Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke trene her heller?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

neinåfår detjammenimegværenok

Husker barnehage debatten tidligere i sommer der det å leke med hunden inne på et lukket barnehageområde, for å la hunden løpe løs.

de aller fleste i debatten synes at det var ekle greier.

men hva er galt med å trene hund i en skolegård?

Havnet opp i en diskusjon hvor vedkommende jeg kverulerte mente at dette var en uting av allergi hensyn.

Man snakker fremdeles om å plukke opp etter seg, det er det eneste argumentet jeg kommer på som eventuelt gjør dette utrivelig..

Unger som får allergi av å møte hundepels på asfalt har virkelig problemer!

Er dette fy også?Eller kan det tillates?

Skrevet

Hei,

jeg syns ikke skolegårder er fy så lenge man benytter den som treningsplass. Men man bør unngå å la hunden være rundt sandkasse og lignende slik at den ikke i et ubevoktet tilfelle tisser på de minste barnas tumleplass. Jeg hadde ikke likt at folk lekte med hundene sine i en barnehage, nettopp av den grunn at hunder markerer rett som det er: sand+urin+unge=ekkelt og unødvendig. Ihvertfall små barn som skal smake på alt. Yuuk! Men asfalterte steder i en skolegård, syns jeg er mindre problematisk.

Skrevet

Enig med terrier :o

Trener av og til Ask på skllen, og det er en del asfalt der, så det går bra..de gangene jeg har kommet dit, og det fremdeles er unger der, er det ikke noe problem, og siden alle lærerne på barneskolen husker meg, blir det en del sosialisering for både barn og hund! :o Plukker alltid opp, og er minimalt i sandkassene osv, om jeg da ikke trener på "grav" eller noe i den duren, men han får absolutt ikke gjøre fra seg der. Trener kun på asfalten (håndball/basketballbane) og på fotballbanen i grus, og jeg plukker opp :o

Enda et eksempel på at hunder er nokså uønskede der det kan komme barn, er her på lekeplassen vår. Før har det vært greit, Jeg har trent og lekt mye der med Ask osv. Men etter at vi skiftet "formann" for lekeplassen her i gata, ble alt fyfy. Denne mannen har barn selv, og er (deswverre) den hyppigste brukeren av lekeplassen. Han har tatt seg store friheter når det gjelder stedet, og nå henger det bla en lapp der som sier at:

til dere som ikke plukker opp etter hundene deres, om dette fortsetter vil dere bli anmeldt, vi vet hvem det er.

Undertegnet av malvik velforening, som også har en del md lekeplassen å gjøre. MEN, det vi ( alle andre en denne mannen og foreningen tydeligvis) vet, er at sandkassene på den lkeplassen består av 80% KATTEDRITT, litt ugress og litt sand. Slik har det vært der i alle tider, men det ble nok enklere å be oss huneeiere om å holde oss unna, enn å be katteeierne til å ta kattene i bånd..

Skrevet

jeg syns ikke skolegårder er fy så lenge man benytter den som treningsplass. Men man bør unngå å la hunden være rundt sandkasse og lignende slik at den ikke i et ubevoktet tilfelle tisser på de minste barnas tumleplass.

Enig det altså,synes det skal tillates men da selvsakt plukke opp etter hundene osv!

Vi fikk jo faktisk lov til og sette opp en hel agilitybane på grus banen på skolen vår :o

Skrevet

Når jeg er hos foreldrene mine trener jeg i skolegården (etter at ungene har gått hjem). For å ikke ha dårlig samvittighet, gikk jeg å banket på rektorens kontor for å spørre om lov. Han sa det var heilt greit. Bare jeg tok opp etter hundene :wub: Dette var jeg selvfølgelig enig i :)

Skrevet

Selvfølgelig plukker man opp. Uansett hvor man er. Jeg trodde ikke det var noe å diskutere en gang, eller at det skulle være nødvendig å påpeke det.

Problemt er at vi hundeeiere begynner å bli temmelig skvisa ut i dagens samfunn. Hunder er ekle, de driter, de tisser, de røyter, de sikler.. osv osv. Og dessuten er de sikkert blodtørstige, aggressive, ulydige osv osv. Men kustus og kontroll skal vi pinameg ha på de..! Men når vi desperat prøver å få litt lydighet på bikkjene, så blir vi kasta ut, fordi det kan jo kanskje tenkes at en stakkars unge (det er alltid unger), får et hår på jakken sin, begynner å reager på det, og blir allergisk og dør.. :wub: Ble faktisk kasta ut av en skolegård i Trondheim. Han hadde ingen grunn, bortsett fra at hunder ikke skulle være på skolegårder. (Jeg tror det finnes mange skoler som låner ut skolegården til kurs for hundeklubber, men det er en annen sak, og sikkert noe som KUN skjer på bygda, der alle tåler både ku og hund.) :rolleyes: Tulla hadde tisset (ikke i sandkassene som var der), men på asfalten. Jeg ble bedt om å tørke opp. Jeg hadde ikke papir med meg, men det var visst mitt problem. Virket som han mente jeg burde kle av meg, tørke opp med klærne mine, og forsvinne raskest mulig. Han kom til fornuften, og innså at tisset kom til å bli værende der siden jeg ikke så ut til å skulle tørke opp med genseren. Så kom han med bøtter med vann og tømte over, og tørket og styrte. Hadde det enda vært en barnehage, hvor ungene SITTER i søla, men det var en skole. Og barn bør lære seg at ting som ligger på bakken, spiser eller drikker vi ikke. (Det hadde nok ikke smakt godt.) <_< Ærlig talt holder dette samfunnet på å gå fra hengslene, og barn får ikke lov å få på seg hår fra hunder, falle ned fra trær eller noen ting. Det er jo steike meg rett før de blir nødt å sove med hjelm på, i tilfell de faller ut av sengen..! ;):)

Ja, jeg vet at barn (og voksne også faktisk! ;) ) kan bli syke av å få i seg avfallsstoffer fra hund. Men de stygge kattene er jo til mye mer pest og plage, og vi hundeeiere er temmelig mye mer ansvarlig enn katteeiere. (Har du noen gang sett en katteeier plukke opp etter katten?) <_< Og hva blir det neste? Får ikke hunder lov å gå der det ferdes voksne heller? I byn, fx. Fordi voksne også kan finne på å smake på bæsj som ligger på gata, plukke det opp og gni det i øynene så de blir blinde?? :) Jeg begynner virkelig å lure på hvor denne overbeskyttelsen kommer til å ende. For hunder blir jo bare mer og mer uglesett. Selv om de kan være gode å ha, når folk forsvinner i fjellet og blir tatt av ras, er blinde, eller trenger assistanse av hjelpehunder. Men DE hundene bæsjer nok ALDRI.. :unsure: Og folk tror vel at hundene kommer veloppdratt, og at så lenge man trener nok inne i stua, fungerer alt helt likt utendørs, i byn, i skogen, eller på en skolegård. Makan til rasistisk samfunn vi holder på å skape! ;) Uvitne menneskers redsel for hår, bæsj og tiss, som om det var noe nytt og ekkelt som var oppfunnet av hunder.. ARGH!!

Skrevet

Vi trener ofte på skolegården her på kveldstid. Det er noen rør, stokker, bord etc. som er den perfekte (dog avkortete) agilitybane! Kommer det noen barn som skal leke der, går vi.

Hvis det skulle komme noen "snurpere" for å jage oss fordi jeg trener hund klokka ni om kvelden i en skolegård, har jeg ingen problemer med argumentasjonen!

Nei, det blir for dumt! Man er da utendørs!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...