Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajas og fremmede mennesker


AnnikenK

Recommended Posts

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må forklare noen småting her:

Først og fremst blir han kun kommandert på plass på smale veier, sykkelstier osv. Det er heller ikke slik at jeg dikker og duller med han og gir han godbiter hele tiden. Han får kun godbit når han ser opp på meg - tar kontakt. Noen ganger står jeg og svinger ballen (som han kan dø for :icon_redface: ) foran han og den får han heller ikke "kaste" seg over får han har sett på meg. Da avslutter vi med en drakamp og så en god bit når han er flink og slipper ballen. Så er det bare og gå videre og personen vi møtte er glemt.

Ja, akkurat - du står å venter på at han skal ta initiativ til kontakt fremfor å forlange at sånn skal det være, og det blir feil - skal du komme noen vei med denne metoden så skal det gjelde ALLTID når dere møter folk og du skal IKKE bruke noe for å lokke han til å ta kontakt - du skal forlange at han tar kontakt og rose når han gjør det (gi en godbit) - alt annet enn å se på deg er feil feil feil og bør få konsekvenser.

Ballen legger du bort til den dagen han av seg selv kaster seg inn på plass og tar kontakt når dere møter folk - da kan du belønne fra levra og lage julekvelden, inntil da bør han kun oppnå små goder.

Men det er faktisk viktig at du er konsekvent på dette med møter med folk.

Jeg sier stort sett alltid nei til at folk kan klappe/hilse på han - hvis ikke det er mennesker jeg vet kan takle det at han plutselig nafser etter dem.

OK - denne varianten synes jeg var mer skummel faktisk - for er han sånn at han er fullstendig uforutsigbar i forhold til når han snapper og ikke, eller gjør han det i likens settinger hele tiden?

Ellers erfarte jeg noe rart i helgen. Vi var på tur med fem andre personer og to hunder til. Tre av disse personene kjente han fra før, så det var greit. De andre brydde han seg ikke om. Men utpå dagen gikk en av de bort til han (hun er hundevant og IKKE redd) og satte seg ved siden av han. Etter og ha snust og luktet på henne lenge og vel, begynte han og slikke henne i ansiktet og samtidig knurre litt??? Hva er det for slags adferd? Har også vært med på tidligere at han snuser på folk som står stille og ikke bryr seg, og i det han trekker seg unna så kommer han med en liten knurr. Jeg vet at det er hunders måte og "skape avstand" på, men det er jo for og si: Gå vekk fra meg. Men han knurrer altså når han trekker seg unna og det har aldri vært slik at han ikke har att muligheten til og gå vekk. Er ikke det litt merkelig?

Hva betyr å sette seg ned ved siden av han? Sette seg ned uten å gjøre noe? Sitte der å være passiv? Eller satt hun seg ned å klappet han? Her er vesens forskjell, for om hun satte seg ned og satt passiv ved siden av han uten å gjøre noe annet enn la han snuse og årne og sleike så oppfører hun seg ytterst unormalt liksom - det er IKKE normal adferd å ikke respondere på kontaktadferd fra en hund. At han ikke få respons på sin kontaktadferd kan være årsaken til at han knurrer og trekker seg vekk.

Det er uvesentlig om folk er redde eller ikke om de ikke vet hvordan de skal oppføre seg i forhold til en hund, det er ikke normalt å ikke respondere på kontaktadferd. Hva med å forsøke å finne mennesker som bare går rett bort, sier hei til deg og later som om de har kjent hunden i 100 år og er litt sånn "hallå Bajas, fin du er da" rufser litt i han og er ferdig liksom - har du forsøkt å få til det fremfor denne smygende ullteppe varianten?

Det som sagt mulig jeg har missforstått deg og at jenta i dag faktisk klappa han og hadde kontakt med han i så fall så har du kanskje litt mer utfordring foran deg, men om jeg ikke har tatt feil så vil jeg anbefale deg å snarest finne noen andre som kan trene med deg og gjøre det riktig.

Hvor bor du?

Send meg gjerne en PM.

Og ett spørsmål til - har du hatt kontakt med oppdretteren om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...