Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeterhunder-avl


Marthe

Recommended Posts

Som kanskje noen har fått med seg så har jeg en hannhund på 6 år. Han er en veldig stor og kraftig, i forhold til det som er normalt. Det er flere som driver med gjeterhunder som mener jeg bør bruke han i avl. Dette er pga at han har et sterkt gjeterinstinkt, enorm motor, og et kraftig og pent utsende.

Jeg har hele tiden tenkt at bønder bryr seg nå vel ikke om utsende på hundene, men det gjorde hvis disse... Jeg hadde egentlig tenkt å kastrere han, for det blir litt travelt med 2 tisper og en hannhund under løpetid. Det måtte jeg ikke gjøre mente de jeg snakket med.

Jeg kommer ikke til å få noe gjeterhund prøve på han, for han er brukt på kyr og er for hard på sau.

Hva mener dere? :D

Jeg har ikke satt meg inn i avl på bc. Er heller ikke så veldig interessert i det. Så jeg står blank på dette området ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag skulle aldrig använda en vallhund i avel som inte var meriterad på vallhundsprov? Kan du inte gå prov på nöt (kor)? Det finns i alla fall i Sverige.

Jag tycker att "stark vallinstinkt, stor motor och snyggt utseende" stämmer in på de allra flesta border collies jag känner. Vilka egenskaper i vallningen har din hund rent specifikt, som skulle vara något att tillföra till rasen? Varför är det en fördel att han är större och kraftigare än det som är normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Fanny sier, kan du ikke gå en prøve på storfe? Da vil han iallefall også bli mer attraktiv for eventuelle tispeeiere og valpekjøpere, mange i norge som bruker hundene på kyr. Jeg ville nok ikke kjøpt Border Collie valp etter foreldre uten prøve, eller brukt hannen min om han ikke har prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så betyr en gjeterhundprøve ikke så mye for meg. Det finnes nok av "udugelige" bikkjer som har den prøva, og som ikke på langt nær er gode nok til å avles på.

Det som ikke er så positivt for meg er at du sier hunden er så sterk at den er for sterk for sau. Det finnes jo noen sånne hunder, men de norske sauene tåler ganske mye. Det optimale er jo en sterk hund som ikke skremmer sauene, og det er mer denne egenskapen som i allefall jeg personlig foretrekker. Men det er som fler skriver her veldig mange ting som bør stemme med en gjeterhund før den brukes i avl. Hva er naturlig i hunden? Hvordan flanker den? Utganger, skremmer den sauene osv. osv. Så er kunsten å finne en tispe som matcher, enten man avler for å prøve å utjevne svakheter eller fremheve egenskaper(helst begge deler).

Det tar mange år for å bli en flink oppdretter, og det gjelder nok ikke minst Border Collie.

Hva slags linjer er det på hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har lyst å avle på donny.

Grunnen til at jeg vil det er at han er bra på sau, bra stamtavle, bra i agility osv...

Men har fått endel komentarer på hvor stygg han er... egentli er han bare lik sin bestefar Sweep.

Men til topicen: Tror det varierer på bøndene jeg... mange vil ha smånette hunderog andre vil ha store

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så betyr en gjeterhundprøve ikke så mye for meg. Det finnes nok av "udugelige" bikkjer som har den prøva, og som ikke på langt nær er gode nok til å avles på.

Självklart är det så! Men för mig är det nog i alla fall ett minimum att hunden är startad på prov. Det är inte ett bevis på att hunden är bra avelsmaterial, men det finns i alla fall något dokumenterat. För mig som är svensk, är det en självklarhet att bara hundar med godkänt vallhundsprov går i avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Självklart är det så! Men för mig är det nog i alla fall ett minimum att hunden är startad på prov. Det är inte ett bevis på att hunden är bra avelsmaterial, men det finns i alla fall något dokumenterat. För mig som är svensk, är det en självklarhet att bara hundar med godkänt vallhundsprov går i avel.

Er enig i det du sier, at det bør være et minstkrav når man ikke kjenner noen av foreldrene. Men hva hvis du en dag så valper etter en fantastisk hannhund eller tispe, som hadde alt du ser etter i en hund, så hadde du ikke kjøpt fordi den ikke har gjeterhundprøve?

Men for å vri på det igjen. Ja til kun registrering av valper etter godkjente foreldre, men det skjer nok ikke, er mye penger i registrering for nkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i det du sier, at det bør være et minstkrav når man ikke kjenner noen av foreldrene. Men hva hvis du en dag så valper etter en fantastisk hannhund eller tispe, som hadde alt du ser etter i en hund, så hadde du ikke kjøpt fordi den ikke har gjeterhundprøve?

Men for å vri på det igjen. Ja til kun registrering av valper etter godkjente foreldre, men det skjer nok ikke, er mye penger i registrering for nkk.

Ja, jeg er på en måte enig der og. Jeg kjenner en hund som er en fantastisk dyktig gjeterhund i praktisk arbeid, både på sau og storfe, men han har ikke gjeterprøve. Allikevel, om jeg fikk vite at han skulle brukes på et kull, og jeg likte tispa, begge var friske o.l., så ville jeg nok vurdert det iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...