Gå til innhold
Hundesonen.no

råd!


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Hei jeg har en japaner på snart to år som har problemer med andre hunder.

som valp ble han angrepet to ganger, første av Schäfer andre av rottis.

jeg kastrerte han etter angrepene og har prøvd å sosialisere han mest mulig etterpå med både store og små hunder som har gått ganske bra, men her om dagen da vi var på tur på et litt hundefylt sted ble det andre boller.

vi hadde satt oss på en benk for å titte litt på livet da en søt liten Schäfer kom bort til oss for å hilse han var på størrelsen med min hund så jeg tenkte det ville gå bra men jeg sa ifra til eieren at han måtte ta det med ro. schäferen var veldig nysgjerrig som valper flest han stod ca en meter unna og bare stirra på oss da plutselig min hund klikker totalt og bjeffer som en gal, samme skjedde da en engelsk setter kom løpende forbi med eieren sin til sykkel, men da det kom en dvergpuddel gutt forbi hilste han pent på uten et eneste bjeff..

Det virker som at aggresjonen hans er rettet mot ganske store hann hunder, kan han lukte hvilket kjønn en hund er når den løper kjapt forbi? :unsure: og hvorfor bare de store?

dette er min første hund så har ikke masse av erfaring, men har jobbet med hunder før.

Det jeg lurer mest på er hvordan jeg skal reagere når han kommer med denne aferden?

jeg er ganske nervøs når det kommer store hunder på tur og begynner han med det så står jeg der og sier nei nei! slem hund! noe som ikke akkurat har hjulpet kanskje blir han bare nervøs han og? :)

han er en kjempe grei og fin hund å jobbe med ellers ingen problemhund nei, men som dere kanskje skjønner så er dette blitt et ganske stort problem! så kan noen pliiis hjelpe meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok det samme problemet som jeg har med min tispe.

Hun er sint på nær sagt alle hunder vi går forbi, kommer hunden for nær henger hun u snuten på

den andre hunden.

Det som er problemet jeg har med henne er at jeg vet hvordan hun er

mot andre hunder, dermed blir jeg nervøs og dette merker hun.

Jeg har jobbet mye med meg selv og nå går det mye bedre med

tispen min.

Kanskje du bør tenke deg litt om og trene deg selv i å bli litt mer

lederbevisst. Hundene merker godt humøret ditt og reagerer deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avledet hunden når den utagerer, så forteller du den at "dette trenger du ikke stå å gjøre". Ikke la den hisse seg opp eller stå å bjeffe i lengre tid. Det beste er om du klarer å tolke hunden din så du vet når den skal utagere, og avlede før den utagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er ganske nervøs når det kommer store hunder på tur og begynner han med det så står jeg der og sier nei nei! slem hund! noe som ikke akkurat har hjulpet kanskje blir han bare nervøs han og?

Du må ikke kjefte!

Har du noe du kan bruke til belønning? Noe hunden liker? Som avledning og belønning når den oppfører seg som "den skal".

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men verdt et forsøk: jeg går tur med en hund som bjeffer endel på andre hunder, men hun er ikke aggresiv på noen som helst måte. Verdens snilleste hund! Men hun er altfor ivrig og har lært seg å få oppmerksomhet på den måten, tror jeg da:) Uansett; jeg tar hun aldri med meg på tur uten godbiter og det fungerer veldig bra. Hun må sitte da, når vi møter andre hunder også klikker jeg og hun får godbit når hun er stille. Teller 1- 2- 3. Og er det mulig får hun hilse som belønning :icon_redface: Heldigvis har jeg en egen hund jeg og kan trene med og sosialisere henne med. Hun leker kjempeflott med andre hunder og lar henne hilse på flest mulig!

Ble du klokere?

Hvis han vil hilse? Vil han det? Da kan du snu hver gang han bjeffer, så gå imot, bjeffer han igjen, snur du, stopper han går du mot.. Det er også kjekt å bruke! Ok også da hvis den andre hunden er i ro.

Noen flere som har noen bra tips?

Du må uansett gjøre det som fungerer for deg og din hund og være konsekvent slik at hunden forstår sammenhengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik leser JEG dette, ut fra det du skriver/beskriver:

Din lille hund har fått med seg at store hunder kan være farlige. Når det blir mange rundt ham, så går terskelen hans for å reagere antagelig ned - da blir det såpass overveldende, at han "må" prøve å få jaget dem bort.

Jepp, hunder skiller mellom størrelse. Kjenner flere hunder som tydelig skiller mellom store og små hunder i form av det å utgjøre en mulig trussel; den ene flytter seg like gjerne fra en grinete jacktispe som fra en grand danois-tispe, men vil reagere mer mistenksomt ved synet av sistnevnte - fordi den er stor. Se også hvor annerledes småhunder oppfører seg når de møter bare jevnstore, da er de i "sin" verden - og ikke med størrelseshandikap i "de stores" verden.

Høyere fart er skumlere enn rolig, dempet tempo i hundeverdenen - derfor oppfattes en løpende hund mer truende enn en som kommer spaserende. Hunder skjønner ikke de "finere" nyanser som vi mennesker skaper, for eksempel at hunden som "må" løpe ved siden av en sykkel! Din hund vil oppfatte det som at "den velger å løpe mot meg", da er det skumlere.

Kjenne igjen hannhunder på avstand? Jepp, laaaaang avstand :icon_redface:

Din hund er blitt to år, han hadde to negative episoder som valp, og likevel har han ikke kommer over frykten helt. Om du klarer å få ham til å "like" alle andre hunder? Tja. Men du kan lære ham og deg selv hvordan dere håndterer situasjonene, og med nok situasjoner håndtert greit så vil du kunne få gode resultater, tror jeg - siden det jo virker som han skiller, og ikke bare generaliserer alt.

Men så mye kommer an på hva DU gjør, at jeg synes det blir litt vanskelig å gi noen råd uten verken se hunden eller deg. Jeg tror du burde prøvd å kommet deg på et weekendkurs eller noe hos en god hundeskole, der DU får råd om hvordan du skal trene - av noen som ser dere sammen. For går du der og pusler med dette alene, kan du risikere ikke å komme noen særlig vei, hvis det er "noe" som ikke stemmer i måten dette håndteres på - mens med litt styrehjelp kan du kanskje komme mye lenger.

Tar du tak i ting tidlig, og på ordentlig måte, så er det i min erfaring bedre enn å gå og "prøve seg frem" hjemme uten hjelp til å SE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hadde/har samme problemet selv.

Hunden min ble tatt av 2 Schæfere og 3 Bearded Collies som unghund.

Etter det ha vi egentlig slitt med andre hannhunder. Skjønte bare ikke mine armeråd, og sto der og kjeftet på han hver gang han utreagerte. Nå i etterkant føler jeg meg som en idiot...Hvorfor står jeg og kjefter på hunden min og får han til og føle seg tøffere?

Vel, begynte meg og overse han hvergang han utreagerte. Roste litt eller bare sa hysj og brydde meg ikke mer.

Vel, forbedringer kom. Nå kan vi faktisk passere andre hannhunder uten og utreagere. Vel, en sjelden gang, f.eks når vi møter på broren hans så skjer det.

Hvor lang tid jeg brukte på det?

Njaa..Rundt 2 år, jeg var 11-12 når vi fikk bukt på problemet.

Skjønner deg godt- Det er serdels irriterende, men du må ta deg god tid(sier ikke at det tar 2 år nå altså!), ikke begynne og vimse rundt og si "Fido..NEi.FIDO! SITT!" Tro meg..Jeg har blitt skikkelig stresset selv, og hunden ble bare mer tøff i trynet så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...