Gå til innhold
Hundesonen.no

bringkobbel eller svenskebitt?


Eva og Tinka

Recommended Posts

Skrevet

har lyst til å begynne med rundering med Tinka:) mn lurer på om jeg må bruke svenskebitt elr om det "finnes" veldig små bringkobbel ute på markedet:P

og hvordan skal jeg gå fram for å lære å gripe fastbitt når jeg en gang kan slutte med løsbitt?

Skrevet

har lyst til å begynne med rundering med Tinka:) mn lurer på om jeg må bruke svenskebitt elr om det "finnes" veldig små bringkobbel ute på markedet:P

og hvordan skal jeg gå fram for å lære å gripe fastbitt når jeg en gang kan slutte med løsbitt?

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

Jeg vil påstå at Norskebitte (BI2) er enklere for hunden å jobbe med. Det krever mindre "tankegang" ;)

Innlæringsveie er den samme på begge bittene. Somoftest når du kjøper BI2 bitte så fær du med noen løsbitt. Dem bruker du ved innlæring. En måte er at det alltid er på bakken i nærheten av en flat hånd. Da må hunden bøye hode og søke ned for å gripe løsbitte. Når hunden er 100% sikker på at den skal søke etter løsbitte og vet at det skal inn osv (hele meldingsbiten med løsbitt) så senker mann fastbitte og sender hunden med det nede. Hunden vil da senke hode når den søker hånden og lurer på hvor løsbitte er, da vil fastbitte falle ned og "lande" på høyde med hånden og hunden vil da (forhåpentligvis) gripe det.

Problemer dukker somoftest opp :rolleyes: men det er inviduelle problemer mann nesten må se. All innlæring av fastbitte henger på fig, det er egentlig meget lite du får gjort.

En annen viktig ting er å alltid ha bitte på hunden når du runderer, selv om du holder på med løsbitt. Dette for at hunden skal vende seg til at den har noe hengende å slenge forann seg uten å plukke det opp. Det skal kun gjøres hos fig.

Skrevet

Jeg har det minste bringkobbelet til Tassa, tror nok det vil passe til din hund også :P Kjøpe det fra Canis.

Her er bildet av Tassa:

tassa2.jpg

Hun har veldig liten snute, bare litt større enn en sheltie... Så jeg tror det vil gå ;)

Skrevet

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Skrevet

Jeg brukte den fra Bjarne, den oransje, men hadde en hund som beveget seg i terrenget på en slik måte at den fikk forbeinet inn i det - og løste ut sikkerhetskroken! Den løp nok lavt i terrenget, så når dette hadde skjedd ørten ganger og den så sånn passe betuttet ut, så laget jeg mitt eget bitt.

Det var rett og slett å flette litt nylontråder sammen, så det ble passe langt og også lett, og feste det i et litt romslig halsbånd. Funket som bare det, jeg har sett at Terje Østli også drev og fikk flettet noen slike en gang i tiden. Når det ble såpass langt, men også såpass lett, så var det greit for hunden å holde det - vi trente jo i verste sommervarmen også.

Skrevet

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Skrevet

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

jeg tror også det ville blitt for stort, hun har veldig smal hals..

og jeg vet ikke hvor jeg kan få tak i bringkobbel slik at vi får prøvd et ;)

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

det hørtes bra ut! :huh:

mn tror du bringkobbelet enklere å holde enn løsbittet?

Tinka har et ganske dårlig bitt, så sliter litt med hold fast treningen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...