Hvor går grensen for avliving

[Voffs]

Hei

Etter å ha møtt mange ulike hunder (og mennesker) i det siste har jeg reflektert endel rundt hvor mye det er som skal til for at en eier bør avvlive hunden sin. (la oss se bort fra omplassering i utgpkt) Har fulgt interessert med på noen tråder her inne som også kommer inn på dette temaet, men etter hva jeg har sett i det siste har ingen gått direkte på avliving.

Hva mener dere? Hvis en hund biter eieren sin i hånden så det må sys, og forandledningen er at eieren ber hunden gå ned fra sofaen, er det nok for avliving? Eller hva med bare et glefs eller en markering?

Hva med en eier som er så usikker at han må forte seg til nærmeste tre og surre båndet rundt hvis man møter en annen hannhund? Eller om de som ber barn holde flere meter avstand fordi den er veldig aggressiv mot barn? Hva hvis en slik hund kom seg løs? Er det forsvarlig å eie en slik hund?

Alle spørsmål over er situasjoner jeg har opplevd eller som jeg har observert. Dere sitter sikkert på mange andre situasjoner.

Synes det hadde vært interresant med en debatt på generelt grunnlag og ikke bare ut fra egen hund.

Hilsen fra voffs

[Guest Per Olav]

Etter å ha møtt mange ulike hunder (og mennesker) i det siste har jeg reflektert endel rundt hvor mye det er som skal til for at en eier bør avvlive hunden sin.

Hundelovens Kap 6 § 18: Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a ) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b ) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c ) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

--

Per Olav

[Lotta]

Dette er et fryktelig vanskelig spørsmål som jeg mener ikke kan besvares med lovparagrafer - fordi det bare i ytterst sjeldne tilfeller blir politisaker ut av hundebitt og insidenter i de 1000 hjem...

Hvor grensen går for oss er veldig vanskelig å beskrive i et debattinnlegg, da det alltid vil være omstendigheter å ta hensyn til når slikt skjer, men etter et langt hundeliv kan jeg si at jeg er mye, mye mindre tolerant enn jeg har vært - kanskje fordi jeg er blitt klokere?

Jeg vet at det er vanskelig å gardere seg 100% mot "uhell" (som at døra blir åpnet ved et uhell og bikkja kommer seg ut), at gamle tante Klara kaster seg rundt halsen på en sliten hund som ligger og sover, at naboens 1-åring snubler mot hunden som står og spiser og vil smake på maten han og..., at man i et uoppmerksomt øyeblikk ikke har 100% koll på hunden fordi "noe annet" skjer. Derfor er det for meg alfa og omega å ha "normaltfungerende" hunder som kan leve relativt vanlige liv i en "vanlig" (he, he!) familie - samtidig som jeg unngår så godt jeg kan situasjoner som potensielt vil bli vanskelige å kontrollere for oss som er voksne i huset.

For egen del hadde jeg heller ikke giddet å bruke tid og ressurser på en voksen problemhund som biter og glefser, knurrer og hogger... Joda, det kan godt være de kan "bli bedre" - dessverre tror jeg ikke slike hunder noensinne blir helt 100% (eierne tar alltid forbehold, er på vakt og må følge ekstra med) - for meg er det ikke lenger bryet verdt, fordi jeg altså har et liv utenom "hunderiet" som har krav på trygghet...

Ja - så hvis en voksen hund her i huset hadde bitt en unge (egne eller andres), hvis den skulle komme på å knurre til folk som vil hilse på tur eller utstilling, eller enda verre, glefset, så er det godt mulig veien hadde gått til veterinæren for en siste sprøyte før du fikk sagt "kakemann", ja...

[schæferen]

hvis den skulle komme på å knurre til folk som vil hilse på tur eller utstilling, eller enda verre, glefset, så er det godt mulig veien hadde gått til veterinæren for en siste sprøyte før du fikk sagt "kakemann", ja...

mener du virkelig at hunden din er så lite verdt at hvis den knurrer til noen som vil hilse på den så er det rett til dyrlegen og avlive?

[ida]

Hundeloven var da ganske grei, den... Her har vi en hund som slett ikke er barnevennlig, eller det vil si hun er ganske uttrygg på så mye. Selvfølgelig har det vært episoder der hun har nådd fram med utfall, eller fått løpt etter en syklist eller jogger. Særlig før vi helt skjønte tegninga og fikk rota oss på kurs, var jeg litt for slepphendt (bokstavlig talt) med hvor og når jeg slapp henne. Men bortsett fra denne evinnelige "hoppe i armen og nappe" når hun ble stressa, har hun da aldri bitt! Denne nappingen, har hun jo også sluttet med, etter lang og målbevisst jobbing. Men, og det er et men.

En hund som flyr i beina på deg og hviner og småhopper på deg, mens du er ute på en liten joggetur og aner fred og ingen fare , eller prøver å nappe i pedalen på sykkelen din mens den spinner etter uansett hvor fort du sykler, er utrolig irriterende og kan ikke minst være ganske skremmende! Etter min mening skal en slik hund holdes i bånd der det er den minste sjanse for at slike episoder kan oppstå og alltid være den som viker i møte med potensielle "utfallsobjekter". Som hundeeier må du også alltid ha i bakhodet at en slik måte å vise usikkerhet på, kan resultere i et bitt og dermed umiddelbar avlivning (selvfølgelig).

Kanskje disse hundene burde få slippe like godt først som sist. Det er mulig, men når du hele tiden ser en fremgang og du jobber så mye for at hunden (og dens omgivelser) skal ha et optimalt liv, er det ikke bare bare å avlive dyret. Her skinner det kanskje igjennom at jeg snakker om egen erfaring, men etter et voksenliv med "normale" hunder, er det jammen mange kameler å svelge når man får et "problembarn" i hus!

[molly]

For meg går grensen ved bitt. Om min hund biter et menneske for å bite, er det kroken på døra. Jeg hadde aldri kunnet stole på en hund som har bitt, og da hadde hunderiet for meg blitt ulevelig.

En hund skal ha høy bitehemning ovenfor mennesker, og jeg hadde sviktet som eier om noen hadde klart å true hunden min såpass at ett bitt kan forsvares.

Når det gjelder hundeagressjon har jeg vel en litt høyere terskel... En bråkebøtte er selvfølgelig ikke ønskelig, men så lenge den er kontrollerbar kan den få leve. En hund som har ønske om å kverke enhver annen hund, har det antakelig bedre i hundehimmelen.

[Voffs]

til per-olav

lovreguleringen er jo grei den... men hva når hunden biter eieren så de blør? Man ringer jo ikke til politiet å sier at nå har hunden min bitt meg, hva synes du jeg skal gjøre. Er jeg blitt vesentlig skadet når jeg blør?

Spørsmålet blir jo om man kan stole på at hunden ikke vil skade noen andre. Uhell vil alltid skje.. de kan man ikke unngå, men man bør jo ha noen tiltak som kan forhindre skade.

Synes mange er så naive når det gjelder deres hunder... de kan jo potensielt gjøre stor skade på et barn. (voksne også) Kjenner en som har store arr i ansiktet etter å ha blitt bitt som liten. Av en hund som alle viste var aggressiv, men som ingen gjorde noe med. Rimelig bittert i ettertid.

Har dyrleger noen meldeplikt?

Hadde min (fremtidige) hund bitt meg så jeg måtte på legevakta for å sy, ville nok desverre neste tur gått til dyrlegen. Hadde ikke turt å ta sjangsen på at det kunne skjedd igjen. Jeg mener at hvis en hund biter slik at man må sy... da er det ikke uhell.

[Breeze]

Hadde min (fremtidige) hund bitt meg så jeg måtte på legevakta for å sy, ville nok desverre neste tur gått til dyrlegen. Hadde ikke turt å ta sjangsen på at det kunne skjedd igjen. Jeg mener at hvis en hund biter slik at man må sy... da er det ikke uhell.

Joda, en hund kan godt bite så det må sys, og det er fortsatt et uhell. Tenk deg situasjonen hvor du klipper klør, klipper en nerve, og hunden reagerer spontant. Eller du havner imellom to hunder som sloss, og du kan bli bitt i forbindelse med en overslagshandling. Videre har du valpebiting, skarpe tenner, valpen er fortsatt ikke helt sikker på hvor hardt den bør ta i når den "leker".

Derimot hadde hunden bitt deg som en følge av aggresjon så blir det jo en annen sak. Alt er ikke svart/hvitt heldigvis :-)

[Guest Per Olav]

til per-olav

[--]Har dyrleger noen meldeplikt?

Ikke så vidt jeg vet.

Jeg mener at hvis en hund biter slik at man må sy... da er det ikke uhell.

Etter min mening kan det være det. Det avhenger av situasjonen.

--

Per Olav

[CWL]

Jeg måtte sy flere sting da hunden min bet meg i armen. Var ute med bikkja og en løshund fløy på henne. Hunden min bet etter den andre hunden i forsvar, og jeg var så dum at jeg stakk armen i mellom i et forsøk på å skille dem. Fikk til slutt sparket den andre hunden hardt nok så den stakk, hvis ikke hadde nok både jeg og bikkja trengt å syes. Ja, jeg skulle ikke ha stukket armen i mellom, men når hunden din kjemper for livet og du er midt i situasjonen så tenker du ikke helt klart Så ting kan skje der du må sy flere sting uten at du kan klandre hunden for det.

[Margrete]

Hei

Etter å ha møtt mange ulike hunder (og mennesker) i det siste har jeg reflektert endel rundt hvor mye det er som skal til for at en eier bør avvlive hunden sin. (la oss se bort fra omplassering i utgpkt) Har fulgt interessert med på noen tråder her inne som også kommer inn på dette temaet, men etter hva jeg har sett i det siste har ingen gått direkte på avliving.

Det var ett par innlegg som var indirekte Men la oss nå prøve å holde oss saklige og holde oss til tråden, bare en liten bønn før det tar av og Vipsen får nok

Hva mener dere? Hvis en hund biter eieren sin i hånden så det må sys, og forandledningen er at eieren ber hunden gå ned fra sofaen, er det nok for avliving? Eller hva med bare et glefs eller en markering?

Bitt i hånden så jeg må på legevakten er ensbetydene med legevakt og veterinær. Her ligger legevakten ganske så nære hverandre og tro meg... bort med faenskapen. Ett glefs eller markering mot meg kan jeg tolerere. Skjer dette mot barn eller fremmede, så må jeg gå i tenkteboksen, skjer det mer enn et par ganger på kort tid, ja da er veien ikke lang dit dere vet.

Hva med en eier som er så usikker at han må forte seg til nærmeste tre og surre båndet rundt hvis man møter en annen hannhund? Eller om de som ber barn holde flere meter avstand fordi den er veldig aggressiv mot barn? Hva hvis en slik hund kom seg løs? Er det forsvarlig å eie en slik hund?

Hundeaggresivitet er en ting, dette er ting man kan klare å kontrolere. Med mindre man er 80 år med rulator og skal med død og liv eie en stor og sterk hund. Hundeaggresivitet mot andre hanner går ann å jobbe med og behøver ikke å være så mye annet enn en advarsel. Kommer den mot meg, blir redd og gjør det jeg kan for å beskytte mine hunder, men krever ikke dyret avlivet av den grunn. Klarer den å komme bort til mine og gir dem en real omgang juling, vil jeg heller ikke kreve avlivning. De var nok flere som provoserte. Blir det store bitt og stor dyrlege regning forventer jeg at eier av hunden betaler hele pakka for meg. Skjer ikke det, anmelder jeg, og krever avlivd. Fyren i parken som løper mot nærmeste tre og surrer bånden rundt, blir jeg litt engstlig for og skygger banen.

Agresiv mot barn, mener jeg er dirkete uforsvarlig. Hva med den dagen barn kommer seg bort til hunden i ett ubevoktet øyeblikk? Nei farvel til den også.

Alle spørsmål over er situasjoner jeg har opplevd eller som jeg har observert. Dere sitter sikkert på mange andre situasjoner.

Ja desverre...

Synes det hadde vært interresant med en debatt på generelt grunnlag og ikke bare ut fra egen hund.

Hilsen fra voffs

Ja jeg ber intenst!

[Lotta]

Jeg måtte sy flere sting da hunden min bet meg i armen. Var ute med bikkja og en løshund fløy på henne. Hunden min bet etter den andre hunden i forsvar, og jeg var så dum at jeg stakk armen i mellom i et forsøk på å skille dem. Fikk til slutt sparket den andre hunden hardt nok så den stakk, hvis ikke hadde nok både jeg og bikkja trengt å syes. Ja, jeg skulle ikke ha stukket armen i mellom, men når hunden din kjemper for livet og du er midt i situasjonen så tenker du ikke helt klart Så ting kan skje der du må sy flere sting uten at du kan klandre hunden for det.

He, he! Selvsagt - har funnet gubben med hue ned og beina opp på legevakten jeg etter at doktorn'n kom med en kjempedigermegagiganål til stivkrampesprøyta etter at han var "dum" nok til å prøve å skille to illsinte kamphaner, dvs "kamp"hunder, hvorav den ene var vår egen... (Ingen av hundene var menneskeaggressive, den ene kjempet for sitt liv etter å ha blitt angrepet "ut av det blå".)

Og ja - dersom en av mine hunder ikke tåler å bli hilst på av "vanlige" folk på "vanlig hyggelig måte", men reagerer med å knurre eller glefse på vedkommende helt uten grunn så ville jeg blitt ytterst bekymret og vurdert nøye om jeg turde å ha en slik hund. Såpass SKAL en hund tåle, mener jeg. (Og nei, jeg er ikke interessert i hva de mener om tilfeldig forbipasserende heller...)

[Guest Belgerpia]

Vet ikke om jeg skal svare eller ikke jeg.......

Det er jo så "inn i tiden" å skulle "redde" alle skakkjørte kjøtere og grensen for hvor langt man er villig til å la det gå er mer individuell enn noen gang. Det synes å ha blitt ett personlig nederlag å måtte gå til det skritt å avlive en hund som ikke funker. Og det finnes mange hundeeiere der ute som lister seg på tå rundt hunden av frykt for å provosere den - den er jo så grei ellers.

Jeg er imidlertid av den oppfatning at det ikke skal være risikosport å eie en hund, det skal ikke være sånn at man går på tur og ser halvgal ut fordi man konstant speider etter "farer" som kan gjøre at hunden reagerer med agressjon - enten rettet mot objektet eller eier.

Rom for uhell?

Vel - næææææææh......

Hva er ett uhell?

At en hund som Breeze skriver biter fordi man klipper feil på en klo?

I min bok er det ikke uhell - jeg vil ikke ha en hund med så lite bitehemming i mitt hus - den kan godt gi uttrykk for smerte - men den skal ikke bite meg til blods av den grunn da er den ferdig.

Det samme om en unge snubler over bikkja på stuegulvet - jovisst kan den få kaste seg opp, knurre og skvette - men den SKAL ha såpass kontroll at den SER hva det er før den vurderer hva den bør gjøre.

Det er IKKE akseptabelt at en hund biter først og spør etterpå - i alle fall ikke i mitt hus. De skal ikke bite.

Jeg kan akspetere en type bitt i affekt - og det er bitt som følge av ekstrem skade/smerte - eks. albue ut av ledd, beinbrudd, og andre traumer som bilpåkjørsel osv. - settinger hvor hunden er i en ekstremsituasjon......... jeg har selv blitt bitt til blods av en hund som fikk albuen ut av ledd - og jeg hadde ikke noe problemer med å forstå hvorfor og så heller ikke noen fare ved at hun skulle gjenta bedriften umotivert.

Jeg har definert ekstremsituasjon - la meg imidlertid tilføye at snublende barn og voksne er ikke en ekstremsituasjon. Ei heller er møte med andre hunder (hunder som hiver seg rundt å biter sin eier i frustrasjon over ikke å få angrepet annen hund).

Bitt ved uhell?

Vel - hundeslosskamper - blir man bitt fordi man stikker henda i mellom så kan jeg til en viss grad anse det som ett uhell - og man bør seriøst jobbe med hundens relasjon til andre hunder. Og som sagt - jeg skriver ekstremsituasjoner inn i uhell kategorien - settinger der hunden biter i affekt.

Men jeg har en rimelig høy terskel for hva jeg anser å være affekt ......

En hund skal ikke bite og ferdig med det - og den skal ikke bite selv om forrige eiers barn var slem med den, om fru Olsen var slem med den eller den føler seg utrygg i enkelte situasjoner osv. - den slags biting mener jeg er grunn til avlivning og ferdig med det.

[Lotta]

Vet ikke om jeg skal svare eller ikke jeg.......

Det er jo så "inn i tiden" å skulle "redde" alle skakkjørte kjøtere og grensen for hvor langt man er villig til å la det gå er mer individuell enn noen gang. Det synes å ha blitt ett personlig nederlag å måtte gå til det skritt å avlive en hund som ikke funker. Og det finnes mange hundeeiere der ute som lister seg på tå rundt hunden av frykt for å provosere den - den er jo så grei ellers.

Jeg er imidlertid av den oppfatning at det ikke skal være risikosport å eie en hund, det skal ikke være sånn at man går på tur og ser halvgal ut fordi man konstant speider etter "farer" som kan gjøre at hunden reagerer med agressjon - enten rettet mot objektet eller eier.

Rom for uhell?

Vel - næææææææh......

Hva er ett uhell?

At en hund som Breeze skriver biter fordi man klipper feil på en klo?

I min bok er det ikke uhell - jeg vil ikke ha en hund med så lite bitehemming i mitt hus - den kan godt gi uttrykk for smerte - men den skal ikke bite meg til blods av den grunn da er den ferdig.

Det samme om en unge snubler over bikkja på stuegulvet - jovisst kan den få kaste seg opp, knurre og skvette - men den SKAL ha såpass kontroll at den SER hva det er før den vurderer hva den bør gjøre.

Det er IKKE akseptabelt at en hund biter først og spør etterpå - i alle fall ikke i mitt hus. De skal ikke bite.

Jeg kan akspetere en type bitt i affekt - og det er bitt som følge av ekstrem skade/smerte - eks. albue ut av ledd, beinbrudd, og andre traumer som bilpåkjørsel osv. - settinger hvor hunden er i en ekstremsituasjon......... jeg har selv blitt bitt til blods av en hund som fikk albuen ut av ledd - og jeg hadde ikke noe problemer med å forstå hvorfor og så heller ikke noen fare ved at hun skulle gjenta bedriften umotivert.

Jeg har definert ekstremsituasjon - la meg imidlertid tilføye at snublende barn og voksne er ikke en ekstremsituasjon. Ei heller er møte med andre hunder (hunder som hiver seg rundt å biter sin eier i frustrasjon over ikke å få angrepet annen hund).

Bitt ved uhell?

Vel - hundeslosskamper - blir man bitt fordi man stikker henda i mellom så kan jeg til en viss grad anse det som ett uhell - og man bør seriøst jobbe med hundens relasjon til andre hunder. Og som sagt - jeg skriver ekstremsituasjoner inn i uhell kategorien - settinger der hunden biter i affekt.

Men jeg har en rimelig høy terskel for hva jeg anser å være affekt ......

En hund skal ikke bite og ferdig med det - og den skal ikke bite selv om forrige eiers barn var slem med den, om fru Olsen var slem med den eller den føler seg utrygg i enkelte situasjoner osv. - den slags biting mener jeg er grunn til avlivning og ferdig med det.

100% enig i ALT det ovenstående. Takk Belgerpia, veldig godt formulert.

Lotta

[Guest 2ne]

Mitt hundehold består ikke av enkeltepisoder, ikke engang når det gjelder bitt.. Hvis jeg blir bitt, vil jeg nok først og fremst se på hva som førte til bittet, før jeg avgjør hva jeg gjør videre

Når det er sagt, så bør det ikke være en overraskelse at en hund biter, når den biter. En rimelig oppegående hundeeier veit vel sånn ca hva h*n har i hus - håper jeg! Det er sjeldent at en gjennomført enkel og grei hund plutselig biter, så noen hint får man vel i forkant av en bittepisode.

Sånn i utgangspunktet har jeg nulltoleranse ovenfor bitt, normale hunder med en normal bitthemning vil ikke bite folk. I situasjoner som at man skiller hundene i en slosskamp derimot, er hundene gjerne så stressa og "not connected" at jeg er mer tilgivende. At hunden biter fordi jeg klipper en nerve - for meg er ikke DET en god nok grunn til å bite, en markering er greit, men bitt med punktert hud.. Beklager, men en sånn hund vil ofte reagere med å prøve og bite i andre settinger også - settinger som kanskje ikke er like lette å kontrollere.

En hund som biter et barn, blir ikke tilgitt - i utgangspunktet! Jeg ser bort fra episoder som folk gjerne kommer trekkende med i sånne diskusjoner, med hunder som har fått tredd blyanter i ørene eller stukket med nåler og lignende mishandling (jeg for min del pleier å lure på hvor foreldre/hundeeiere er i sånne sammenhenger, men..) For meg som har barn og hund sammen, så er det viktig at jeg veit at hunden FØRST vil prøve å gå unna, samme hva! Så er det mitt ansvar å se til at hunden FÅR den muligheten til å gå unna, og å lære de barn som omgås mine hunder å behandle de ordentlig og med respekt.

Det å ha hund skal ikke være en risikosport, så om man har en hund man stadig er redd for at skal bite, eller må tas hensyn til i alle bauger og kanter for å unngå farlige situasjoner - på sånne hunder er lista rimelig lav for mitt vedkommende. En ting er å ta hensyn til at hunder er forskjellige og har bagasje, men om hundeholdet kun består av å passe på at hunden ikke kommer i en situasjon hvor den ikke vil reagere uønsket, er så slitsomt at JEG ville avlivet helst før jeg måtte (ble det en veldig dårlig formulert setning?) Med en sånn hund vil jeg nødvendigvis ikke vente til den har bitt, men kanskje avlive før det kommer så langt..

Men så har du motsatsen, en hund som har vært enkel og grei, som det ikke har vært noe tull med (les gjerne normal hund) som plutselig biter helt ut av det blå (og husk hva jeg skreiv lenger oppe her, det er svært sjeldent at sånt kommer helt ut av det blå), vil jeg nok først og fremst tatt med til veterinæren for en helsjekk, det KAN være sykdom/smerte som er grunnen bak, og da vil jeg vel først prøve å behandle grunnen, ikke symptomet, liksom.. Men, der og kommer det an på alvoret i bittet - har hunden bitt og skadet noen ordentlig (som en hund jeg hørte om, som helt ut av det blå påførte offeret skader nok til at h*n måtte sy 24 sting), så er den død - samme hva som ligger bak.

[akela]

Slutter meg til Belgerpia med flere om dette med hunders reaksjoner. Bitehemning er en bra ting... og hunder som sakser i vei med tenna og lager hull er ingen personlig favoritt; hunder som "nøyer seg med" å bjeffe eller knurre i påkjente situasjoner kan leve lange liv uten å være i NÆRHETEN av å prøve å bite, og faktisk aktivt prøve å unngå det.

Men hele spørsmålet er vel avhengig av eier. En hund biter neppe "plutselig", dersom det ikke er sjeldne tilfeller av hjernesvulst eller alvorlige og uoppdagede smerter som fører til uventet atferd. Det kan være hunder med elendig genetisk arv og preging/sosialisering, men der ser man jo gjerne tegnene så tidlig som bare det - i form av reaksjoner på ulike ting, dersom man har littegrann innsikt i hva en normal valp skal være (trygg og tillitsfull) og hvordan en grei hundeoppdragelse bør skje (kjøpe bok, gå kurs).

Det er en lang kjede av ting som fører frem til problematferd, og det ER gjerne eiers "skyld" som ikke har tatt tak i det tidlig. Så kanskje dette med å la hundene leve lenger enn de bør henger sammen med eventuell skyldfølelse?

"Som vanlig" avhenger alt av eierens måte å takle det på. Det som kunne blitt et monster og gatas skrekk hos den ene, sleivete eieren som mener vel men som roter alt til - fordi han eller hun ikke tar høyde for ting som kan skje, og fordi hunden unnskyldes, kan fungere greit FOR OMVERDENEN i noen andres hender som er ærlig om hva de har og passer på hunden.

Hunder som "bare skremmer" er en ting, men hunder som følger opp avstandsskapende bjeffing og stoppeforsøk med å prøve å bite... det er ingen god ting. Verst av alt er hunder som er så utrygge i verden, at de reagerer mer på barn enn andre mennesker - det er farlige hunder, fordi barn gjør så mye uforutsett og er så raske og aktive, at selv svært oversiktlige eiere vil ha problemer med å holde hunden i bånd i sjakk...

Men så er spørsmålet hunden selv: En hund som "må" bo i byen, som er utrygg på alt den møter daglig, og som får en eier som er redd "alt" som skjer og går og passer på og vokter verden, der den går på et "glasstak" og er redd for å falle gjennom hvert sekund... der eier ikke har hage, men der alt "friluftsliv" må skje i bånd ute med overvåkende øye.... er det noe godt for HUNDEN selv?

[rednose & blacknose]

något som jag vill ris åt här i sverigeär

att det är inte alla gånger som man måste visa

legitimation & skriva namnteckning när ett djur tex en hund ska

avlivas. :angry2:

sist när jag avlivade min sjuka pyreneerhund förra året så

begärde ingen id handlingar om att min hund verkligen var min hund.

dåligt tycker jag !

då kan ju vem som helst avliva en annans hund hur lätt som helst.

läste ett fall på ett svenskt hund forum där en tjej fick sin hund avlivad

pga att veterinären ej kollade leg. m.m. ang. om hunden.

[Lotta]

något som jag vill ris åt här i sverigeär

att det är inte alla gånger som man måste visa

legitimation & skriva namnteckning när ett djur tex en hund ska

avlivas. :angry2:

sist när jag avlivade min sjuka pyreneerhund förra året så

begärde ingen id handlingar om att min hund verkligen var min hund.

dåligt tycker jag !

då kan ju vem som helst avliva en annans hund hur lätt som helst.

läste ett fall på ett svenskt hund forum där en tjej fick sin hund avlivad

pga att veterinären ej kollade leg. m.m. ang. om hunden.

Helt OT selvsagt - men i Norge er det ingen obligatorisk id-merking av hund, så en slik regel vil ikke ha særlig mye effekt her. Har heldigvis aldri oppfattet det som noe stort problem at folk løper rundt og avliver andres hunder heller. Tror faktisk aldri jeg har hørt at det har forekommet, faktisk - annet enn hvis eier selv ber om hjelp av venner fordi h*n ikke orker å følge hunden til veterinær selv.

Om man er ute i ulovlig ærende og vil avlive en annens hund uten å vise legitimasjon/id-merking i Sverige, så er det vel "ikke verre" enn at man kan ta den ut i skogen og skyte den, uansett?

[Guest Per Olav]

Nå har vel de fleste gitt uttrykk også for mine meninger med hensyn til dette med problematferd, biting og hvilke konsekvenser slikt kan resultere i.

Som vel de fleste er enige om henger alt sammen - arv, pregning, sosialisering og sykdommer osv er slik akela med flere skriver en kjede som i verste fall kan lede til en uakseptabel atferd.

For å ta et par konkrete eksempler som jeg kjenner til. Noen av mine bekjente har en hund av mellomstor rase som plutselig begynte å knurre og glefse rundt seg når folk kom tett innpå den. Utallige veterinærbesøk ga ingen forklaring på om det var medisinske grunner til atferden og eierne vurderte avliving. Først da hunden ble brakt inn til veterinærhøyskolen ble det konstantert en unormalitet i halsvirvlene noe som ga utslag i voldsomme smerter for hunden når den ble klappet eller strøket over halsen. Hunden ble operert og ble "som ny".

Et annet tilfelle var da en hund av samme størrelse som i forrige avsnitt hoppet opp på et for den kjent menneske. Like etter ble det oppdaget at ei tann hadde perforert huden på vedkommende og såret blødde. Bittet resulterte i infeksjon, en serie med sårensing og stivkrampesprøyter. Jeg vil betrakte dette som et hendelig uhell som ikke kvalifiserer til spesielle reaksjoner ovenfor eierne eller hunden.

Jeg vil tro at man kan finne flere eksempler på tilsvarende hendelser hvor bitt eller truende atferd ikke nødvendigvis bør resultere i avlivning.

--

Per Olav

[Lotta]

Et annet tilfelle var da en hund av samme størrelse som i forrige avsnitt hoppet opp på et for den kjent menneske. Like etter ble det oppdaget at ei tann hadde perforert huden på vedkommende og såret blødde. Bittet resulterte i infeksjon, en serie med sårensing og stivkrampesprøyter. Jeg vil betrakte dette som et hendelig uhell som ikke kvalifiserer til spesielle reaksjoner ovenfor eierne eller hunden.

Det blir da ikke "hull i huden" selv om bikkjer er uoppdragne og hopper på folk?

[rednose & blacknose]

Helt OT selvsagt - men i Norge er det ingen obligatorisk id-merking av hund, så en slik regel vil ikke ha særlig mye effekt her. Har heldigvis aldri oppfattet det som noe stort problem at folk løper rundt og avliver andres hunder heller. Tror faktisk aldri jeg har hørt at det har forekommet, faktisk - annet enn hvis eier selv ber om hjelp av venner fordi h*n ikke orker å følge hunden til veterinær selv.

Om man er ute i ulovlig ærende og vil avlive en annens hund uten å vise legitimasjon/id-merking i Sverige, så er det vel "ikke verre" enn at man kan ta den ut i skogen og skyte den, uansett?

enligt vad de veterinärer själva säger så måste man visa upp legitimation på dig själv,

& skriva under på ett avlivningspepper att det är du som äger just det djuret som ska avlivas.

förut när man skulle avliva något djur var jag tvungen att visa upp mitt legitimation som bevis på att

jag var jag & att jag var djurets ägare. men nu har det tydligen blivit sämre koll på det.

så visst kan man som du säger gå ut i skogen & skjuta djuret. för då har man ju inte gått till veterinären & visat upp djuret.

i sverige har vi lag också på att hunden oavsett ras/blandras så måste den vara id-märkt.

det är straffbart att ha en hund som inte är id-märkt efter den satta lagens år/datum.

man får en vecka på sig att id-märka den annars omhändertas hunden av polis & säljs vidare.

[Guest Per Olav]

Det blir da ikke "hull i huden" selv om bikkjer er uoppdragne og hopper på folk?

I dette tilfellet var det en arm som kolliderte med en hoppende hund.

--

Per Olav

[Lotta]

I dette tilfellet var det en arm som kolliderte med en hoppende hund.

--

Per Olav

Men det er ikke et bitt!

i sverige har vi lag också på att hunden oavsett ras/blandras så måste den vara id-märkt.

det är straffbart att ha en hund som inte är id-märkt efter den satta lagens år/datum.

man får en vecka på sig att id-märka den annars omhändertas hunden av polis & säljs vidare.

Fint. Men i NORGE er det ikke slik.

[Guest Per Olav]

Men det er ikke et bitt!

Nei, men det er en perforering av huden. I hundelovens forhistorie opererte man såvidt jeg husker med perforering av huden på barn som kvalifiserende til avliving, noe som ble endret i den endelige lovteksten.

--

Per Olav

[ingar]

Hei

Etter å ha møtt mange ulike hunder (og mennesker) i det siste har jeg reflektert endel rundt hvor mye det er som skal til for at en eier bør avvlive hunden sin. (la oss se bort fra omplassering i utgpkt) Har fulgt interessert med på noen tråder her inne som også kommer inn på dette temaet, men etter hva jeg har sett i det siste har ingen gått direkte på avliving.

Hva mener dere? Hvis en hund biter eieren sin i hånden så det må sys, og forandledningen er at eieren ber hunden gå ned fra sofaen, er det nok for avliving? Eller hva med bare et glefs eller en markering?

Hva med en eier som er så usikker at han må forte seg til nærmeste tre og surre båndet rundt hvis man møter en annen hannhund? Eller om de som ber barn holde flere meter avstand fordi den er veldig aggressiv mot barn? Hva hvis en slik hund kom seg løs? Er det forsvarlig å eie en slik hund?

Alle spørsmål over er situasjoner jeg har opplevd eller som jeg har observert. Dere sitter sikkert på mange andre situasjoner.

Synes det hadde vært interresant med en debatt på generelt grunnlag og ikke bare ut fra egen hund.

Hilsen fra voffs

Ja generellt grunnlag...Jeg syns det er vanskelig å si noe om hva folk generellt bør mene om dette fordi det blir så dønn subjektivt når det er snakk om å avlive egen hund. Men for å prøve å være generell..så tenker jeg først og fremst på hundens ve og vel. En aggresiv og utagerende hund hvis hverdag består av traumer..angst og redsel..bør kanskje få lov å komme til hundehimmelen. Når det er sagt, så får man vel også først se på alternativer for den hunden? Er det mulig å holde den borte fra ting som utløser angst og redsel uten at det i vesentlig grad forringer hundens livskvalitet? Og hvem er det som bedømmer hva som bra nok livskvalitet på hundens vegne? Hva med læring? Er det noe som kan trenes på eller bort? Å bite for å bite er et symptom på noe undeliggende galt..så generellt? Jeg vet ikke... Jeg avlivet Franklind på grunn av at han var utagerende ovenfor barn og ukjente og i min hverdag treffer jeg slike hele tiden. Å hele tiden skulle skjerme han for alt ...følte jeg at jeg ikke klarte godt nok og det gikk ut over hans hverdag og hans kvalitetstid som det så fint heter..Ikke minst ovenfor barnebarn. Det skar seg helt..