Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


shira
 Share

Recommended Posts

jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe ;) er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe :P er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Alt er vell relativt her i verden...

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Forventet levetid for de fleste raser er 12 år, så kan en legge til og trekke vekk for sykdommer og plager, kosthold og mosjon, så ser en....

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Tja...kamphund er ett nokså vidt begrep etter hvert, oksekamper og løvekamper teller kanskje ikke?

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Ingen skal vell ta fra en Boerboel dens styrke, men hurtigheten må nok måles ift andre Mastiff - typer, og ikke generelt :P

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

En hund er en hund, den vil gjerne hilse på artsfrender...Boerboelen er nok intet unntak

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Igjen...alt er relativt...den KAN ha et sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være ak der...fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Litt til Kim :P Det skal sies at Boerboelen er en raskere og smidigere mastiff en mange av de andre typene, selv om den kanskje ikke er DEN raskeste. Jeg ville kanskje ikke kalt det hundekjemping når en Boerboel er brukshund heller.. At en boerboel forsvarer seg selv og gården sin mot en løve, eller driver en okse inn i en innhegning ville jeg ikke betegnet som løvekamp og oksekamp..

Om vaktinstinket så ligger det i alle boerboelers natur, graden kan variere.. Og gjennom selektiv avl av bestemte egenskaper er boerboelen idag fri for jaktinstinkter. (eller en boerboel SKAL være det) Alt fokus er på eier og familie frem til fare truer, derfor vil ikke hunden søke vekk fra eier. En god boerboel registrerer de fremmede og ser an reaksjonen til eier.. Som oppdretter har vel kanskje du litt andre erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...