Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabohunden bjeffer sånn..


Aragorn05

Recommended Posts

Hei

For noen månder siden flyttet det noen nye naboer inne i huset atmed oss. Naboene er kjempe koslig og vi snakker sammen vær dag.. De har en hund som heter Winston Churchill som er kjempe snill..

Men nå i det siste har han begynt å bjeffe så fælt. Eierne til Winston syns dette er forferdelig irriterende, for vær gang det går en hund forbi eller at han ser noen mennesker eller noe sånt så begynner han å bjeffe.. Så det endre med at de tar han inn å setter han inn på "rommet" sitt..

De har spurt meg om hva de kan gjøre for å få slutt på dette , men jeg ikke sikker.. Han er en kjempe fin hund som er rolig og snill..

Kan det være for at han ikke har vendt seg til boforholdene på en ny plass eller noe sånt?

De har bodd her siden mai i tre måneder.

Noen som har forslag på hva de kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..er hunden vant med å stå ute fra før av? Hunder som ikke er vant med det å bli satt ut, og være en del alene ute, reagerer ofte slik. De fatter jo ikke hvor det ble av flokken.

Er det kun hunder an bjeffer på? eller står han å bjeffer bare for å bjeffe? Kjedesegbjeffing? Om man går litt i forholdene finner man raskt grunnen til bjeffingen, og da er det lettere å gjøre noe med det. Det å kurere bjeffing kan slå tilbake om man ikke vet hvorfor hunden bjeffer, og bare prøver en metode. feks om en hund bjeffer fordi den er redd, hjelper det lite å kjefte osv. Om hunden bjeffer av kjedsomhet hjelper det ikke å GI den oppmerksomhet, som feks å gå ut å ta den inn.

når det gjelder winstyon, som t i fra forklaringen bjeffer på mennesker og dyr, vil jeg tru det enten er usikkerhet, eller vokting av nytt teritorie. og som jeg nevnte tidligere, om hunden ikke er vant med å stå ute, kan dette også være et varsel ytil flokken om at det er ting og tang som beveger seg i ne

nærheten :)

altså..fin først ut hvorfor hunden bjeffer, så kan de gjøre noe med det.

sitronhalsbånd, oppsatt trening med folk som går forbi osv, avlede, før bjeffingen kommer. er så mye man kan gjøre med bjeffing, men det er et nokså vanskelig problem å løse, hvertfall visst man prøver ut feil antibjeff metode på feil grunn til bjeffing.

lykke til, hils dem å si at bikkja har veldig kult navn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom den går fritt ute i et avsperret område eller står bundet ute i en eller annen form: Dette må kuttes ut umiddelbart. Særlig hund i "løpestreng" er oppskriften på å få en hund som bjeffer...

Eierne må følge med. Så fort den bjeffer: Fjern hunden fra situasjonen. Lås den inn på et rom eller i buret sitt. La det gå litt tid. Når det har gått litt tid, og hunden er rolig: slipp den ut igjen. Samme prosedyre neste gang den bjeffer. Dette gjelder ved det minste boff. NB! Ikke si noe til hunden, ikke "Nei", "fy" osv. Bare fjern hunden. Snart vil den få en negativ assosiasjon til bjeffingen. Har selv god erfaring med denne fremgangsmåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...