Gå til innhold
Hundesonen.no

Jippi,da ble det kurs på oss allikavel!


Tonje

Recommended Posts

Jeg ringte for en stund siden til en hundeklubb her som skulle arrangere nybegynnerkurs i agility,for å høre om plass.men selvfølgelig var det fullt.. Men idag ringte det en herremann som sa at de nå skulle starte opp enda et kurs,allerede til helgen :D Så da får vi prøvd oss,lillegutt og jeg! Skal holde dere oppdatert,så får dere høre om dette kanskje kan være tingen for Ike. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nidaros brukshundklubb som arrangerer. kan godt hende det er flere ledige plasser. dette er et ekstrakurs om jeg kan kalle det det,fordi det var så mange som ville melde på til det forrige kurset etter at det ble fullt. så du får høre! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da var første kursdag over! Vi er bare 4stykker på kurset,og det er egentlig helt ok,for da blir det ikke så mye venting.Førstemann ut var ei cavalier tispe ved navn lotte,og hun lærte kjemperaskt,og hun storkoste seg.Da fikk jeg nerver,og tenkte;sånn blir det ikke med Ike :unsure: Og jeg hadde rett..Første runde inn på banen,og han hadde ikke fokus for fem flate øre,og skulle gjøre alt annet enn å følge med.mista motet litt da ja.Men så,andre runde,og han var en helt annen hund.Fulgte godt med,og gikk stigen som en helt :) Han syntes visst at det var veldig arti,og selvtilliten hans vokste for hver gang han løp over.Kjempemoro å se! Så nå gleder vi oss til imorgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da kommer det en liten oppdatering ifra oss :) Vi har nå fått prøvd oss en del,og dette var virkelig moro :D

Ike har blitt kjempeflink,og synes det er moro når mor er så tullete på slutten av hvert hinder og danser rundt med pipeleken som nå har blitt gull verdt for oss! Hadde aldri trodd han skulle få en slik interesse for en leke,og holde fokus og konsentrasjon så lenge.

Igår skulle vi prøve to hopphinder,deretter en u-sving og over mønet. for meg som har en hund som ikke alltid er like interessert i å se på meg og mine bevegelser,er ikke dette så enkelt første gangen :P Ike løp rett fram etter hopphinderne og utover mot jordet som var så ufattelig fristende,men da var det bare å klemme litt på pipern,så bråsnudde han og kom løpende tilbake.(Og en whippet i fri flyt mot toppfart og grønne åpne enger er ikke enkel å bråstoppe!)

Andre gang gikk han helt perfekt,og den tredje! Da var mor stolt :D Dette er sikkert ingen big deal for de

fleste,men for meg som har strevd med konsentrasjon og motivasjon,og en ikke-typisk agilityrase,er dette kjempeartig! Jeg har ingen planer om å konkurrere,men så lenge begge synes det er gøy,og vi ser framgang for hver gang ,så kommer vi til å holde på så lenge helsa holder :D Dette var gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Jeg er også nybegynner i agility. Vi begynte og trene i august. Jeg har en border collie tispe på 3 år. Vi har tidligere gått nybegynner kurs i Haugesund. Nå trener vi i Fredrikstad. Det er så morsomt, og merker allerede stor fremgang bare etter to mnd. Jeg ser at det er flere som har fine bannere med hundens navn. Hvor kan jeg få laget en slik banner ? Jeg har også lyst til å lage en hjemmeside om Toya og agility. Er det noen som har noen tips om det ? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det er flere som har fine bannere med hundens navn. Hvor kan jeg få laget en slik banner ? Jeg har også lyst til å lage en hjemmeside om Toya og agility. Er det noen som har noen tips om det ? ;)

HER kan du spørre og finne svar om akkurat det... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...