Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas og fremmede mennesker


AnnikenK

Recommended Posts

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Ja, akkurat - du står å venter på at han skal ta initiativ til kontakt fremfor å forlange at sånn skal det være, og det blir feil - skal du komme noen vei med denne metoden så skal det gjelde ALLTID når dere møter folk og du skal IKKE bruke noe for å lokke han til å ta kontakt - du skal forlange at han tar kontakt og rose når han gjør det (gi en godbit) - alt annet enn å se på deg er feil feil feil og bør få konsekvenser.

Ballen legger du bort til den dagen han av seg selv kaster seg inn på plass og tar kontakt når dere møter folk - da kan du belønne fra levra og lage julekvelden, inntil da bør han kun oppnå små goder.

Men det er faktisk viktig at du er konsekvent på dette med møter med folk.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

OK - denne varianten synes jeg var mer skummel faktisk - for er han sånn at han er fullstendig uforutsigbar i forhold til når han snapper og ikke, eller gjør han det i likens settinger hele tiden?

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Hva betyr å sette seg ned ved siden av han? Sette seg ned uten å gjøre noe? Sitte der å være passiv? Eller satt hun seg ned å klappet han? Her er vesens forskjell, for om hun satte seg ned og satt passiv ved siden av han uten å gjøre noe annet enn la han snuse og årne og sleike så oppfører hun seg ytterst unormalt liksom - det er IKKE normal adferd å ikke respondere på kontaktadferd fra en hund. At han ikke få respons på sin kontaktadferd kan være årsaken til at han knurrer og trekker seg vekk.

Det er uvesentlig om folk er redde eller ikke om de ikke vet hvordan de skal oppføre seg i forhold til en hund, det er ikke normalt å ikke respondere på kontaktadferd. Hva med å forsøke å finne mennesker som bare går rett bort, sier hei til deg og later som om de har kjent hunden i 100 år og er litt sånn "hallå Bajas, fin du er da" rufser litt i han og er ferdig liksom - har du forsøkt å få til det fremfor denne smygende ullteppe varianten?

Det som sagt mulig jeg har missforstått deg og at jenta i dag faktisk klappa han og hadde kontakt med han i så fall så har du kanskje litt mer utfordring foran deg, men om jeg ikke har tatt feil så vil jeg anbefale deg å snarest finne noen andre som kan trene med deg og gjøre det riktig.

Hvor bor du?

Send meg gjerne en PM.

Og ett spørsmål til - har du hatt kontakt med oppdretteren om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...