Gå til innhold
Hundesonen.no

valpe *trening*


Heidi P

Recommended Posts

Fikk lyst til å spørre dere her hva dere pleier å gjøre med valper rundt 4 mnd ... tenker da type, *går dere tur * med de i skogen ? Båndtrening ? er de bare valp og leker i hagen ?

HVor mye anbefales det og gjøre med en valp på den alderen, kort og godt ;) Har de godt av å få gå korte turer løse i skog og mark ,eller er det for mye forlangt for skjelett og muskulatur ? DBør de kunne gå korte turer i bånd, eller bød det ventes med til de er eldre. ? Hvor mye eldre ?

Kort og godt, hva gjør/gjorde du med valpen når den var 4 mnd :P (og hvordan hund er det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra den alderen av var min med på korte skogsturer, og ellers i en lysløype vi hadde ovenfor internatet vi bodde på da. Og vi hadde noen turer ned i boligfelt, hvor vi trente båndgåing, og møtte på flere snille voksne hunder i forskjellig alder og kjønn. Han var og sammen med mye forskjellige dyr (ildre, kaniner, hamstre, hester osv). Han fikk og være med når vi hadde skogbrukg og naturbrukstimer. Da sammen med en annen valp og en voksen hund. Han var med på flere overnattingsturer både i skog og i fjære. Han var og med på noen bussturer, togturer (laange) og med ferge (hvor han både var oppe i fergen og nede i bilen).

Ellers var det mye rotrening innendørs sammen med andre valper og voksne hunder. Særlig det siste hadde jeg mye igjen for, og jeg la spesielt mye vekt på det siden han er den blandingen han er, og har/hadde lett for å bli heftig og begeistret. Nå er han en engel innendørs, og en B-hund uten like.

Vi samlet og et par tre flere valper og hadde egne treninger på fotballbanen ved siden av internatet (ingen av oss som hadde tilgang til bil/sjåfør så vi kom oss dessverre ikke på valpekurs).

Det er mye forskjellige oppfatninger om hva man bør og hva man ikke bør gjøre med valper. Noen mener at turer og slikt bør ventes med, og at det heller bør fokuseres på sosialisering og miljøtrening. Jeg er forsåvidt enig i det men, jeg syns valper fra den alderen av godt kan være med på skogsturer så lenge man passer på at terrenget ikke blir for kupert og hardt. Og at man passer på tempoet og lengden på turene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vi gjør med valpen er å ta den med på mye forskjellig, og lar den hilse på forskjellige hunder.

Vi går ikke så mye tur med den, men tar den heller med steder hvor den kan løpe fra seg, og ta ting i sitt eget tempo. Så er det lett å se når den har fått nok.

Båndtrening har vi også trent litt på.

Vår valp er snart 4 måneder, så til nå har det helst gått i renslighetstrening, kontakttrening og diverse forebygging av enkelte ting.

Man ser vel fort hva man må trene mer på etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden jeg har nå var med på grunnkurs i lydighet og alt det innebærer av øvelser (da var hun nesten fem måneder), skogsturer, byturer, hjemme alene, hytteturer, konserter, ro-trening innendørs, ventetrening utendørs - ja alt mulig. Når jeg tenker meg om, så var hun kanskje med på mer da enn nå. Alt hun var moden for og hadde mulighet til å mestre, fikk hun være med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener mye med Mike når vi er ute på tur, vi trener på innkalling, sitt, ligg, gå pent i bånd og leker og koser oss. Han går mye løs i bånd der hvor det er mulig å ha han løs, vi går turer opp til en halvtime (han er snart 5 måneder nå) Trener også endel på blikkkontakt, at han ser på meg før han få gå løs, før han går ut dører, får maten sin osv... har med meg Mike på mange forskjellige steder, hilser på andre hunder, mennesker og ting han kan møte på. Vi begynte tidlig med å "vise han verden" og han er blitt utrolig trygg den dag i dag. Han har sett og opplevd veldig mye.

Silje :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...