Gå til innhold
Hundesonen.no

bringkobbel eller svenskebitt?


Eva og Tinka

Recommended Posts

Skrevet

har lyst til å begynne med rundering med Tinka:) mn lurer på om jeg må bruke svenskebitt elr om det "finnes" veldig små bringkobbel ute på markedet:P

og hvordan skal jeg gå fram for å lære å gripe fastbitt når jeg en gang kan slutte med løsbitt?

Skrevet

har lyst til å begynne med rundering med Tinka:) mn lurer på om jeg må bruke svenskebitt elr om det "finnes" veldig små bringkobbel ute på markedet:P

og hvordan skal jeg gå fram for å lære å gripe fastbitt når jeg en gang kan slutte med løsbitt?

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

Jeg vil påstå at Norskebitte (BI2) er enklere for hunden å jobbe med. Det krever mindre "tankegang" ;)

Innlæringsveie er den samme på begge bittene. Somoftest når du kjøper BI2 bitte så fær du med noen løsbitt. Dem bruker du ved innlæring. En måte er at det alltid er på bakken i nærheten av en flat hånd. Da må hunden bøye hode og søke ned for å gripe løsbitte. Når hunden er 100% sikker på at den skal søke etter løsbitte og vet at det skal inn osv (hele meldingsbiten med løsbitt) så senker mann fastbitte og sender hunden med det nede. Hunden vil da senke hode når den søker hånden og lurer på hvor løsbitte er, da vil fastbitte falle ned og "lande" på høyde med hånden og hunden vil da (forhåpentligvis) gripe det.

Problemer dukker somoftest opp :rolleyes: men det er inviduelle problemer mann nesten må se. All innlæring av fastbitte henger på fig, det er egentlig meget lite du får gjort.

En annen viktig ting er å alltid ha bitte på hunden når du runderer, selv om du holder på med løsbitt. Dette for at hunden skal vende seg til at den har noe hengende å slenge forann seg uten å plukke det opp. Det skal kun gjøres hos fig.

Skrevet

Jeg har det minste bringkobbelet til Tassa, tror nok det vil passe til din hund også :P Kjøpe det fra Canis.

Her er bildet av Tassa:

tassa2.jpg

Hun har veldig liten snute, bare litt større enn en sheltie... Så jeg tror det vil gå ;)

Skrevet

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Skrevet

Jeg brukte den fra Bjarne, den oransje, men hadde en hund som beveget seg i terrenget på en slik måte at den fikk forbeinet inn i det - og løste ut sikkerhetskroken! Den løp nok lavt i terrenget, så når dette hadde skjedd ørten ganger og den så sånn passe betuttet ut, så laget jeg mitt eget bitt.

Det var rett og slett å flette litt nylontråder sammen, så det ble passe langt og også lett, og feste det i et litt romslig halsbånd. Funket som bare det, jeg har sett at Terje Østli også drev og fikk flettet noen slike en gang i tiden. Når det ble såpass langt, men også såpass lett, så var det greit for hunden å holde det - vi trente jo i verste sommervarmen også.

Skrevet

Glemte å si det ja. Jeg har det minste til Blaze. Nå vet jeg ikke hvor stor dil hund er (syns rasen du har varrierer i str iblandt), men Blaze er ganske lett og smekker. Veier 15kg og rekker meg nesten til knærene. Henne bruker jeg det minste bitte til. Her er ett bilde som kanskje viser str forholde.

blazermelding.jpg

ps: Dette bitte er dyrt, men det varer hund etter hund etter hund (andre typer får du ofte problemer med at dem løsner, eller rett og slett blir ødelagt)

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Skrevet

Tinka er litt over 30cm i skulderhøyde, tror du bittet ville passet til henne da, elr blir det for stort? :unsure:

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vanskelig å si egenlig. Du burde nesten få tak på ett og prøve det. Det er litt små ting som spiller inn (som hals tykkelse) Jeg er faktisk litt usikker, slike ting må man liksom se på hunden for å avgjøre det. Magefølesen min sier at det blir nok for stort...

jeg tror også det ville blitt for stort, hun har veldig smal hals..

og jeg vet ikke hvor jeg kan få tak i bringkobbel slik at vi får prøvd et ;)

Svenskebitte er mer "slitsomt" for hunden å holde. Du bør da ha en hund med ett kratftigbitt soml holder fast selv om den peser.

Fordelen med Bringkoppel (BI2) er at når hunden har plukket det opp så ligger det i munnen. Da må den ha hjelp av fører for å ta det ut. Hunden kan også pese og åpne munnen uten at det faller ut (noe jeg ser på som en stor fordel!)

det hørtes bra ut! :huh:

mn tror du bringkobbelet enklere å holde enn løsbittet?

Tinka har et ganske dårlig bitt, så sliter litt med hold fast treningen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...