenfor eiers kontroll hadde jeg tenkt da - og så en rottis hann da.. vet jeg tråkker rottiseeiere hardt på tærne nå - men det finnes noen temmelig ufyselige rottishanner her i verden for å si det slik og også noen temmelig bitchy rottistisper (jada, de er verdens "snilleste" iflge eier, de lager koseknurring og har ikke skjønt hvor sterke de er i kjeven.. og så liker de ikke hunder med ståører eller de liker ikke svarte hunder osv osv - men så snille at). Mine bikkjer ville ikke ha sjans.

Nei, jeg sier som Yngvil og Akela - BÅND! Og dressurkurs med folk som kan rottweiler! Sånt som dette bygger opp "rykte" rundt rottweilere, og det behøver rasen desidert ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...