Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe ;) er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

  • 11 months later...
Skrevet
jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe :P er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Alt er vell relativt her i verden...

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Forventet levetid for de fleste raser er 12 år, så kan en legge til og trekke vekk for sykdommer og plager, kosthold og mosjon, så ser en....

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Tja...kamphund er ett nokså vidt begrep etter hvert, oksekamper og løvekamper teller kanskje ikke?

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Ingen skal vell ta fra en Boerboel dens styrke, men hurtigheten må nok måles ift andre Mastiff - typer, og ikke generelt :P

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

En hund er en hund, den vil gjerne hilse på artsfrender...Boerboelen er nok intet unntak

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Igjen...alt er relativt...den KAN ha et sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være ak der...fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

  • 1 year later...
Skrevet

Litt til Kim :P Det skal sies at Boerboelen er en raskere og smidigere mastiff en mange av de andre typene, selv om den kanskje ikke er DEN raskeste. Jeg ville kanskje ikke kalt det hundekjemping når en Boerboel er brukshund heller.. At en boerboel forsvarer seg selv og gården sin mot en løve, eller driver en okse inn i en innhegning ville jeg ikke betegnet som løvekamp og oksekamp..

Om vaktinstinket så ligger det i alle boerboelers natur, graden kan variere.. Og gjennom selektiv avl av bestemte egenskaper er boerboelen idag fri for jaktinstinkter. (eller en boerboel SKAL være det) Alt fokus er på eier og familie frem til fare truer, derfor vil ikke hunden søke vekk fra eier. En god boerboel registrerer de fremmede og ser an reaksjonen til eier.. Som oppdretter har vel kanskje du litt andre erfaringer?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...