Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du bli?


TineSimbaNana

Recommended Posts

Er utdannet agronom. Så den drømmen er i boks :D

Men fram til vi overtar gården, så kunne jeg tenkt å jobbet på dyrebutikk, eller..ehem... på slaktehus :unsure: Tidligere kunne jeg tenkt å kjørt slaktebil eller melkebil. Men det blir for dyrt med lappen...

Og så gleder jeg meg til Februar, for da skal jeg ver fotograf på hundeutstilling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har spennende tider i møte der som ennå ikke har valgt yrkesretning :).

Jeg får noen flash-backs til den tiden jeg skulle velge hva jeg ville bli... synes å huske at veterinær var en drøm et par år - inntil jeg hadde vært med veterinæren under arbeiduka i 8. klasse - og ble kurert :D.

Jeg endte opp på det som den gangen het Norges Landbrukshøgskole - Nå UMB - og utdannet meg til Naturforvalter jeg, og jobber nå som nettopp naturforvalter hos Statens vegvesen. Meget interessant og givende, men skulle jeg valgt yrke nå, tror jeg jammen jeg hadde endt opp med noe innen web-design, reklame, fotografering eller noe sånt...

Lykke til med deres valg !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes å huske at veterinær var en drøm et par år - inntil jeg hadde vært med veterinæren under arbeiduka i 8. klasse - og ble kurert :D.

Hahaha, det er godt det er flere av oss...! :)

Er utdannet Barne-og undgdomsarbeider, og har jobbet som det i noen år men så studerer jeg akupunktur og skal gjøre det i de neste 5 årene! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i alle år ønsket og bli advokat eller dyrlege. Men i det siste frister politi yrket mye. Trur nok jeg satser på dette, og utdanner meg videre innen der som hundefører eller kriminal etterforsker. Men opptaksprøva kan bli spennende om jeg blir tatt ut når jeg søker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid siden jeg var liten, hatt lyst til å bli veterinær, men la det etterhvert bak meg. Det var så store krav, og jeg fikk også interesse for andre ting enn dyr.. Og hey, dyr skal jeg drive med i fritriden min ;)

Jeg fant ut da jeg gikk på ungdomskolen at jeg ville utdanne med til noe som hadde med barn - og ungdom å gjøre, så valgte helse - og sosialfag, og nå går jeg barn - og ungdom. Jeg trives veldig godt med det :)

Etter dette året, skal jeg ta påbygning og så studere videre til barnevernspedagog.. Har ikke bestmet meg 100% om det skal bli barnevernspedagog, men i alle fall noe som har med barn å gjøre..

Kanskje lærer, førskolelærer eller sosionom istedenfor, men tror egentlig det blir barnevernspedagog ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, jeg vil bli bonde ;) Virker jo kjempe artig :P Sikkert mye jobb da men..

Hvor har du lyst til å ta instruktør utdannelsen*??? ;)

Det er MYE jobb og LITE penger i bondeyrket, men gøy er det virkelig :)

Nå er jeg odelsjente til pappa`s gård (sauer), men tror ikke jeg kommer til å drive den selv, det er for lite fortjeneste, kommer heller til å leie den ut til en annen bonde.

Du får aldri noen ferie heller. Man kan jo leie en avløser, men med den fortjenesten så har ingen råd til det om de bare er bønder, og ikke noe annet også ved siden av.

Pappa og samboer var i september på ferie i 6 dager, det er den eneste ferien de får i år, og da var jeg avløser.

Jeg er snart ferdig utdannet markedsfører (wee endelig), deretter vil jeg jobbe i butikk (kles- eller dyrebutikk) og bygge opp erfaring, så skal jeg ta lederutdannelse, så vil jeg bli butikksjef, være det noen år, og så til slutt franchise min egen dyrebutikk ;) *puh*

Nå mangler det bare å få seg en jobb... <_< Har sendt en DEL søknader nå... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er MYE jobb og LITE penger i bondeyrket, men gøy er det virkelig :)

Nå er jeg odelsjente til pappa`s gård (sauer), men tror ikke jeg kommer til å drive den selv, det er for lite fortjeneste, kommer heller til å leie den ut til en annen bonde.

Du får aldri noen ferie heller. Man kan jo leie en avløser, men med den fortjenesten så har ingen råd til det om de bare er bønder, og ikke noe annet også ved siden av.

Pappa og samboer var i september på ferie i 6 dager, det er den eneste ferien de får i år, og da var jeg avløser.

Jeg er snart ferdig utdannet markedsfører (wee endelig), deretter vil jeg jobbe i butikk (kles- eller dyrebutikk) og bygge opp erfaring, så skal jeg ta lederutdannelse, så vil jeg bli butikksjef, være det noen år, og så til slutt franchise min egen dyrebutikk ;) *puh*

Nå mangler det bare å få seg en jobb... <_< Har sendt en DEL søknader nå... :unsure:

Jeg synes du er littegranne negativ til bondeyrket..;) Jeg kjenner flere bønder som lever godt av inntekten de får, som har flere ukers sommerferie og fri de fleste helger. De har turt å ta opp store lån og turt å satse, nå får de igjen for det. Dessuten finnes det jo smarte løsninger som samdrifter og leie av andres kvoter. Men det er klart, du må ikke være redd for å jobbe, du må ikke være redd for å bli sliten og å sette ting litt på spill.

Dessuten kan du jo se på de andre fordelene. Mange av årets dager har man fjøs morgen og kveld, og fri hele dagen. Man jobber som regel hjemmefra, får brukt kroppen, jobber med dyr og er din egen sjef. Men det anbefales å både ha agronomutdannelse og gjerne også litt økonomi i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er littegranne negativ til bondeyrket..:) Jeg kjenner flere bønder som lever godt av inntekten de får, som har flere ukers sommerferie og fri de fleste helger. De har turt å ta opp store lån og turt å satse, nå får de igjen for det. Dessuten finnes det jo smarte løsninger som samdrifter og leie av andres kvoter. Men det er klart, du må ikke være redd for å jobbe, du må ikke være redd for å bli sliten og å sette ting litt på spill.

Dessuten kan du jo se på de andre fordelene. Mange av årets dager har man fjøs morgen og kveld, og fri hele dagen. Man jobber som regel hjemmefra, får brukt kroppen, jobber med dyr og er din egen sjef. Men det anbefales å både ha agronomutdannelse og gjerne også litt økonomi i tillegg.

Nei, det er klart. Om man satser stort og samarbeider med andre kan det jo gå. Og da er det jo sikkert veldig givende. Men for et lite bruk med 100-200 sauer er det ikke så mye å tjene. Da må man i tilfelle spesialisere seg på noe. For eksempel ost eller gourmetkjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er klart. Om man satser stort og samarbeider med andre kan det jo gå. Og da er det jo sikkert veldig givende. Men for et lite bruk med 100-200 sauer er det ikke så mye å tjene. Da må man i tilfelle spesialisere seg på noe. For eksempel ost eller gourmetkjøtt.

Ja, jeg er enig i det. Og jeg har heller ingen erfaring med rene sauegårder, så der er nok du tre hakk over meg i kunnskap;) De jeg kjenner driver stort med melk og slaktegris, gjerne både melk, slaktegris og sau. Og da blir det straks annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er midt i utdannelsen for å bli barnevernpedagog, og har lyst til å jobbe i det psykiske helsevesenet eller i skoleverket. Jeg har et og et halvt år igjen ca, og neste semester skal jeg ut i praksis. Det blir fryktelig spennende og jeg grugleder meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte om en karriere innen forsvaret på ungdomskolen. Men helsemessige ting satte fort en stopper for det. Så ble det å finne alternative ting, og da havna jeg først på Økonomistudier i Halden, før de satte ned kravene på UMB på Ås (jeg hadde for lite matte til å begynne med...). Kom inn på Husdyrfag der, og hadde store drømmer om en forskerkarriere. Droppa ut av skolen for andre gang i fjor pga helse og skoletrøtthet, og havnet opp som vekter i år. :) Noe jeg trives egentlig veldig godt med. Passer meg utmerket å brumme rundt om natta sammen med hunden min, og passe på at folk har husket å låse dørene sine. ;)

Leker litt med tanken på å etterutdanne meg da. Men klarer ikke å finne ut hva jeg har lyst til. Om jeg skulle valgt totalt nytt nå, uten tanke på karakterer og slikt, så trur jeg at det hadde blitt noe med foto og/eller webdesign. Naturfotograf må være det ultimate drømmeyrket egentlig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig i det. Og jeg har heller ingen erfaring med rene sauegårder, så der er nok du tre hakk over meg i kunnskap;) De jeg kjenner driver stort med melk og slaktegris, gjerne både melk, slaktegris og sau. Og da blir det straks annerledes.

Klart jeg kunne jo begynt med melkekuer, de er jo mer lønnsomme, men da måtte jeg nok ha bygget kraftig på fjøset ja... ;)

Dessuten er jeg litt redd for kuer, store skumle dyr :)

Men desverre er sauenæringen i Norge omtrent som dette: http://www.miljojournalen.no/cgi-bin/natur...imaker?id=14928

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...