Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok en "monsterhund"


MarieR

Recommended Posts

Belgerpia, journalister flest ER vel ikke synske - og å tro at de lar være å skrive om hundebitt som ikke involverer "farlige raser" er relativt naivt; det er vel heller at ingen faktisk tipser dem om det! Slike tipstelefoner har jo enhver avis, det starter ofte i lokalpressen før det plukkes opp av en av de store avisene som når hele landet. Og er det ingen som ringer noen for å tipse, så er det vel ingen utover lokalmiljøet som vet om saken heller. Kanskje er det "bedre" saker den dagen for riksavisene, som gjør at de den ene dagen velger å skrive - den andre dagen ikke å omtale det.

Og er det ingen som anmelder en sak, blir det heller ikke noe som nevnes når avisene ringer lensmann/politikammer, noe som gjerne er den andre kilden til slike saker. Ordnes ting "innen familien", så er det ingen som hører noe om det utenfor gjerne. Og siden man gjerne vil ha et bilde til saken, at noen "stiller opp", så er man avhengig av det også - et bilde av rasende mor, bitt barn el.l. Tilhørte hunden bestemor, og alle ble lei seg over alt som skjedde og konsekvensene ble tatt, så stiller man kanskje heller ikke opp for noen fotograf... for å henge ut egen slekt, hvis hunden allerede er avlivet for eksempel.

Såpass enkelt er det, så å tro på noen "konspirasjonsteorier" i så måte... det tror jeg er hinsides.

Dette var vel en beskrivelse som stemmer godt overens med hvordan jeg opplever mediehverdagen. Det har veldig mye å gjøre med hva det blir tipset om, og hvem som er villige til å stå fram som kilder. Politiet er jo som oftest primærkilden i slike saker, enten man ringer dem på bakgrunn av tips, eller som en del av daglige sjekkerunder. Dere skal vite at det er mange "filtre" en sak/historie skal gjennom før den når leseren, og det er ikke å komme fra at nyanser og forklarende bakgrunnsinformasjon kan gå tapt. Kanskje er det politiet som bommer i sine beskrivelser?

At journalister bevisst utelatere relevante fakta - omtrent som metode for å bedrive kampanjejournalistikk mot for eksempel enkelte hunderaser, er en beskrivelse jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. At man det daglige deadlinejaget lager kjappe saker som kan basere seg på for FÅ kilder, er en annen diskusjon...

Det jeg imidlertid er enig med "mediekritikerne" i, er at man i mediene strør alt for lett om seg med "signalord" som f.eks. "Kamphund". Det brukes selvfølgelig fordi det pirrer, men også fordi hundekunnskapen blant norges alle allroundjournalister ikke er god nok. Det er forsåvidt ikke noe eksklusivt "hundeproblem", det handler om generelt språklig presisjonsnivå, noe man innen yrket er klar over er et problem.

Når er det vel ingen konspirasjonsteorier ute og går, men aviser ØNSKER jo faktisk å tjene penger og enkelte historier selger jo bedre enn andre. Hvorfor ellers har de så ofte(særlig dagblad, som ironisk nok har mange interressante politiske kommentarer) SEX på forsiden. Neppe fordi det er viktig. På samme måte kan ordene KAMPHUND og PITBULL og etthvert også nå ROTTWÈILER fange oppmerksomheten til en potensiell aviskjøper.

Se kommentaren over. Du har et poeng, men samtidig synes jeg diskusjonen starter i litt feil ende? Man kan jo få inntrykk av at dere mener avisene skulle skrevet om flere hundebittepisoder? Få med alle goldenene også, så er vi fornøyd, liksom?

Jeg skjønner at det kan føles urettferdig, men hovedproblemet er og blir vel at det faktisk finnes noe å skrive om på området, uansett hvilken rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den logiske fortsettelsen er selvsagt at "media" burde kalt mormors mannevonde og rabiate dachs for "rottweiler"... men det gjorde de da vitterlig ikke...

Det logiske fortsettelsen er at mormors dachs x rottweiler kalles rottweiler. En Schaefer x labrador kalles schaefer. En amstaff x rottweiler kalles amstaff. Men havnet mormors mannevonde og rabiate dachs i media i det hele tatt da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det logiske fortsettelsen er at mormors dachs x rottweiler kalles rottweiler. En Schaefer x labrador kalles schaefer. En amstaff x rottweiler kalles amstaff.

Ja, og? Eller mener rasebetegnelsen bare skal kunne brukes når hunden har godkjente registreringspapirer?

Men havnet mormors mannevonde og rabiate dachs i media i det hele tatt da??

Nei, men det kan vi da sørge for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Enda har jeg ikke møtt på noen Rottweilere med relativt godt gemytt. Eierne har heller ikke vært så gode da men :)

Vel, se og hørs betegnelse på monsterhunder varierer vel fryktelig..I dagens se og hør så var visst en Irsk ulvehnd monsterhund, fordi den veide 85kg og var større enn eieren sin når den sto på to.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og? Eller mener rasebetegnelsen bare skal kunne brukes når hunden har godkjente registreringspapirer?

Ja det blir vel ikke kun riktig å kalle en rottis x schaefer for rottweiler, man tenker da i utgangspunktet denne er renraset. Blandingshund hadde vel vært mest riktig? Eller mener du at rottweilergenet var det aktive i denne hunden og at det var derfor den bet?

Nei, men det kan vi da sørge for?

Flott da kan du sende en link fra lokalavisen som dekker denne saken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se... blodtørstige dachser...

Da har vi dette oppslaget, riktignok "bare" et leserbrev i Dagsavisen ifjor sommer - om en løs dachs som jager en katt som eier/leserbrevforfatter hadde med i bånd i Frognerparken, den jages og ender med å dø etter å ha blitt jaget ut i vannet, og etter kostbar dyrlegehjelp:

"En skrekkslagen katt setter av gårde i fullt firsprang ned mot elven, men drapsmaskinen følger hakk i hæl.

I mellomtiden har mannen bak drapsmaskinen innfunnet seg på åstedet. Ute av stand til å kontrollere de kreftene han har ansvar for, blir han nødt til å fiske en morderisk hund opp fra elven."

Kanskje dette burde fått et stort oppslag i VG, men det hadde muligens vært et bedre oppslag om det ikke "bare" hadde dreid seg om hund og katt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir vel ikke kun riktig å kalle en rottis x schaefer for rottweiler, man tenker da i utgangspunktet denne er renraset. Blandingshund hadde vel vært mest riktig? Eller mener du at rottweilergenet var det aktive i denne hunden og at det var derfor den bet?

Jeg mener det er for mye forlangt at hver enda journalist og legmann i landet skal vite hva enhver rase/blanding/stamme er til enhver tid. Kanskje "schæfer-delen" i denne blandingen egentlig er 50/50 rottweiler i utgangspunktet...? Faktum er at det ikke spiller noen stor rolle hverken for den som blir bitt, media eller almennheten...

Flott da kan du sende en link fra lokalavisen som dekker denne saken. :)

Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er for mye forlangt at hver enda journalist og legmann i landet skal vite hva enhver rase/blanding/stamme er til enhver tid. Kanskje "schæfer-delen" i denne blandingen egentlig er 50/50 rottweiler i utgangspunktet...? Faktum er at det ikke spiller noen stor rolle hverken for den som blir bitt, media eller almennheten...

Så fint at du synes media kan pynte på historier for å gjøre dem mer interressante.

Hvorfor det?

Ja, da kunne vi jo også sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du synes media kan pynte på historier for å gjøre dem mer interressante.

Det handler om å stikke finger'n i jorda og innse at for folk flest så er "renrasethet"/stambøker et særs uinteressant fenomen og at det er hundetypen som er interessant. Om min hund f eks blir knøvla av en amstaff/pitbull så er det meg jo revnende likegyldig at bare en av avartene/variantene kunne registreres hos Norsk Kennel Klub...

Ja, da kunne vi jo også sett det.

Sett hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER en viss forskjell på en blanding av for eksempel rottweiler og amstaff og for eksempel en blanding av to av setterrasene for eksempel, i forhold til egenskaper som nedarves. Derfor ER det interessant hva slags blanding det er, men joda, det OGSÅ et poeng å få det korrekt - det er så.

Men som sagt.... det er nå hundene som biter, og ikke avisjournalistene. Sist jeg snakket med en, var de forøvrig IKKE betalt i smug for kun å skrive negative ting om visse hunderaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det at oppdrettere selger til ungdommer for redusert pris, plager meg enormt. Det er så utrolig, ja hva skal man si, helt totalt uønsket, vi snakker om rottweilere her, og jeg har god erfaring av de, de er utrolig snille med den rette eieren, men ungdom, tja, fleste ungdoms gutter som kjøper de, altså, konklusjon, da er hunden dømt til å måtte bite.."

Vel de er ikke nødvendigvis dømt til å bite, men det er vel ikke det beste å selge de til unge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp vært og avlivet en "monsterhund" av rasen Rottweiler. Hannhund som bet uprovosert. Eieren turte ikke selv ta den med til veterinær, så jeg gjorde det selv for denne.

Hunden kommer fra en av landets mest brukte hannhunder som dessverre ikke har gitt det beste motet til rasen. Men hva rolle spillr vel det? hunden er pen, premiert og godkjent FA - da er det bare å bruke den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om å stikke finger'n i jorda og innse at for folk flest så er "renrasethet"/stambøker et særs uinteressant fenomen og at det er hundetypen som er interessant. Om min hund f eks blir knøvla av en amstaff/pitbull så er det meg jo revnende likegyldig at bare en av avartene/variantene kunne registreres hos Norsk Kennel Klub...

Det bør faktisk stilles krav til media om at de prøver å fremstille historier så korrekt som mulig og helst belyse dette fra flere hold. Dette gjelder ikke bare hunder, men generelt. Tilhører schaefer og rottis samme hundetype?? Hva slags type er så dette i såfall den tyske eller bjeffete? Ikke bare ble den nevnte rottis/schaeferen en rottweiler, men også en rottweiler på 70kg. Men for all det er jo bare å stikke fingen i jorda og innse at hos det norske er det metriske systemet et uinteressant fenomen.

Sett hva?

Sett den dachsen til mormor(og de åtte ungene??) som bet Morten minstemann i avisen. Dette kunne du jo fikse skrev du. Jeg vil se Anne Cat fortelle om når ovnsrøret plutselig klikket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt seint å se hva slags adferd man hadde på hundene sine, men dette burde kanskje vekke ettertanke? Sånn apropos nedarvede egenskaper, som Alucinor var inne på tidligere? Jeg mener, om en hund faktisk består tester, men er en jævel i hverdagen og gir dårlig avkom, så forventer jeg faktisk en såpass seriøsitet at den tas ut av avl. Men så er det noe med eiere da... er de redde for hunden sin, var de riktig eier i utgangspunktet?

Hentet fra sidene til Dansk Kennel Klub, og legg merke til hvordan Danmarks storavis lar en hundeekspert komme til orde og forklare - SELV OM de skriver om rottweilerne...

DR.Nyheder

25. december 2005 23:38

En kennelejer har skudt 18 rottweilere, som er i lige blodlinje med to dræberhunde, der i onsdags skambed hans syvårige stedsøn. Det skriver B.T.

Vagthavende på Slagelse Politigård bekræfter, at kennelejeren anmodede om at få en betjent ud til sin kennel, efter at han havde aflivet hundene.

- Han har skudt de 18 rottweilere med en boltpistol. De er gravet ned på en mødding sammen med de to hunde, der overfaldt drengen, siger vicepolitikommissær Palle Knudsen og tilføjer:

- Aflivningen er sket efter samråd med en dyrlæge og helt lovligt.

Den syvårig dreng blev nærmest skalperet og maltrakteret over det meste af kroppen, da de to rottweilere overfaldt drengen.

7-årig dreng overfaldet af familiens hunde

Onsdag blev en 7-årig dreng iflg. oplysninger i pressen overfaldet voldsomt af 2 hunde på familiens kennel i Slagelse-området. Kennelen er udelukket af Dansk Kennel Klub, fordi ejeren ikke overholdt de pålæg om antallet af hunde og måden at holde hundene på, som DKK har givet.

Drengen er indlagt på Odense Universitetshospital med brud og bidskader over det meste af kroppen.

Nedenfor gengives oplysningerne fra TV2 Øst om sagsforløbet samt en faglig gennem-gang af baggrunden for hundenes adfærd, bragt i B.T.

Vi henviser desuden til DKK’s råd om børn og hunde.

Faglig kommentar fra BT:

Vild leg kan ende i angreb

”Hunden nedstammer fra ulven og i hundens dybe instinkt ligger et rovdyr som på trods af, at Rottweileren er en rigtig god hund, hvis adfærd er ændret radikalt, så kan vild leg ende i angreb og en tragedie som den i

Slagelse indtræffer,” siger hundepsykolog Lone Greva

Alt yder på at de to rottweilere har mistolket drengens leg og ved et uheld er den ene kommet til at bide drengen i hånden: ”Al leg er med til at forøge hundens indhold af hormoner, adrenalin og kortisol, alt efter hvor vild legen er, så svækker det hundens indlæring, koncentration og hukommelse. Hundens krop opruster, og hvis man pludselig

går fra vild leg til flugt, råben og skrigen, vækkes en afsmittede adfærd, når den ene hund går til angreb, så angriber den anden også, siger Lone Greva og tilføjer:

”Hvis de to hunde opholder sig meget i bokse, har de uvilkårligt et højt stress niveau, så der skal der ikke meget til før en hund mistolker legen og tror den skal angribe. Det må være hæsligt for en far at opleve, at hans hunde angriber. At det i første omgang lykkes at få den ene hund væk, og den så bryder ud og angriber igen, skyldes den råben og skrigen der fortsætter omkring det kvæstede barn. Det skærper hundens sanser. Det kaldes allelometisk adfærd, afsmittende adfærd, fordi den mistolker det der sker.”

Sagsforløb fra TV2 Øst:

En syv-årig dreng fra Fårdrup ved Slagelse blev onsdag alvor-ligt skamferet, efter at to af hans stedfars rottweilere gik amok og angreb den sagesløse lille dreng, skriver B.T. i dag.De to rottweileres voldsomme overfald kom som et lyn fra en klar himmel, mens drengen sammen med sin stedfar, der har en kennel, var ude for at lufte hundene ved middagstid. Alt var ellers fryd og gammen mellem hundene og stedfar og -søn, men fradet ene øjeblik til det andet blev leg pludselig til blodig alvor, da den ene hund ved et uheld bed drengen i hånden.Han reagerede ved at skrige op, og det opfattede begge rott-weilere som en trussel mod dem, og de angreb på brøkdele af et sekund. Stedfaderen kastede sig imellem i forsøget på at redde barnet, men han kunne ikke få de stærkt ophidsede hunde til at falde til ro, skriver bladet. Da politiet nåede frem, var det lykkedes at indfange den ene hund, mens den anden stadig var ude af kontrol. Derfor trak betjentene tjenestepistolen og skød den. Da det senere lykke-des den anden hund at slippe ud igen, blev også den skudt af politiet, skriver B.T.Drengen blev efter overfaldet overført direkte til operationsbor-det på Odense Universitetshospital, hvor lægerne kunne kon-statere, at han foruden adskillige knoglebrud havde mistet det meste af hovedbunden - et område på 12-13 cm i diameter. Efter flere timer på operationsbordet kunne lægerne onsdag aften erklære drengen uden for livsfare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, for en sterk historie Akela her referer til... Og for en opplevelse for både stefar og sønn.

Men allikevel så utrolig bra artikkel. Her har virkelig norske aviser noe å lære. Denne artikkelen forteller den grusomme historien, samtidig som den uten å hetse opp noe hverken rundt rase eller hundehold, forklarer på en super måte hvordan hunder fungerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer nyanserte i sine skriblerier enn hva norsk presse er.

Jeg synes også det er beundringsverdi av oppdretteren å avlive 18 hunder som har samme blodslinjer som disse to som angrep gutten. Da får man jo fjernet det onde blodet, for det er ikke til å skyve under en stol at det avles veldig mye dårlige Rottweilere om dagen. Selv om de har fått rødt på utstilling og har en godkjent FA så er det mange hunder med store adferdsproblemer, hundeagressjon og hunder som er potensiale bitere.

Avlivde nylig en hund etter en av Norges mest brukte avlshunder. Denne hunden har gitt bra avkom hva gjelder eksteriør, men avkommene har lite mot og stor byttedrift og forsvarsdrift, noe som ikke alltid passer så godt overens og som fort kan få hunden til å "tippe" over.

Det er dessverre mange oppdrettere som avler på det eksteriøre fremfor å se på mentaliteten. Dette fører til mye sykdom (ja, det finnes mer enn HD og AA), stress og nervøsitet. Man kan jo bare se på rasens utvikling de siste årene, fra den gang rasen skulle være reservert ovenfor fremmede - da var bittstatestikken på rasen lav, til de ble avlet for å bli en tøffere Labrador og allemannseie. Dette har ført til økt bittstatestikk.

Det er nemlig slik at når man forandrer hunders standard går det ut over noe. Og hos Rottweileren har det gått ut over det stødige tempramentet rasen en gang hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...