Gå til innhold
Hundesonen.no

Donny er deprimert


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

han er ikke seg selv, eneste jeg kan si det ligner på er depresjon(har vert gjennom det selv)

han spiser ikke. bare ligger å ser utover stua, han er ikke syk ellers.

Hvordan skal jeg gå fram med dette?

Skrevet

han er ikke seg selv, eneste jeg kan si det ligner på er depresjon(har vert gjennom det selv)

han spiser ikke. bare ligger å ser utover stua, han er ikke syk ellers.

Hvordan skal jeg gå fram med dette?

Ut og i aktivitet! Savner vel gjerne Doffen litt?

Skrevet

Prøv å gjøre gøye ting med han? Gi han ekstra oppmerksomhet, tren på det han liker. Hvis han savner Doffen, så hjelper det kanskje å la han leke med noen andre hunder? En søt tispe klarer kanskje å få han på bedre tanker? ;) Leste forresten et sted at hunder kan bli deprimerte når de mister noen de er glad i/har sterk tilknytning til. Man skulle gi de tid til å "bearbeide", gi de lov å "sørge". (Er ikke sikker på hva jeg mener om dette, det er jo dyr, men på den andre siden så vet vi jo ikke hva som egentlig foregår inni hodene deres..) Men det skader vel ikke å gjøre ting han liker uansett. Leke, løpe, trene gøye ting.. ;) Eller hva med å gå tur med en løpetispe? Fører kanskje til mer stress og frustrasjon, ikke vet jeg. Men han glemmer vel sikkert Doffen en liten stund.

Uansett er å få ham i/holde han i aktivitet et godt forslag. Endorfiner frigjøres da, og det er stresshormoner, men også kroppens naturlige lykkepille. For msk med depresjon, anbefaler de å bli mer fysisk aktiv i alle fall.

Skrevet

Prøv å gjøre gøye ting med han? Gi han ekstra oppmerksomhet, tren på det han liker. Hvis han savner Doffen, så hjelper det kanskje å la han leke med noen andre hunder? En søt tispe klarer kanskje å få han på bedre tanker? ;) Leste forresten et sted at hunder kan bli deprimerte når de mister noen de er glad i/har sterk tilknytning til. Man skulle gi de tid til å "bearbeide", gi de lov å "sørge". (Er ikke sikker på hva jeg mener om dette, det er jo dyr, men på den andre siden så vet vi jo ikke hva som egentlig foregår inni hodene deres..) Men det skader vel ikke å gjøre ting han liker uansett. Leke, løpe, trene gøye ting.. ;) Eller hva med å gå tur med en løpetispe? Fører kanskje til mer stress og frustrasjon, ikke vet jeg. Men han glemmer vel sikkert Doffen en liten stund.

Uansett er å få ham i/holde han i aktivitet et godt forslag. Endorfiner frigjøres da, og det er stresshormoner, men også kroppens naturlige lykkepille. For msk med depresjon, anbefaler de å bli mer fysisk aktiv i alle fall.

dett med å gå tur med en tisp er lurt, med eller uten løptid da donny ikke bryr seg om løpetid ;)

skal kanskje en tur å leke med pappa sin GD tispe idag.

nå har vi vert ute å lekt å trent litt på favuoritt tingen hans, snurre rundt, han blir helt gal snurrer så fort rundt at han detter

Skrevet

Buff var sånn for 1,5 år siden... Etter brudd med meg og typen osv osv. Hu var nesten umulig å få kontakt med, diltet etter meg uansett hvor jeg var, gelfset etter meg en gang på tur osv. Men jeg dro henne ut av det med å gå på turer, leke masse og gi veldig mye positiv oppmerksomhet,og hu kom seg opp igjen hun. Sammen med bruk av sånn lukt greie som jeg ikke husker hva heter akkurat nå. Sånn stikk kontakt ting.

Skrevet

Buff var sånn for 1,5 år siden... Etter brudd med meg og typen osv osv. Hu var nesten umulig å få kontakt med, diltet etter meg uansett hvor jeg var, gelfset etter meg en gang på tur osv. Men jeg dro henne ut av det med å gå på turer, leke masse og gi veldig mye positiv oppmerksomhet,og hu kom seg opp igjen hun. Sammen med bruk av sånn lukt greie som jeg ikke husker hva heter akkurat nå. Sånn stikk kontakt ting.

DAP;)

Skrevet

Huff, han må virkelig savne den andre hunden...

den gamle cockeren min ble sånn når den ene hunden her døde, men han kom over det av seg selv.

Bare ga han masse oppmerksomhet, og lekte endel..

Lykke til :)

Skrevet

:) Ja, det der med tur tror jeg også på. Og hva med noen godbiter. Gutter er svake for sånt vet du. Gi han noe du vet at han er helt vill etter. Yndlingsretten hans eller noe. Er det forresten en løpsk tispe i nærheten? Enkelte hannhunder kan reagere sånn på det har jeg hørt...

Ønsker ham god bedring!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...