Gå til innhold
Hundesonen.no

bringkobbel eller svenskebitt?


Eva og Tinka

Recommended Posts

har lyst til å begynne med rundering med Tinka:) mn lurer på om jeg må bruke svenskebitt elr om det "finnes" veldig små bringkobbel ute på markedet:P

og hvordan skal jeg gå fram for å lære å gripe fastbitt når jeg en gang kan slutte med løsbitt?

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

Jeg vil påstå at Norskebitte (BI2) er enklere for hunden å jobbe med. Det krever mindre "tankegang" ;)

Innlæringsveie er den samme på begge bittene. Somoftest når du kjøper BI2 bitte så fær du med noen løsbitt. Dem bruker du ved innlæring. En måte er at det alltid er på bakken i nærheten av en flat hånd. Da må hunden bøye hode og søke ned for å gripe løsbitte. Når hunden er 100% sikker på at den skal søke etter løsbitte og vet at det skal inn osv (hele meldingsbiten med løsbitt) så senker mann fastbitte og sender hunden med det nede. Hunden vil da senke hode når den søker hånden og lurer på hvor løsbitte er, da vil fastbitte falle ned og "lande" på høyde med hånden og hunden vil da (forhåpentligvis) gripe det.

Problemer dukker somoftest opp :rolleyes: men det er inviduelle problemer mann nesten må se. All innlæring av fastbitte henger på fig, det er egentlig meget lite du får gjort.

En annen viktig ting er å alltid ha bitte på hunden når du runderer, selv om du holder på med løsbitt. Dette for at hunden skal vende seg til at den har noe hengende å slenge forann seg uten å plukke det opp. Det skal kun gjøres hos fig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte den fra Bjarne, den oransje, men hadde en hund som beveget seg i terrenget på en slik måte at den fikk forbeinet inn i det - og løste ut sikkerhetskroken! Den løp nok lavt i terrenget, så når dette hadde skjedd ørten ganger og den så sånn passe betuttet ut, så laget jeg mitt eget bitt.

Det var rett og slett å flette litt nylontråder sammen, så det ble passe langt og også lett, og feste det i et litt romslig halsbånd. Funket som bare det, jeg har sett at Terje Østli også drev og fikk flettet noen slike en gang i tiden. Når det ble såpass langt, men også såpass lett, så var det greit for hunden å holde det - vi trente jo i verste sommervarmen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

jeg tror også det ville blitt for stort, hun har veldig smal hals..

og jeg vet ikke hvor jeg kan få tak i bringkobbel slik at vi får prøvd et ;)

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

det hørtes bra ut! :huh:

mn tror du bringkobbelet enklere å holde enn løsbittet?

Tinka har et ganske dårlig bitt, så sliter litt med hold fast treningen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...