Omplassere eller avlive?

[Calimira]

Hei.

Jeg er nytt medlem og ny leser av disse kjekke sidene. Fant dere i et ganske fortvilet forsøk på å finne en løsning for en hund som jeg har i min varetekt.

Han er en 6 år gammel kaukasisk ovcharka som er ulovlig importert som valp. Historien hans er lang og innviklet, men jeg fikk ham altså som 18 mnd gammel og hadde ham i 3 år. På den tiden bodde vi på en gård og hadde mulighet til å gi ham det livet han trengte, samtidig som vi ikke tok noen rirsko ifht fremmede. De av dere som kjenner rasen vet nok at den kan være temmelig tilbakeholden til fremmede og han er i tillegg lite sosialisert i sin barndom og derfor ingen hund som man kan ta noen sjanser med når det gjelder fremmede mennesker. Vi flyttet etterhvert og havnet et sted med mindre plass både ute og inne, naboer tett på og mindre tid til de helt lange turene. Prøvde å få det til å fungere, men så jo at vi ikke kunne gi gutten det livet han trengte.

For å korte historien ned får jeg fortelle at hans tidligere eier krevde ham tilbake, mens vi ønsket å avlive ham og til slutt ble han bare hentet ut av vår hage og tatt med til sitt tidligere hjem. Der har han det siste halvannet året bodd stort sett i en kjeller med lite tur og ingen sosialt liv. Vi hentet ham for et par uker siden fra en liten hundegarde langt inni skogen hvor han var "gjemt bort" etter å ha bitt en nabo som kom inn på hans område.

Akkurat det vi fryktet har altså skjedd og vi sitter nå med en hund som vi ikke kan tilby det han trenger for å ha et godt liv! Vi har egentlig bestemt oss for å la ham løpe på de evige jaktmarker, men så har vi denne lille stemmen av tvil; Kanskje det finnes et ansvarlig og voksent hundemenneske med lyst, tid, tålmodighet og kunnskap som kan gi denne fantastiske hunden det livet han fortjener?

Så alle råd og tips mottas med takk.

[alucinor]

Har hunden alt bitt er sjansen stor for at den biter igjen. KO er ingen lett hunderase å omplassere, så jeg ville nok vurdert meget sterkt å avlive.

[Calimira]

Ja, jeg er enig. Men mener også at årsaken til at den bet er at den som hadde ham i sin varetekt plasserte ham i en håpløs situasjon. I bånd i en hage aleine hvor naboer går rett gjennom.

Dette er en hund som man pr idag ikke kan stole på sammen med fremmede. men vi har alltid forholdt oss til det og har derfor ikke opplevd noe slikt i løpet av de årene han har bodd hos oss...

[akela]

Det er prisverdig å ønske å berge et hundeliv, men jeg tror du må lete etter særs kompetente og ansvarlige mennesker til å gi denne hunden et nytt sted å bo. Dette høres du jo ut som du godt vet

Denne hunden trenger eiere som ALDRI setter den i en situasjon hvor noe kan skje, for den har allerede vist at den velger å bite når den synes noe er vanskelig. Jeg tror du vet det meste av det som bør vites om denne hunden, du virker veldig ansvarlig - det handler om å akseptere at "sånn er denne hunden", ikke ha romantiske drømmer om å få den til å skjønne at alle mennesker egentlig er snille, men at dette er en mistenksom rase som MÅ sosialiseres supergodt tidlig - ellers er løpet kjørt.

Jeg leser innlegget ditt som en "stillingsannonse", at du leter etter noen som kan ta hånd om denne hunden.

At det finnes noen snille mennesker her som leser dette, og kunne tenke seg å gi den et hjem, det kan være. Men DU har ansvaret her - det er en voldsom oppgave å omplassere en hund som biter og vokter og som er usosialisert; det holder ikke bare å være snill dessverre, man må også kunne godt med hund og ha en ansvarsfølelse og innlevelse som gjør at man ALDRI glipper - at man aldri glemmer å lukke en dør, stenge en port, glemme at noen skal komme innom, ikke sette hunden i en situasjon på tur der den risikerer å bite (man må både være sterk nok og dyktig nok til å "forutse" mannen som kommer løpende brått rundt hjørnet og mot hunden, selv om den er i bånd), etc.

Du skriver om en "umulig" situasjon - og ja, jeg er enig med deg i at det gav hunden lite valg. Men "vanlige" hundeeiere, som ikke har vært borti aggressive eller bitende eller voktende hunder, de klarer ofte ikke å innse GRADEN av påpasselighet man må ha - det blir gjerne effektiv læring eller en hund som biter igjen.

Slike hunder er supervanskelige å omplassere, og de kyndige hundemenneskene har gjerne hund fra før av. Har møtt noen få som både har evnet og ønsket å ta slike "problembarn", men det spørs om du finner dem her inne - kanskje du kunne sjekket noe a la en hundetrenerskole, om det var noen "spesielt interesserte" der? Traff en slik elev som hadde overtatt en grusom problemhund, stor, og gitt den et bra liv. Men det var nå en voksen kar som visste hva han gikk til.

Denne hunden burde vel også bo nettopp som du sier, på en gård - øde til, samtidig som han fremdeles ikke kan gå fritt - men må ha en stor løpegård. For det ENE mennesket som kommer bort da... kan risikere mye. Og så må den ha tur - for ellers kunne den jo like gjerne forblitt der den har vært det siste halvannet året, ikke sant?

Vil du prøve å finne et alternativ, tror jeg at jeg hadde ringt mer aktivt rundt til noen kjente hundetrenere, hørt om det fantes noen i deres miljø som ønsket seg en slik utfordring, og som bodde passende til, og sjekket slike muligheter istedet. Det får du kanskje litt mer utbytte av?

Men jeg stusser litt over historien rundt denne hunden. Det må jeg si. Og den biten bør også avklares - hvem som faktisk EIER hunden, og hvem som har ansvaret for ham. Halvannet år er lenge, og var det dere som eide ham, så virker det på meg litt pussig å hente ham tilbake etter så lang tid? Det er ikke noe ålreit for en ny eventuell eier å havne midt oppi et "minefelt" om eierforhold.

[TonjeM]

Høres ut som en ordentlig surrehistorie med mye rart i bakgrunnen. Stakkars KO som ikke kan noe for at han er KO - snakker om å få utdelt dårlige kort her i livet.

Når det er sagt, avliv bisken. Han fortjener kun det beste - og døde hunder lider ikke.

En annen ting er det enorme ansvaret som følger med en slik hund. Jeg synes det høres ut som en høyrisikohund og slike bør man ikke omplassere hvis man har den minste ansvarlighets sans. Å finne snille mennesker som både har evnen, kompetansen nødvendig og muligheten til å ta vare på en slik hund - og sist men ikke minst - faktisk har lyst å påta seg et slikt foretagende - det er vel temmelig vanskelig? At man helt sikkert kan finne noen til å ta seg av hunden, tviler jeg ikke på. Verden er full av ømhjertede optimister som ønsker å "redde" en hund. Problemet er at dette er ingen triviell hund som i tillegg har en størrelse som tilsier direkte farlig hvis noe skulle skjære seg - og shit happens. Det er et uttrykk som heter at "veien til ******* er dekket av gode forsetter" (eller noe i den duren) - det er mye i det uttrykket.

[Lotta]

Hei,

Jeg har stor sans for måten du framstiller hunden, problemene den har og det enorme ansvaret en slik hund medfører - men, er det din hund å ta beslutninger om? Personlig ville jeg voktet meg vel for å omplassere eller avlive en annen manns hund - uansett hva jeg mente om eierens hundehold... Eller har jeg misforstått totalt her?

[Gjest]

Om jeg har forstått innlegget ditt rett, virker det for meg som det eneste rette å avlive hunden.

Nå vet jeg ikke riktig nok så mye om KO, men etter det du skriver virker det som en hund som virkelig

trenger eier med mye tid og kunnskap.

Ettersom hunden ikke er sosialisert fra den var valp, og er skeptisk ovenfor andre vil jeg tro det er en stor oppgave å omplassere den. Jeg vil også tro at om noe skjer, at den biter eller havner hos en eier som ikke er ansvarsfull nok vil den få det verre enn om den blir avlivet.

Men jeg håper virkelig du finner en løsning du mener er den beste!

[Calimira]

Det er prisverdig å ønske å berge et hundeliv, men jeg tror du må lete etter særs kompetente og ansvarlige mennesker til å gi denne hunden et nytt sted å bo. Dette høres du jo ut som du godt vet

Denne hunden trenger eiere som ALDRI setter den i en situasjon hvor noe kan skje, for den har allerede vist at den velger å bite når den synes noe er vanskelig. Jeg tror du vet det meste av det som bør vites om denne hunden, du virker veldig ansvarlig - det handler om å akseptere at "sånn er denne hunden", ikke ha romantiske drømmer om å få den til å skjønne at alle mennesker egentlig er snille, men at dette er en mistenksom rase som MÅ sosialiseres supergodt tidlig - ellers er løpet kjørt.

Jeg leser innlegget ditt som en "stillingsannonse", at du leter etter noen som kan ta hånd om denne hunden.

At det finnes noen snille mennesker her som leser dette, og kunne tenke seg å gi den et hjem, det kan være. Men DU har ansvaret her - det er en voldsom oppgave å omplassere en hund som biter og vokter og som er usosialisert; det holder ikke bare å være snill dessverre, man må også kunne godt med hund og ha en ansvarsfølelse og innlevelse som gjør at man ALDRI glipper - at man aldri glemmer å lukke en dør, stenge en port, glemme at noen skal komme innom, ikke sette hunden i en situasjon på tur der den risikerer å bite (man må både være sterk nok og dyktig nok til å "forutse" mannen som kommer løpende brått rundt hjørnet og mot hunden, selv om den er i bånd), etc.

Du skriver om en "umulig" situasjon - og ja, jeg er enig med deg i at det gav hunden lite valg. Men "vanlige" hundeeiere, som ikke har vært borti aggressive eller bitende eller voktende hunder, de klarer ofte ikke å innse GRADEN av påpasselighet man må ha - det blir gjerne effektiv læring eller en hund som biter igjen.

Slike hunder er supervanskelige å omplassere, og de kyndige hundemenneskene har gjerne hund fra før av. Har møtt noen få som både har evnet og ønsket å ta slike "problembarn", men det spørs om du finner dem her inne - kanskje du kunne sjekket noe a la en hundetrenerskole, om det var noen "spesielt interesserte" der? Traff en slik elev som hadde overtatt en grusom problemhund, stor, og gitt den et bra liv. Men det var nå en voksen kar som visste hva han gikk til.

Denne hunden burde vel også bo nettopp som du sier, på en gård - øde til, samtidig som han fremdeles ikke kan gå fritt - men må ha en stor løpegård. For det ENE mennesket som kommer bort da... kan risikere mye. Og så må den ha tur - for ellers kunne den jo like gjerne forblitt der den har vært det siste halvannet året, ikke sant?

Vil du prøve å finne et alternativ, tror jeg at jeg hadde ringt mer aktivt rundt til noen kjente hundetrenere, hørt om det fantes noen i deres miljø som ønsket seg en slik utfordring, og som bodde passende til, og sjekket slike muligheter istedet. Det får du kanskje litt mer utbytte av?

Men jeg stusser litt over historien rundt denne hunden. Det må jeg si. Og den biten bør også avklares - hvem som faktisk EIER hunden, og hvem som har ansvaret for ham. Halvannet år er lenge, og var det dere som eide ham, så virker det på meg litt pussig å hente ham tilbake etter så lang tid? Det er ikke noe ålreit for en ny eventuell eier å havne midt oppi et "minefelt" om eierforhold.

Tusen takk for mange gode råd og meninger(",)

Jeg har faktisk klart å bli enig med den som opprinnelige eieren om at ingen av oss kan gi gutten det han trenger og at vi derfor må avlive ham. Vi har avtalt å gå sammen til veterinæren med ham og være der til det er over...

Jeg skal prøve å kontakte noen hundeskoler og trenere og høre hva de sier og om de har noen i sin nærhet som kan tenkes å ønske å gi ham et godt liv, men ellers får vi bare sørge for å avslutte livet hans på en god måte. Er veldig enig i at en død hund ikke lider.

Det er et enormt ansvar å ha en sånn hund og til en hver tid tenke på alle muligheter for at noe skal gå galt og også konsekvensene om det gjør det. Kunne godt tenke meg KO igjen en gang, for det er fantastiske hunder! Men da fra den er valp og med mye sosialisering.

Hilsen Calimira(",)

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

[Lotta]

Tusen takk for mange gode råd og meninger(",)

Jeg har faktisk klart å bli enig med den som opprinnelige eieren om at ingen av oss kan gi gutten det han trenger og at vi derfor må avlive ham. Vi har avtalt å gå sammen til veterinæren med ham og være der til det er over...

Jeg skal prøve å kontakte noen hundeskoler og trenere og høre hva de sier og om de har noen i sin nærhet som kan tenkes å ønske å gi ham et godt liv, men ellers får vi bare sørge for å avslutte livet hans på en god måte. Er veldig enig i at en død hund ikke lider.

Det er et enormt ansvar å ha en sånn hund og til en hver tid tenke på alle muligheter for at noe skal gå galt og også konsekvensene om det gjør det. Kunne godt tenke meg KO igjen en gang, for det er fantastiske hunder! Men da fra den er valp og med mye sosialisering.

Hilsen Calimira(",)

Det er fryktelig trist å høre at avlivning blir utgangen på denne historien - men jeg er sikker på at dere har tatt det eneste rette valget både for hunden og for omgivelsene. Forhåpentligvis vil fortellingen din være en tankevekker for alle som funderer på å skaffe seg hund - om hvor viktig det er at forholdene ligger til rette for å gi den det livet den fortjener og trenger for å bli velfungerende og lykkelig.

Mange varme tanker til dere alle,

Lotta

[akela]

Ingen lett beslutning - men antagelig den eneste som det er mulig å komme til, slik det er idag. Av og til kan slike hunder ha flaks og treffe en hundekyndig en som tar dem til seg, men det er vel unntakene - og som sagt; flaks er ikke noe å regne med.

Det er mange hunder som er flotte, men som trenger solide omgivelser og en mye bedre start enn endel andre raser, som ikke har "det i seg". Det er spennende med mer eksotiske og opprinnelige raser, men dette viser jo hvor vanskelig det kan være for dem i et "tett" samfunn som vårt - der folk ikke har respekt for eiendomsgrenser, men tyter inn overalt. Da må man antagelig endre rasen, selv om det vil være omdiskutert - eller at den bare forblir for de få, med store eiendommer.

Lykke til på den tunge veien, dere kan jo også be en veterinær om å møte dere ute et sted - og gjøre det et annet sted enn på dyrlegekontoret. Det er tøft å gjøre det, men det er også tøft å ha en potensiell biter i størrelse XL. Og det er tøft å være den hunden som blir mistrodd... det er kanskje også viktig å klare å huske på, når man blir lei seg; hunder merker at man går "på nåler", de skjønner det jo ikke, de gjør ikke noe "galt", de gjør bare det genene og oppveksten har ført til.

[Minadachs]

Altså, ett dilemma rettere sagt. Om hunden ble tatt tilbake, eller "fratatt" fra dere, hvorfor hentet dere han bare ikke tilbake igjen? Sånn at han slapp å være bort gjemt? Synes dette var rart jeg da!