Bajas og fremmede mennesker

[AnnikenK]

Bajas er ikke glad i fremmede mennesker. I enkelte tillfeller har han gjort utfall mot mennesker (bak dem etter de har passert) men han biter ikke etter dem. Hvis folk prøver og ta kontakt med han eller klappe han knurrer og bjeffer han mot dem. Han kan også snappe/glefse i lufta. Hvis folk ikke bryr seg med han, så bryr ikke han seg heller.

Dette er noe jeg jobber masse med. Først og fremst prøver jeg å unngå situasjoner hvor denne uønskede adfreden kommer frem. Møter vi noen på tur, kommanderer jeg han på plass og der sitter han og blir foret med godbiter mens jeg snakker rolig til han. Vi går på kurs, fritrening og hundetreff. Jeg leser bøker, forum og alt jeg kommer over, for å finne ut hvordan jeg skal få bukt med dette problemet. For det er et stort problem, men utfra enkeltes utsagn her så er jo dette bortkastet tid??

Må også legge til at han forsvarer ingenting i huset her. Verken soveplass, mat eller leker. Hvis han får margbein, tørrfisk, griseører vil han helst være i fred, men han biter ikke.

Jeg tolker utfallene og snappingen som et utslag av usikkerhet. Vil det da ikke hjelpe at han i møte situasjoner kan sitte rolig og se at mennesker ikke er så farlig som han tror? Hvis de ikke bryr seg så er det jo helt greit. Utfra hva jeg har lest og hørt skal man også skjerme en potensiell "biter" fra situasjoner som kan fremprovesere usikkerhet. Vil han ikke etterhvert lære seg/vokse av seg denne usikkerheten. Ikke misforstå, jeg sitter ikke og venter på at han skal bli trygg på verden av seg selv. Som nevt tideligere jobber jeg masse med dette, selv om jeg ofte lurer på om jeg jobber riktig.

Men uansett: Jeg vil jo ikke ta livet av han fordi om han har denne adferden. Jeg kommer til og jobbe og jobbe og jebbe til jeg stuper.

*Edit: Dobbelpost. Mod Vala

[Lotta]

Men uansett: Jeg vil jo ikke ta livet av han fordi om han har denne adferden. Jeg kommer til og jobbe og jobbe og jebbe til jeg stuper.

Skal det ikke være hyggelig å ha hund da? Det er vel derfor du gikk til anskaffelse av en?

Ære være deg som gidder - men... personlig mener jeg at det er alt for mange som "tvinges" til livslange redningsprosjekter fordi man tror det forventes av en, fordi "det alltid er håp", fordi "det ikke er hundens skyld", fordi det alltid "finnes et kurs", en "godbit" eller en "greie" som vil gjøre problemet til å leve med...

Veldig beklagelig, synes jeg - fordi det tar så mye av GLEDEN fra hundeholdet, dessverre...

[AnnikenK]

Til Lotta:

Vi koser oss utolig masse med han. Han er, overfor oss og familie/kjente en snill, glad og kosete belgergutt. Ekspert på og finne hender som kan klø og kose med han. Han er super å trene med. Lærevillig og førerorientert. Hadde han ikke vært det, så hadde vel saken stilt seg anderledes...

Må jo også legge til at hvis han som voksen fremdeles har disse adferdsproblemene han har i dag, vil jeg nok vurdere hundeholdet mitt. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg skal få han til en velfungerende hund. Han behøver ikke være opptatt av og hilse på andre folk, men han skal ihvertfall akseptere andre mennesker og heller trekke seg unna i situasjoner han føler seg ukomfortabel i.

Istedenfor kritikk kan man jo heller komme med råd

[Lotta]

Istedenfor kritikk kan man jo heller komme med råd

He? Jeg har overhode ikke kritisert ditt valg - jeg har heller ingen gode råd å komme med mht en hund som gjør utfall og biter etter folk på gata. Hadde det vært min hund så hadde den antagelig vært død.

[vipsen]

Laget en ny tråd av dette så slipper vi en diskusjon inni diskusjonen...

[schæferen]

Skal det ikke være hyggelig å ha hund da? Det er vel derfor du gikk til anskaffelse av en?

Ære være deg som gidder - men... personlig mener jeg at det er alt for mange som "tvinges" til livslange redningsprosjekter fordi man tror det forventes av en, fordi "det alltid er håp", fordi "det ikke er hundens skyld", fordi det alltid "finnes et kurs", en "godbit" eller en "greie" som vil gjøre problemet til å leve med...

Veldig beklagelig, synes jeg - fordi det tar så mye av GLEDEN fra hundeholdet, dessverre...

er det så vanskelig for deg å forstå at man faktisk blir knyttet og veldig glad i hundene sine og derfor ønsker å gjøre det man kan og jobbe med problemene man har med hunden fremfor å fyke til dyrlegen og avlive bikkja ån rden viser en adferd vi ikke ønsker, så skaffe seg en ny en? trådstarter spurte vel ikke akkurat om hun burde avlive eller om hun burde jobbe videre med hunden? hun spurte om råd til hvordan hun kunne jobbe med hunden. hvis trådstarter ønsker å jobbe med problemene så er det hennes valg, ikke ditt. enkelte gidder faktisk å jobbe med hunden sin og ser ikke på den som en en gjenstand man kaster hvis den ikke stiger til forventningene.

dessuten har jeg stor tro på at det faktisk er gode muligheter for at en hund som er usikker på mennesker kan bli trygg, i hvertfall tryggere med riktig trening. men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en adferdsterapaut som kan se på hunden din og gi deg et ordentlig program for hvordan du kan jobbe med problemene du har. det er fort gjort å gi feil råd over inernett, det er jo ingen her som har sett hunden din, dessuten har vel de færreste av de som svarer her noen utdannelse av noe slag. jeg syns det er flott jeg at du velger å jobbe med hunden din:-)

[akela]

Ja, slike hunder kan være de kjærligste hjemme "hos sine" - det gjør det på et vis "verdt det". På den annen side blir fallet mye større og verre når ens elskede hund biter et barn i ansiktet - har kjent noen som fikk seg en grusom oppvåkning der dessverre.

Har man raser som kan tenkes å bli usikre mot folk, som endel belgere har avhengig av linjer, så må man gå inn med full tyngde fra valpestadiet av og bare gi gode opplevelser - men faktisk GI dem disse opplevelsene, at de får grensene sine strukket.

Disse tingene vokser han ikke av seg. Usikkerhet hos en belger som ung vil neppe gå over, han kan i verste fall risikere å tørre å ta mer i - og gjøre mer enn bare å snappe hvis han oppfatter at folk "trenger seg på". Kanskje vil han bli mer vurderende, men han "har det i seg", siden det ikke virker som om han har noen negative erfaringer heller.

Du er på en måte på status quo nå, han lærer jo ikke å "finne seg i mer" eller "bli mindre usikker" på folk - du lærer ham jo heller at sammen holder dere avstand fra fremmede, og at han skal sitte når det går noen forbi, og at når han sitter da så får han godis.

Jeg tror du trenger å finne noen som kan hjelpe deg til noe mer "offensivt" enn dette - for jo lenger du venter, jo mer innarbeidet blir vanene, og jo mindre har du å gå på når du skal forandre det. Altfor mange venter altfor lenge med å gjøre noe, og selv om du gjør litt, så gjør du... ikke NOK, siden han ikke er blitt bedre. Skjønner du?

Kanskje er det bare en tulleadferd og slenging med kjeften som du unnskylder litt nå når han er ung, men hva hvis han gjør dette ved et tilfelle, så er det noen som blir redd, sint - og kanskje langer ut etter hunden din og han skambiter noen? Jeg synes slike hunder er verdt å evaluere, og se hvor kort lunta er når det gjelder å gå på og bite - og bite for å skade. Noen hunder kan faktisk virke usikre, men tåle mye, andre har lave terskler, det er det ofte vanskelig å vite selv - uten en erfaren tester. Dyktige og jordnære Terje Østlie er en av dem som kjører slike uoffisielle, men gode, mentaltester på Elverum - tilpasset brukshundraser som din, og som du bør vurdere å ta. "Tåler" ikke hunden din det, slik for eksempel testmotstandere som Turid Rugaas gjerne aktivt hevder, så tåler han heller ikke et normalt dagligliv - og de påkjenningene han utsettes for der, da får du bare en liten "rain check" på en atferd som antakelig likevel vil komme for en dag i en situasjon.

Finn god hjelp, og noen som kan gi deg hjelp som faktisk VIRKER - og ikke, som Lotta er inne på, skal ta årevis før ting bedrer seg. God trening skal gi resultater, men man skal kunne se dem - ikke år for år, men måned for måned.

Jada, en hund som er usikker på mennesker kan bli trygg... jeg vil føye til et stort KANSKJE. Men det er ikke så lett å trene en hund som glefser etter folk, til å bli trygg på folk - for hvem vil hjelpe med en slik hund? Figuranter hos hundeskolene "vet" hva de bør gjøre, derfor blir ikke situasjonene ekte - og for meg som "frivillig hjelper i parken" går grensen ved bikkjer som risikerer å bite meg. Da måtte det i så fall være med munnkurv...

Lykke til, jeg håper du finner frem til et bra sted. Det er mye rart "der ute", og mange som lover mye - men at det vil ta evig så lang tid bla bla bla. Jo mer du lærer, jo bedre er det - for læring får man så det suser av problemhunder! Så kurs og viten er bra, fordi det hjelper deg OGSÅ til å lære å jobbe med hunden - og til hva du bør skåne den for.

Og så er det noe med det å ha en form for kontroll over hunden, så du faktisk kan si "nei, nå må du høre på meg, du får ikke prøve å jage unna denne mannen på egenhånd, uansett om han ser på deg eller tar etter deg".

[Fanny]

Jag har en hund som har betett sig väldigt mycket som din. Utfall mot främmande människor, hugg i luften, små nyp och massor med ljud. Skulle inte kalla henne farlig, men skrämmande. Hon började när hon var 4 månader, var som värst vid 6 månader (kunde inte ens se en människa ute), men efter mycket träning och slit fungerar hon väldigt bra nu vid 2½ års ålder. För mig har avlivning aldrig varit ett alternativ. Hon är en trevlig hund som fungerar bra för det mesta, klarar av träning och tävling och älskar faktiskt människor egentligen (hon har bara svårt att klara av möten med främmande).

[AnnikenK]

Fanny.

Hvordan trente du med din hund for å få bort denne adferden?

Jeg har lært at jeg skal unngå møtesituasjoner i størst mulig grad og når vi treffer noen skal jeg få oppmerksomheten hans mot meg. Dette fordi det vil forsterke adferden hans hvis han får "skremme" noen.

Han begynte vel også med dette i 4-5mnd alder og ble bare verre og verre. Så avtok det en del rundt 8 mnd, men nå syns jeg han har blitt verre igjen. Ikke så ille som han var, men dog. Jeg vil jo ikke ha det sånn som dette.

[Fanny]

Fanny.

Hvordan trente du med din hund for å få bort denne adferden?

Jeg har lært at jeg skal unngå møtesituasjoner i størst mulig grad og når vi treffer noen skal jeg få oppmerksomheten hans mot meg. Dette fordi det vil forsterke adferden hans hvis han får "skremme" noen.

Han begynte vel også med dette i 4-5mnd alder og ble bare verre og verre. Så avtok det en del rundt 8 mnd, men nå syns jeg han har blitt verre igjen. Ikke så ille som han var, men dog. Jeg vil jo ikke ha det sånn som dette.

Det är fint att det faktiskt går framåt för er. Ser man att hunde gör framsteg är det ju lättare att hålla hoppet uppe än om det bara blir värre.

Jag har lite svårt att konkret säga vad det var som fick min hund att bli bättre. Jag tror på att undvika situationerna och gärna lära in ett alternativt beteende. Jag har också lagt in ett (positivt inlärt) förbudsord - innan situationen uppstår, så fort jag ser att hon låser sig med blicken på en människa. Det gjorde stor skillnad, men hade nog inte fungerat när hon var som värst.

[AnnikenK]

Takk for tips Føler vel egentlig at vi er på rett vei, men jeg mistet litt motet da han plutselig ble litt verre igjen. Da er det godt og få noen trøstens ord.

Jeg er berett på og fortsette og jobbe med dette. Kurs, trening og det som må til for å få han til en vel fungerende hund. Jeg hadde jo ambisjoner om både utstilling og konkuranser med han da vi kjøpte han. De ambisjonene er nå lagt på hylla for øyeblikket, men hvem vet. Vi fortsetter i hvertfall med trening og kurs. Avlivning er på dette stadiet ikke noe altrenativ. Han er jo bare 9 mnd og da mener jeg at det må gå ann å trene bort denne adferden. Han er jo så lettlært - både på godt og vondt

[akela]

Går du på det samme stedet med kurs, som du har gjort hele tiden? Da ville jeg kanskje spurt meg: Får jeg de riktige tipsene, når hunden ikke er blitt bedre?

Nå er han ni måneder, og i ferd med å tørre mer - pluss at han kommer i den fysiske puberteten. Da opplever mange med normalt greie hunder at de blir "verre" å håndtere, man snakker om alskens spøkelsesaldre og hva man måtte kalle det. Så det er helt etter boka at hunden din er verre igjen nå, etter å ha vist hva som ligger i ham som valp. Ting henger gjerne sammen.

Da hadde jeg vurdert å sjekke ut flere steder, for å se om jeg fikk bedre hjelp der, eller få litt andre og nye øyne på det.

Spørsmålet er ikke om du kan "trene dette bort" - du kan kanskje få vekk symptomet, som er snappingen, men selve årsaken, at han er grunnleggende utrygg på folk, vil nok forbli der hvis det kom til syne så tidlig. Da er vitsen å finne en måte som fungerer for din hund, som er en belgerhann med mer gå på enn en mindre tispe av annen rase, og som gjør at han erfarer at denne utryggheten han føler, ikke nødvendiggjør angrep. Det kan ha noe med hva du gjør, hvordan du behandler ham, hvor trygg du virker, og hvor "avslappet" du klarer å virke - og da er det alltid lurt å oppsøke noen som ser dere sammen.

[AnnikenK]

Har godt to åtte ukerskurs + et helgekurs (handlerkurs) på samme sted ja. Har god tillitt til de instuktørene som har hatt kursene. Vet at de har både lang erfaring og utdannelse, så er jeg trygg på.

Første kurset var et valpekurs, hvor denne adferden ikke kom frem. Nå har jeg akkurat avsluttet et kurs i lydighet og der har vel ikke adferdsproblemer vært et hovedtema, selv om jeg har diskutert dette mye med intruktøren og fått en del råd og veiledning.

Det som også er, er at når vi er på kurs og trening oppfører han seg helt greit. Da er han fokusert på meg og klar for og jobbe og bryr seg ikke nevneverdig om de andre ekvipasjene som vi trener sammen med. Denne "skremmeadferden" hans kommer kunne frem når vi er ute og går på tur.

Jeg vet at jeg har gjort en del ting feil tideligere, som og bli sint når han har gjort utfall, og det har jo bare negativ virkning. Jeg har også blitt uttrygg selv, men har nå lært meg og slappe av og virke trygg. Merket stor forandring på han bare ved at jeg klarte og slappe av.

Når det gjelder årsak, så har jeg en liten mistanke til hva som kan ha vært medvirkende til hans problemer. Moren hans er en totalt kontaktløs og hyper tispe. Hun var flink til og passe på valpen da de var nyfødt, men da de ble større var hun mest opptatt av og jage fugler, biler, sykler osv. Hvor stor innvirkning dette har hatt, vet jeg ikke, men det kan jo være noe der(uten at jeg skal bruke det som unskyldning)

Min plan fremover nå er og jobbe på den måte jeg har gjort, som har gitt en hvis fremgang (selv om vi har hatt et liye "flashback") en måned eller to fremover. Ser jeg ikke noen markant bedring da vil jeg kontakte en adferdskonsulent.

Min gutt SKAL bli bra -han er jo så skjønn

Tar mer en gjerne i mot råd og tips om trening/kurs/konsulenter og har du noen erfaringer og dele med meg så er jeg veldig mottagelig

[akela]

Men det er nettopp det jeg mener... lydighetsinstruktører ER ikke adferdseksperter, og i en vant setting der det bare er hundefolk som "vet å oppføre seg" og der hunden har et formål, så vil ikke det nødvendigvis synes.

Jeg tror ikke det er et "flashback" hunden din har... jeg tror det er et signal du bør ta på alvor, og ikke vente og vente med. Han er i ferd med å bli eldre, og da endrer hunder seg - tildels ganske mye. Og da kan "gammel gugge" komme opp til overflaten. Usikre hunder kan tørre mer når de begynner å nærme seg voksenalder, og da ser du tingene igjen.

Ting kan svinge med alder, og derfor er det ålreit å få noen andre - kyndige - til å se på ham. Det finnes to såkalte adferdskonsulenter, universitetsutdannede fra England; Gry Løberg (AlternatiVet) og Gry Eskeland (Jeløy). Vet jo ikke hvor du bor. Kanskje noen belgerfolk også har noen gode innspill, siden belger er litt annerledes å jobbe med fordi de er så himla raske og følsomme.

Vil nok tippe at moderen ikke har vært av det helt beste avlsmaterialet, enten det er arv eller preging, og hva oppdretter gjør - eller ikke gjør - med valpene betyr jo også en god del. Det er tøft med slike hunder, men i jo flere settinger han er grei - som i hjemmet, med andre hunder etc - jo mer kan det jo være verdt å jobbe med det, særlig når han faktisk klarer å være rolig og avslappet i flere ulike settinger - som på trening.

Men GJØR noe, og gjør noe NÅ. Jeg har også rotet ting til sjøl, og det jeg stort sett alltid har angret på er hvorfor jeg ikke oppsøkte god hjelp tidlig nok. Men så trodde jeg jo at den første hjelpen jeg fant frem til var bra da... men burde jo skjønt det, når ting absolutt ikke ble bedre, og de til slutt bare trakk på skuldrene og sa "nei, da skjønner ikke vi noe". Tror ikke de skjønte noe fra starten, for å si det sånn...

[schæferen]

enig med akela, vanlige instruktører har vanligvis ikke noe spesielt greie på problemadferd, de er utdannet til å lære opp hundeeiere til å oppdra hundene sine, ikke til å håndtere hunder med adferdsproblemer, det er utenfor deres felt..

jeg tror at hvis du virkelig vil hjelpe hunden din bør du gjøre noe nå, ikke vente og se det ann i noen måneder som du sier, problemet blir ikke bedre av seg selv og uten riktig trening blir det heller ikke bedre, men det kan bli værre og i og med at hunden nå nærmer seg en vanskelig alder vil det mest sannsynlig bli det hvis du ikke tar tak i det nå. jo tidligere du tar tak i problemet jo større er håpet for å få en velfungerende hund. jeg mener så absolutt at du bør ta kontakt med en adferdsterapaut så fort som mulig, gjerne en av de akela nevnte slik at du kan begynne å trene på riktig måte, når det går lang tid uten at hjelpen du har fått fra instruktørene hjelper så er jo det et bevis på at de faktisk ikke helt veit hva de snakker om og da er det på tide å få hjelp fra noen andre, noen som er utdannet til å trene hunder med problemer i hverdagen.

[AnnikenK]

Hmmm - en liten tankevekker der. Har vel ikke tenkt i den retning at instuktøren ikke har noen utdannelse i å trene adferdsproblemer (tror jeg). Det jeg veit er at hun har en hund med tilnærmet samme adferd som Bajas og denne hunden fungerer bra i dag. Men det er ikke en belger, men en BC og det er vel noe forskjell på gemyttet der.

Når det gjelder belgermiljø i Vestfold (Tønsberg) har jeg ikke inntrykk av at det er så stort/aktivt! Ikke er det noen lokalavdeling for NBFK her heller. Vet at det er en ganske aktiv hundeklubb her, men dit har jeg skrevet mail to ganger og fortalt om min hund uten at jeg har fått noen respons! (Kanskje de ikke vil ha en halvgal belger der ) Blir litt usikker for jeg har jo ikke lyst til og troppe opp i et godt innarbeidet og "samkjørt" miljø, med en turbo som kanskje forstyrrer for andre!

Kommer til å ta en telefon eller skrive en mail til AlternatiVet allerede i morgen. Det er jo ikke noe å vente på. Takk for tips og innspill så langt.

[Lotta]

er det så vanskelig for deg å forstå at man faktisk blir knyttet og veldig glad i hundene sine og derfor ønsker å gjøre det man kan og jobbe med problemene man har med hunden fremfor å fyke til dyrlegen og avlive bikkja ån rden viser en adferd vi ikke ønsker, så skaffe seg en ny en?

Nå kom mitt svar i en tråd om hvor grensene for avliving er - og Bølle Bajas er et stjerneeksempel på en hund JEG ikke hadde sett syn på å jobbe med. Når andre, mer dedikerte positivister eksempelvis sier at tilsvarende hunder er blitt jobbet AKTIVT med i flere år før de blir tilnærmet funksjonelle så lurer jeg både på hvordan HUNDEN har hatt det i disse årene (helt gøy kan det jo ikke være å være på "hugget" hele tiden?) - Og ikke minst så lurer jeg på hvordan eieren og dennes familie har hatt det.... Forhåpentligvis rekker ikke hunden å gjøre særlig skade før den blir "kurert"?...

Jeg mener - fordi jeg tror jeg vet litt om hva det vil si å ha en slik hund - at det er veldig mye forlangt at noen "vanlig" hundeeier skal gjennomgå det eksperimentet det er å forsøke å fixe så alvorlige problemer...

trådstarter spurte vel ikke akkurat om hun burde avlive eller om hun burde jobbe videre med hunden?

Som sagt - temaet kom opp i en tråd om hvor grensene går for å avlive problemhunder...

hun spurte om råd til hvordan hun kunne jobbe med hunden. hvis trådstarter ønsker å jobbe med problemene så er det hennes valg, ikke ditt.

Hun henvendte seg til meg og spurte hvorfor hun ikke heller fikk råd. Årsaken er at jeg ikke har noen fornuftige treningstips å gi som jeg mener er hensiktsmessige hverken for hund eller eier på sikt. Dessverre.

enkelte gidder faktisk å jobbe med hunden sin og ser ikke på den som en en gjenstand man kaster hvis den ikke stiger til forventningene.

Det er relativt stor forskjell på å ha en hund som "ikke lever opp til forventningene" - og det å beholde en hund som er slitsom og farlig for omgivelsene.

dessuten har jeg stor tro på at det faktisk er gode muligheter for at en hund som er usikker på mennesker kan bli trygg, i hvertfall tryggere med riktig trening.

Og hvor mye er det riktig å forvente at folk skal bruke av tid og ressurser for å oppnå høyst tvilsomme resultater? Jeg vet at de som lever av å "kurse" slike eiere/hunder påstår suksessen er garantert - IRL er vel saken ofte en annen?

men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en adferdsterapaut som kan se på hunden din og gi deg et ordentlig program for hvordan du kan jobbe med problemene du har. det er fort gjort å gi feil råd over inernett, det er jo ingen her som har sett hunden din,

Enig - når du er så innstilt på å redde Bajas så må du ihvertfall oppsøke eksperter. Jo før jo heller!

dessuten har vel de færreste av de som svarer her noen utdannelse av noe slag. jeg syns det er flott jeg at du velger å jobbe med hunden din:-)

Jeg håper det går bra med Bajas og at sluttresultatet blir hva du ønsker deg.

MVH/Lotta

[Fanny]

Spørsmålet er ikke om du kan "trene dette bort" - du kan kanskje få vekk symptomet, som er snappingen, men selve årsaken, at han er grunnleggende utrygg på folk, vil nok forbli der hvis det kom til syne så tidlig.

På min hund måste jag faktiskt säga att orsaken har försvunnit i takt med syndromen. Fråga bara figuranterna i sökskogen, eller barnen som kramar henne på teorikväll...

[akela]

Fanny, nå forenkler du - og det er ikke særlig konstruktivt. Det ER stor forskjell på raser, og hvilken strategier de velger for å holde de skumle unna. Noen hunder TØR rett og slett mer, selv hvor redde de er, og jeg har personlig kjent belgere som har vært redde - og endt med å bite stygt. En belger jeg kjente, levde i tre år den... og ble bare verre og verre, selv om en fra starten av ukyndig eier ble utrolig dyktig til å håndtere den. Men likevel beit den.

Du har brukt to og et halvt år på å få denne hunden trygg, etter at den var en dårlig og utrygg valp fra starten av, høres det ut - for du sier ikke noe om negative erfaringer. Det er lang tid, og jeg tror jeg fremdeles hadde vært forsiktig rundt fremmede barn ikke minst, ja. Figuranter i skogen? Hva har det med ting å gjøre? En høyt premiert brukshund, som runderte som en helt, påviste figuranter vakkert og fikk sin belønning, den gjorde utfall mot de samme folkene i bånd på treningsbanen under premieutdelingen.... så det er for meg ikke noe "bevis"..... en hund i en bestemt "rolle", som under rundering, kan være en helt annen hund i dagliglivet når den ikke jobber. Kjent faktum... dette burde da være skolelærdom? <_<

Du er sikkert en dyktig hundeinstruktør og erfaren med hund, det er ikke denne eieren, som opplever en tilsvarende bagatellisering av problemet av "sine" lokale instruktører - kanskje fordi de er vant til slike problemer? Det er uansvarlig å bagatellisere en stor hund som er så utrygg at den snapper etter mennesker av utrygghet, særlig en rase man ikke kjenner, og som har mer i seg enn egne raser.

Da sender man folk videre, det burde LANGT flere hundeinstruktører gjøre - nettopp fordi de ikke er atferdsutdannet på samme måte. Det er noe annet å trene hund i lydighet enn det er å jobbe med adferd - noe for eksempel Turid Rugaas har understreket sterkt, hun har som kjent ikke særlig lydige hunder... men kan mye om adferd.

Til Bølle Bajas;

et tips er faktisk ikke "bare" å maile - få svarer på det rundt om, ta heller og ring litt rundt. Det er en bedre måte å komme folk i tale på, og kanskje bli henvist til rette vedkommende. Hadde jeg eid en slik hund, hadde jeg vært villig til å reist et stykke for å få hjelp. Det må man iblant, iallfall når det er snakk om litt heftigere ting.

Som du ser, så "venner" folk seg litt til sine egne hunder - men du er ikke instruktøren din, hun har kanskje andre forutsetninger for å takle det/en annen livssituasjon/annet bosted (selv det kan spille noen rolle, hvor mange fremmede man eksponeres for - en hund som bodde på landet forble en mye bedre hund langt oppi årene, enn broren som bodde i byen, opplevde "sine skumle greier" ustanselig og hver dag; den rakk aldri å komme seg mellom hver gang "noe" skjedde - men gikk i konstant adrenalintopp og pådro seg for mange dårlige erfaringer). Har man problemhunder, er det lett å "glemme" hvordan det er å ha en hund man kan slappe mer av med - glemme det som faktisk ER normalen.

Håper du får god hjelp der du prøver, og ikke gi deg - det er DU som skal jobbe med hunden, og finn noen som kan hjelpe deg på en måte du er komfortabel med, selv om det kan bli noen ubehagelige "sannheter"... Lykke til med Bajas'en, håper ikke navnet ble selvoppfyllende!!

[AnnikenK]

Det virker som han prøver og leve opp til navnet sitt <_< , Men jeg er fast bestemt på at han skal bli en morsom bajas

Så må jeg jo få si at jeg ikke akkurat er uerfaren hundeeier. Har hatt Border Terriere, Rottweiler og Schæfer. Hadde jeg ikke hatt såpass "på baken" ville jeg aldri gått til anskaffelse av en belger. Men det jeg ikke har noen erfaring i er og håndtere denne type adferd som Bajas'n utviser. Derfor er jeg ganske i villrede.

Men i dag har jeg vært i kontakt med AlternatiVet, bestilt time hos dyrlegen for en helskjekk og belgergutten (det må jo til først) så da er vi i gang

[Fanny]

Fanny, nå forenkler du - og det er ikke særlig konstruktivt. Det ER stor forskjell på raser, og hvilken strategier de velger for å holde de skumle unna. Noen hunder TØR rett og slett mer, selv hvor redde de er, og jeg har personlig kjent belgere som har vært redde - og endt med å bite stygt. En belger jeg kjente, levde i tre år den... og ble bare verre og verre, selv om en fra starten av ukyndig eier ble utrolig dyktig til å håndtere den. Men likevel beit den.

Du har brukt to og et halvt år på å få denne hunden trygg, etter at den var en dårlig og utrygg valp fra starten av, høres det ut - for du sier ikke noe om negative erfaringer. Det er lang tid, og jeg tror jeg fremdeles hadde vært forsiktig rundt fremmede barn ikke minst, ja. Figuranter i skogen? Hva har det med ting å gjøre? En høyt premiert brukshund, som runderte som en helt, påviste figuranter vakkert og fikk sin belønning, den gjorde utfall mot de samme folkene i bånd på treningsbanen under premieutdelingen.... så det er for meg ikke noe "bevis"..... en hund i en bestemt "rolle", som under rundering, kan være en helt annen hund i dagliglivet når den ikke jobber. Kjent faktum... dette burde da være skolelærdom? <_<

Du er sikkert en dyktig hundeinstruktør og erfaren med hund, det er ikke denne eieren, som opplever en tilsvarende bagatellisering av problemet av "sine" lokale instruktører - kanskje fordi de er vant til slike problemer? Det er uansvarlig å bagatellisere en stor hund som er så utrygg at den snapper etter mennesker av utrygghet, særlig en rase man ikke kjenner, og som har mer i seg enn egne raser.

Da sender man folk videre, det burde LANGT flere hundeinstruktører gjøre - nettopp fordi de ikke er atferdsutdannet på samme måte. Det er noe annet å trene hund i lydighet enn det er å jobbe med adferd - noe for eksempel Turid Rugaas har understreket sterkt, hun har som kjent ikke særlig lydige hunder... men kan mye om adferd.

Nej, jag förenklar ingenting. Jag försöker bara föra in ett annat perspektiv. Jag dömer ingen som väljer att avliva en aggressiv hund, men jag vet också flera ansvarsfulla hundägare som väljer att leva och och arbeta med hundar som inte fungerar till 100% socialt. Det tycker jag också är okej. Jag tycker att det är upp till den enskilda hundägaren att avgöra, så länge man inte sätter andra människor eller djur i fara.

När jag hade det svårt med Missy var det ingenting gav mig mer hopp och trygghet än de personer i min omgivning som faktiskt bagatelliserade det hela och sa att det skulle bli okej. De som pratade om avlivning och liknande gjorde mer skada än nytta. Det är min erfarenhet och för mig är det ingen belastning att äga Missy, hon berikar mitt liv och har lärt mig oändligt mycket.

Jag är fullt medveten om att det är en stor skillnad mellan en söt border collie och en stor svart belgare, framför allt när det gäller andra människors inställning. Jag har dock varken sagt någonting om vad personen i fråga bör göra, jag har berättat om mina erfarenheter och försökt förhålla mig saklig kring det. Man måste alltid väga fördelarna mot nackdelarna, fundera över vilken skada hunden faktiskt är kapabel att göra, se vilken livssituation man har själv (har själv en "bra" situation när det gäller att äga en sådan hund - jag gör inte mycket annat än hundgrejer, har knappt några vänner som inte är hundintresserade och behöver inte utsätta min hund för saker som jag inte tycker är lämpliga).

[akela]

Skal du føre inn et annet perspektiv, og gjøre det overfor en eier som antagelig er atskillig mindre erfaren enn deg selv, som jobber med dette på heltid slik det kan virke, så bør du også for å være ansvarlig påpeke hvilken UTROLIG stor jobb og stort ansvar dette medfører - og være sikker på at dette virkelig forstås.

De som sa til deg at dette "sikkert gikk bra" kjente antagelig deg - og din innstilling. Å gi slike råd til folk man ikke kjenner til IRL, er noe helt annet. Jeg skulle tro at nettopp du ville innsett dette, så jeg må si at jeg ikke er særlig overbevist.

Skal det være ansvarlige råd, bør man ikke bare skrive at "det sikkert går bra" - da må man faktisk fortelle om hvordan det er å måtte ha totaloversikten på en hund til alle tider, og jobbe kontinuerlig med det. Var innom bloggen din, og der var det langt fra samme superpositive tonen som her - og det hører også med i bildet.

Så er det helheten med hundeholdet: Hvis eieren forventer et "normalt" hundehold, der hunden er del av hverdagslivet, så blir det ekstra krevende - kontra en som har hunden til trening og konkurranser, og som vanker nærmest kun blant hundefolk som "vet" hva de skal gjøre og som kanskje TØR å overse utbrudd eller ikke truer med politi.... noe som er litt av en utfordring og påkjenning for en eier, og som også smitter over på hund.

Folk med hunder til spesielt bruk er ofte villig til å overse endel ting, blant annet mindre trivelig adferd, så lenge hundene er gode til sitt bruk. Dere kjøpte jo til og med en nær slektning av denne hunden, så dere synes jo at det er "greit"? Men folk som vil ha en familiehund som faktisk kan leve i deres hverdag, har nok litt andre krav - og det er viktig å huske. Hundehold skal være trivelig, og ingen risikosport - heller ikke for omgivelsene.

Etter å ha sett hvor lite som skal til, og hvor fort en hund kan bite et barn, så har jeg INGEN sans for å bagatellisere slik adferd - jevnfør den andre debatten her inne. Derfor synes jeg det er flott at Bajas' mor oppsøker god hjelp hos en adferdskonsulent!

[Guest Belgerpia]

OK - jeg har sitti på hendene mine lenge jeg i denne tråden - vært så flink så synes jeg.

Jeg mener ikke å bagatellisere problemet med dette innlegget, men jeg synes kanskje ting blir blåst litt vel mye opp.

Trist å si det, men dette er ikke helt ukjent.

Har selv vært forskånet fra slikt, men kjenner jo til flere - felles er at eierne er litt forsiktig og lett synes synd på hunden når den er liten og forsterker at den er litt engstlig i forhold til folk ved å la den slippe unna og så har man gangen i det.

Jeg synes det blir tull å bruke masse penger hos veterinær for sjekke en hund som er frisk (hvilket jeg antar den er siden dette forekommer hos flere, og i motsatt fall vil bety at det er veldig mange syke belgere der ute).

Nei, jeg sier ikke at løsningen er enkel - men punkt en - slutt å vær så forsiktig med hunden, begynn å still krav som du ville gjort til f.eks. en rottweiler, vær tydelig i din tale, har du sagt til hunden at sånn er det så er det sånn uten at den skal få sjansen til å stille spørmål ved dine avgjørelser. (dvs. slutt med lokking og luring med godbit når den ikke vil noe).

I forhold til snafsning etter forbipasserende så bør du endre taktikk fra å bestikke han til å sitte, til å kreve at han skal sitte, dvs. forlange at han utfører alternativ adferd fremfor å lokke han til å gjøre det.

I så måte har du begynt riktig mener jeg - men du bør gå over til å forlange at han skal sitte å ta kontakt fremfor å stappe i han mat mens han sitter - sitt, følg med og kontakt i sittmomentet bør du trene på hjemme, masse - i en sånn grad at når du sier sitt så tar han kontakt og holder kontakten til du gir kontrabeskjed - og du kan forlange kontakt - få hjelp av instruktøren din til fremdrift her kanskje om du ikke skjønner hva jeg mener.

Å tjafse etter folk skal være "fy og svarte f.." - løsningen hans når det kommer folk skal være å sette seg å ta kontakt og det skal være hans eneste reelle alternativ.

Om hunden din noen gang kommer til å bli sosial vet jeg ikke, men jeg vet i alle fall en ting - slutt å styr med at folk skal dille seg frem til han - skal du la han hilse på folk så skal det være folk som har en naturlig måte å være på og som ikke skaper seg i forhold til bikkja - det betyr at alle lange armer med godbiter bør opphøre, alle liste seg frem og smyge seg innpå bør opphøre, og det er din jobb å holde slike folk unna hunden - her får du gå inn å si "slutt å oppføre deg snodig da får du ikke hilse" - tren heller den biten med folk som ikke fisler og som går rett bort og bare klapper på han om han tillater det.

Jo tryggere folk er rundt han jo tryggere vil han bli på folk. Usikre mennesker som skal dille gjør bare saken værre.

Sånn til slutt - har du forsøkt å ta kontakt med oppdretter for å få tips? Kanskje har vedkommede noen gode råd på veien, kan være lurt å høre med folk som har hatt belger i noen år om hvordan man løser sånne problemer.

Lykke til

[ingar]

Bajas er ikke glad i fremmede mennesker. I enkelte tillfeller har han gjort utfall mot mennesker (bak dem etter de har passert) men han biter ikke etter dem. Hvis folk prøver og ta kontakt med han eller klappe han knurrer og bjeffer han mot dem. Han kan også snappe/glefse i lufta. Hvis folk ikke bryr seg med han, så bryr ikke han seg heller.

Dette er noe jeg jobber masse med. Først og fremst prøver jeg å unngå situasjoner hvor denne uønskede adfreden kommer frem. Møter vi noen på tur, kommanderer jeg han på plass og der sitter han og blir foret med godbiter mens jeg snakker rolig til han. Vi går på kurs, fritrening og hundetreff. Jeg leser bøker, forum og alt jeg kommer over, for å finne ut hvordan jeg skal få bukt med dette problemet. For det er et stort problem, men utfra enkeltes utsagn her så er jo dette bortkastet tid??

Må også legge til at han forsvarer ingenting i huset her. Verken soveplass, mat eller leker. Hvis han får margbein, tørrfisk, griseører vil han helst være i fred, men han biter ikke.

Jeg tolker utfallene og snappingen som et utslag av usikkerhet. Vil det da ikke hjelpe at han i møte situasjoner kan sitte rolig og se at mennesker ikke er så farlig som han tror? Hvis de ikke bryr seg så er det jo helt greit. Utfra hva jeg har lest og hørt skal man også skjerme en potensiell "biter" fra situasjoner som kan fremprovesere usikkerhet. Vil han ikke etterhvert lære seg/vokse av seg denne usikkerheten. Ikke misforstå, jeg sitter ikke og venter på at han skal bli trygg på verden av seg selv. Som nevt tideligere jobber jeg masse med dette, selv om jeg ofte lurer på om jeg jobber riktig.

Men uansett: Jeg vil jo ikke ta livet av han fordi om han har denne adferden. Jeg kommer til og jobbe og jobbe og jebbe til jeg stuper.

*Edit: Dobbelpost. Mod Vala

Det kan være nyttig å se litt på bakgrunnen til at hunden kan bli slik..Mangelfull pregning..valper er individualister og noen krever mer pregning i pregningsfasen en andre gjør. Man må derfor gi hver enkel valp individuell oppfølging i valpekassen. Fryktperioden starter ved 6 mnd alder og kommer ofte fram til overflaten da. Henger sammen med pregningsfasen samt arv/gener. Frykt er en overlevelsesmekanisme hunder har med seg hele livet og kan som du erfarer bli et problem. Jo lengre det får slumre jo bedre er det.

Det virker som om du har jobbet en del med problemet og ikke merket noe bedring. Da forteller det deg at det du har gjort eller fortsatt gjør..ikke har noe effekt. Derfor bør du slutte med det. Bortkastet tid og energi å drive med ting hvor man bare stanger hodet i veggen. Jeg heller mer til Belgerpias forslag i dette tilfelle. Jeg har stor tro på å være "kul og overlegen" ovenfor hunden i slike situasjoner. Du signaliserer da at du har kontroll og unngår å gi hunden oppmersksomhet ved møtesituasjoner.

Det er vanskelig å gi konkrete råd når man ikke kjenner hunden personlig, men sånn generellt her et et treningsopplegg:

Når du går med hunden i bånd og du møter folk (legg kriteriet til rette slik at du/dere mestrer), så bare gå bestemt med en selvsikker mine og ignorere hunden. Rett før dere møter personen..snur du tvert og går tilbake der dere kom fra. Bare gå bestemt og ikke bry deg om hunden. Gå så inn en sidegate eller slikt og avslutt den økten. Sett hunden i bilen og dra hjem. Så hever vi kriteriet: Nå skal du gå i mot den møtende personen og be denne se litt vekk i det dere passerer og du er stadig være like kul og overlegen. Så hever vi kriteriet igjen: Nå skal du be personen om å se på hunden mens du passerer og overhode ikke gi hunden oppmerskomhet om den stopper litt. Da øker du heller tempoet. Neste steg. Personen skal nå se på hunden og prate til den. Du fortsetter som før. Neste trinn: Personen skal nå komme gående og hoppe litt opp og ned..danse..veive litt med armer og slikt i det du passerer med hunden...om nødvendig stadig mer kul og overlegen.

Vær obs på de gyldne øyeblikk: Det er viktig at du belønner alternativ og ønsket atferd hunden selv tilbyr deg. Derfor må du alltid ha hundens favorittgodbit eller leke klar så kan du gi den jacpott når den har hatt et gjennombrudd.

Så kan du trene på å stoppe ca. 10 meter fra personen som har hundens favorittleke/godbit og øve på la den gå i slakk line fram. Her må du igjen være kul og overlegen og om hunden drar seg fram, tverrsnur du og går tilbake til utgangspunktet. Hvor mange av de ti metrene klarer hunden å gå i slakk line og være rolig i forhold til personen som står der? Målet er å gå fram sette seg foran og få belønningen. senere skal personen hoppe, veive med armer og din hund skal allievel gå rolig fram og sitte foran. Høres vanskelig ut? neida slett ikke. Det krever bare tid, planegging og tålmodighet og der er derfor lurt å søke hjelp til slike treningeopplegg. Vanlige dressurkurs tilbyr vanligvis ikke slik målrettet trening. Ellers må jeg si at klikkertrening for de hunder som kjenner de spillereglene er suverent til denne type trening.

[akela]

Bra innlegg, Belgerpia, og jeg ser akkurat for meg hvordan man skal gå frem... fordi det er slik jeg også har lært meg å gjøre det, så jeg ser det for meg. Men det jeg fant ut av, da jeg skulle prøve å lære dette bort, var at det å trene eiere er litt vanskeligere enn å gjøre det selv med hundene deres

Derfor mener jeg at selv om JEG ville visst hvordan jeg ville håndtert hunden (tror jeg da), så er det ikke så lett å forklare det til en eier som kanskje ikke har samme type erfaring, eller legger noe annet i ordene. Jeg er alltid redd for at det bikker over mot å bli hardere, det å være kontant og bestemt UTEN å være "sint" eller høres gnagete og sint ut er ikke alltid lett å fikse på egenhånd!

Jeg lærte dette av å få andre til å se på meg og jobbe med meg, fordi jeg forsøksvis ville lykkes med hunden, jeg hadde ikke "råd" - slik folk som kanskje jobber med hundeskoler/i Forsvaret/etc - til å trene på en hund og prøve meg frem. Når du får god hjelp, som ser deg og hunden sammen, og som kan vise deg nyansene - som det å kunne si et klart "nei" men uten å bli "sint" (noe mange går i fella og gjør) og også følge opp og rose når det IKKE gjøres noe galt (noe som enda flere "glemmer" å gjøre), så er det veldig greit.