Gå til innhold
Hundesonen.no

frustrert..


Velvet86

Recommended Posts

Sitter her i den nye flotte leiligheta vår i Bergen og er mildt sagt fortvilt over huseier.. Nå, etter at vi har flyttet inn, og skal skrive kontrakt krever huseier at vi ved utflytting skal slipe ned og lakke parkett på stue og gang på grunn av at vi har hund. Dette vil ca koste oss 10-15.000.

Vi har overhodet ikke fått beskjed om dette på forhånd, og nå sitter vi her altså med skjegget i postkassa.. Det som ble sagt var at OM vår lille hund skulle stripe opp parketten utover normal slitasje skulle vi dekke skaden! Dette er da normal prosedyre.. Men å måtte slipe ned og lakke opp igjen hele parketten UANSETT??

Bakgrunnen for dette er at det egentlig skulle gjøres før vi flyttet inn, men siden vi har hund som "kan" skrape opp parketten (som forøvrig er svært oppstripet fra før) ville de vente til vi hadde flyttet ut.. Fair enough! Men at vi skal betale for det?? Det er faktisk det dummeste jeg noen gang har hørt..

Hva synes dere? Er det bare jeg som synes dette er 110% urimelig, og på grensen til svindel?? Føler meg diskriminert fordi jeg har hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dette blir alt for dumt, dette er toppen på frekkhet :) Fått meg leilighet selv nå, de har lagt parkett der nettopp men jeg fikk lov å ha hund der selv...Måtte ikke ut med depositum en gang... Så jeg syns veldig synd på dere alså...Dere får høre dere rundt om han har lov til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mildt sagt fortvilende.. For vi er studenter og har mye og gjøre de første ukene, så det er ikke bare å bare å begynne å flytte.. Har akkurat pakket ut alt.. Uff.. Men vi skal ha nytt møte med huseier i kveld, så da blir det avgjort! Å betale er uaktuellt.. Så enten blir det at de gir seg på det, eller så må vi flytte.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hadde jeg aldri i verden gått med på.

Da skulle i hvertfall de ha fisket parketten før dere flyttene inn slik at den var ripefri så dere kunne sett hvor mye skade hunden har gjort så lenge dere har bodd der.

Vi har selv parkett i stuen her og hunden har ikke gjort noe som helst skade på den, men sand som kommer inn utenes fra har derimot ødelagt parketten nor forferdelig og dette har vi innformert vår husvert om og han er fullt klar over det da han selv har samme problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy så frekke. :)

Jeg har bodd her i 3år og det er parkett her og man kan ikke se at Chicka har gått her, det er normal slitasje ikke mer.

De jeg leier hos var her på kaffe før de dro på ferie i sommer og de var overrasket over hvor lite slitt det var, så IKKE gå med på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det opp med en jurist eller no. Det hørtes i overkanten av hva man kan forlange også. Normal slitasje skal man ikke erstatte så vidt jeg veit, og det er jo begrensa hva hunden din klarer å lage av slitasje.

Har selv i kontrakta at jeg skal bytte laminaten, men tre hunder har virkelig satt sine spor her og da... Så da overgår det jo normal slitasje (og så gjør jeg som huseieren, finner bare noe billig greier på salg.... :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke signerer noen ting i kveld, men fortsetter med å slå hodet i veggen over denne huseieren.. så ta kontakt med Jussformidlingen til jussen i Bergen.

http://www.jussformidlingen.no/

De hjelper til med gode svar, dessuten, så har de en egen "hushai" avdeling :)

Snakk med dem dere!

Hold oss oppdatert og LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere skal betale for sliping og lakking av gulv som ikke skal gjøres før dere har flyttet ut?? Siden det skal gjøres uansett når dere har flyttet ut. blir jo kravet helt på trynet! Selvom de gjør det (for huseiers regning, selvfølgelig) nå, må huseier regne med en viss slitasje av leilighet som blir leiet ut. Det er ikke sånn at leietager automatisk skal trekkes via depositum, eller på annen måte erstatte slitasje på leiligheten man har bodd i. Selvom man har hund! Huseier kan heller ikke finne på ting som ikke er kontraktfestet! Nei, dette hørtes sprøtt ut! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les igjennom husleieloven, og finn ut hvilke rettigheter og plikter dere har. Og ikke gå med på en slik avtale. Dere er ikke pliktig til å erstatte skader etter allminnelig slitasje, og ei har dere plikt til å pusse opp slik at husrommet er i bedre stand enn når dere flyttet inn.

§10.2 Har leieren plikt til å vedlikeholde husrommet eller tilbehøret, skal vedlikeholdet være forsvarlig utført, men utleieren kan ikke uten særlig avtale kreve at husrommet eller tilbehøret er i bedre stand enn det var ved overleveringen.

Blir det skader utover vanlig allminnelig slitasje så stiller saken seg litt annerledes igjen, men man sliter automatisk ikke mer på leiligheten fordi man har hund. Vi har snart bodd et år i denne leiligheten ,og det er ikke et eneste spor etter Buster som ikke kan vaskes bort.

Husleieloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utleier kan ærlig talt ikke kreve at dere skal fikse parketten etter dere flytter ut, når parketten allerede er så slitt ved overtakelse av leiligheten.

Hadde ikke akseptert dette, og det må jo gå ann å finne en annen løsning.

Ellers bør jo utleier heller finne noen leietakere uten hund dersom det er det som er argumentet.

Håper det ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...