Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas og fremmede mennesker


AnnikenK

Recommended Posts

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Ja, akkurat - du står å venter på at han skal ta initiativ til kontakt fremfor å forlange at sånn skal det være, og det blir feil - skal du komme noen vei med denne metoden så skal det gjelde ALLTID når dere møter folk og du skal IKKE bruke noe for å lokke han til å ta kontakt - du skal forlange at han tar kontakt og rose når han gjør det (gi en godbit) - alt annet enn å se på deg er feil feil feil og bør få konsekvenser.

Ballen legger du bort til den dagen han av seg selv kaster seg inn på plass og tar kontakt når dere møter folk - da kan du belønne fra levra og lage julekvelden, inntil da bør han kun oppnå små goder.

Men det er faktisk viktig at du er konsekvent på dette med møter med folk.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

OK - denne varianten synes jeg var mer skummel faktisk - for er han sånn at han er fullstendig uforutsigbar i forhold til når han snapper og ikke, eller gjør han det i likens settinger hele tiden?

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Hva betyr å sette seg ned ved siden av han? Sette seg ned uten å gjøre noe? Sitte der å være passiv? Eller satt hun seg ned å klappet han? Her er vesens forskjell, for om hun satte seg ned og satt passiv ved siden av han uten å gjøre noe annet enn la han snuse og årne og sleike så oppfører hun seg ytterst unormalt liksom - det er IKKE normal adferd å ikke respondere på kontaktadferd fra en hund. At han ikke få respons på sin kontaktadferd kan være årsaken til at han knurrer og trekker seg vekk.

Det er uvesentlig om folk er redde eller ikke om de ikke vet hvordan de skal oppføre seg i forhold til en hund, det er ikke normalt å ikke respondere på kontaktadferd. Hva med å forsøke å finne mennesker som bare går rett bort, sier hei til deg og later som om de har kjent hunden i 100 år og er litt sånn "hallå Bajas, fin du er da" rufser litt i han og er ferdig liksom - har du forsøkt å få til det fremfor denne smygende ullteppe varianten?

Det som sagt mulig jeg har missforstått deg og at jenta i dag faktisk klappa han og hadde kontakt med han i så fall så har du kanskje litt mer utfordring foran deg, men om jeg ikke har tatt feil så vil jeg anbefale deg å snarest finne noen andre som kan trene med deg og gjøre det riktig.

Hvor bor du?

Send meg gjerne en PM.

Og ett spørsmål til - har du hatt kontakt med oppdretteren om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...