Gå til innhold
Hundesonen.no

råd!


Nihon Supittsu

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har en japaner på snart to år som har problemer med andre hunder.

som valp ble han angrepet to ganger, første av Schäfer andre av rottis.

jeg kastrerte han etter angrepene og har prøvd å sosialisere han mest mulig etterpå med både store og små hunder som har gått ganske bra, men her om dagen da vi var på tur på et litt hundefylt sted ble det andre boller.

vi hadde satt oss på en benk for å titte litt på livet da en søt liten Schäfer kom bort til oss for å hilse han var på størrelsen med min hund så jeg tenkte det ville gå bra men jeg sa ifra til eieren at han måtte ta det med ro. schäferen var veldig nysgjerrig som valper flest han stod ca en meter unna og bare stirra på oss da plutselig min hund klikker totalt og bjeffer som en gal, samme skjedde da en engelsk setter kom løpende forbi med eieren sin til sykkel, men da det kom en dvergpuddel gutt forbi hilste han pent på uten et eneste bjeff..

Det virker som at aggresjonen hans er rettet mot ganske store hann hunder, kan han lukte hvilket kjønn en hund er når den løper kjapt forbi? :unsure: og hvorfor bare de store?

dette er min første hund så har ikke masse av erfaring, men har jobbet med hunder før.

Det jeg lurer mest på er hvordan jeg skal reagere når han kommer med denne aferden?

jeg er ganske nervøs når det kommer store hunder på tur og begynner han med det så står jeg der og sier nei nei! slem hund! noe som ikke akkurat har hjulpet kanskje blir han bare nervøs han og? :)

han er en kjempe grei og fin hund å jobbe med ellers ingen problemhund nei, men som dere kanskje skjønner så er dette blitt et ganske stort problem! så kan noen pliiis hjelpe meg?

Skrevet

Du har nok det samme problemet som jeg har med min tispe.

Hun er sint på nær sagt alle hunder vi går forbi, kommer hunden for nær henger hun u snuten på

den andre hunden.

Det som er problemet jeg har med henne er at jeg vet hvordan hun er

mot andre hunder, dermed blir jeg nervøs og dette merker hun.

Jeg har jobbet mye med meg selv og nå går det mye bedre med

tispen min.

Kanskje du bør tenke deg litt om og trene deg selv i å bli litt mer

lederbevisst. Hundene merker godt humøret ditt og reagerer deretter.

Skrevet

Jeg hadde avledet hunden når den utagerer, så forteller du den at "dette trenger du ikke stå å gjøre". Ikke la den hisse seg opp eller stå å bjeffe i lengre tid. Det beste er om du klarer å tolke hunden din så du vet når den skal utagere, og avlede før den utagerer.

Skrevet
jeg er ganske nervøs når det kommer store hunder på tur og begynner han med det så står jeg der og sier nei nei! slem hund! noe som ikke akkurat har hjulpet kanskje blir han bare nervøs han og?

Du må ikke kjefte!

Har du noe du kan bruke til belønning? Noe hunden liker? Som avledning og belønning når den oppfører seg som "den skal".

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men verdt et forsøk: jeg går tur med en hund som bjeffer endel på andre hunder, men hun er ikke aggresiv på noen som helst måte. Verdens snilleste hund! Men hun er altfor ivrig og har lært seg å få oppmerksomhet på den måten, tror jeg da:) Uansett; jeg tar hun aldri med meg på tur uten godbiter og det fungerer veldig bra. Hun må sitte da, når vi møter andre hunder også klikker jeg og hun får godbit når hun er stille. Teller 1- 2- 3. Og er det mulig får hun hilse som belønning :icon_redface: Heldigvis har jeg en egen hund jeg og kan trene med og sosialisere henne med. Hun leker kjempeflott med andre hunder og lar henne hilse på flest mulig!

Ble du klokere?

Hvis han vil hilse? Vil han det? Da kan du snu hver gang han bjeffer, så gå imot, bjeffer han igjen, snur du, stopper han går du mot.. Det er også kjekt å bruke! Ok også da hvis den andre hunden er i ro.

Noen flere som har noen bra tips?

Du må uansett gjøre det som fungerer for deg og din hund og være konsekvent slik at hunden forstår sammenhengen!

Skrevet

Slik leser JEG dette, ut fra det du skriver/beskriver:

Din lille hund har fått med seg at store hunder kan være farlige. Når det blir mange rundt ham, så går terskelen hans for å reagere antagelig ned - da blir det såpass overveldende, at han "må" prøve å få jaget dem bort.

Jepp, hunder skiller mellom størrelse. Kjenner flere hunder som tydelig skiller mellom store og små hunder i form av det å utgjøre en mulig trussel; den ene flytter seg like gjerne fra en grinete jacktispe som fra en grand danois-tispe, men vil reagere mer mistenksomt ved synet av sistnevnte - fordi den er stor. Se også hvor annerledes småhunder oppfører seg når de møter bare jevnstore, da er de i "sin" verden - og ikke med størrelseshandikap i "de stores" verden.

Høyere fart er skumlere enn rolig, dempet tempo i hundeverdenen - derfor oppfattes en løpende hund mer truende enn en som kommer spaserende. Hunder skjønner ikke de "finere" nyanser som vi mennesker skaper, for eksempel at hunden som "må" løpe ved siden av en sykkel! Din hund vil oppfatte det som at "den velger å løpe mot meg", da er det skumlere.

Kjenne igjen hannhunder på avstand? Jepp, laaaaang avstand :icon_redface:

Din hund er blitt to år, han hadde to negative episoder som valp, og likevel har han ikke kommer over frykten helt. Om du klarer å få ham til å "like" alle andre hunder? Tja. Men du kan lære ham og deg selv hvordan dere håndterer situasjonene, og med nok situasjoner håndtert greit så vil du kunne få gode resultater, tror jeg - siden det jo virker som han skiller, og ikke bare generaliserer alt.

Men så mye kommer an på hva DU gjør, at jeg synes det blir litt vanskelig å gi noen råd uten verken se hunden eller deg. Jeg tror du burde prøvd å kommet deg på et weekendkurs eller noe hos en god hundeskole, der DU får råd om hvordan du skal trene - av noen som ser dere sammen. For går du der og pusler med dette alene, kan du risikere ikke å komme noen særlig vei, hvis det er "noe" som ikke stemmer i måten dette håndteres på - mens med litt styrehjelp kan du kanskje komme mye lenger.

Tar du tak i ting tidlig, og på ordentlig måte, så er det i min erfaring bedre enn å gå og "prøve seg frem" hjemme uten hjelp til å SE.

Guest Christine
Skrevet

Hadde/har samme problemet selv.

Hunden min ble tatt av 2 Schæfere og 3 Bearded Collies som unghund.

Etter det ha vi egentlig slitt med andre hannhunder. Skjønte bare ikke mine armeråd, og sto der og kjeftet på han hver gang han utreagerte. Nå i etterkant føler jeg meg som en idiot...Hvorfor står jeg og kjefter på hunden min og får han til og føle seg tøffere?

Vel, begynte meg og overse han hvergang han utreagerte. Roste litt eller bare sa hysj og brydde meg ikke mer.

Vel, forbedringer kom. Nå kan vi faktisk passere andre hannhunder uten og utreagere. Vel, en sjelden gang, f.eks når vi møter på broren hans så skjer det.

Hvor lang tid jeg brukte på det?

Njaa..Rundt 2 år, jeg var 11-12 når vi fikk bukt på problemet.

Skjønner deg godt- Det er serdels irriterende, men du må ta deg god tid(sier ikke at det tar 2 år nå altså!), ikke begynne og vimse rundt og si "Fido..NEi.FIDO! SITT!" Tro meg..Jeg har blitt skikkelig stresset selv, og hunden ble bare mer tøff i trynet så...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...