Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann"forsvar"


hanne-pia

Recommended Posts

Svigers har en labradortispe på 9 måneder som passer veldig godt på vannet sitt. Når vi er på besøk så får ikke min hund lov til å drikke! Hun er ikke aggresiv eller noe, men springer frem og sperrer for vannskålen hver gang Mira er på vei mot den. Mira er jo ganske underdanning, så hun trekker seg jo med en gang, men syns jo litt synd på henne. Har prøvd med flere vannskåler rundt omkring, men Kaisa (labradoren) springer imellom, og søler heller ut vannet enn å la Mira drikke. :unsure: Det er jo ikke ett større problem enn at vi skiller dem slik at Mira får drikke litt, men syns bare det er så snedig. Hun er slik når de er på besøk til oss også, og ikke bare hjemme hos seg selv.

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfertispa på 2år er sånn ovenfor tollergutten på 7år:) Hun enten sperrer for vannet eller kaster seg over det og står og glefser i det så hun på en måte "drikker" heletiden, ellers kan hun finne på hvis den står ute å bære den med seg. Nå bor jo disse sammen så hun gidder ikke vokte og passe på han heletiden så han drikker når hun ikke er der. Ellers har dem hver sin skål, og jeg jobber med at jeg sitter og holder schæfertispa og roer henne ned opg belønner henne når Argon går bort til vannskåla. Da etterpå er hun bedre, men dagen etter kan det se ut som hun har glemt det igjen.

Så noenganger lurer jeg litt på om det er en form for litt lek hun driver med, med ett innslag av ølitt vokting av "bytte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... ;)

Det spørs jo litt hvor ofte dere er der på besøk, men dersom det bare er nå og da, er vel det enkleste rett og slett å holde Kaisa unna mens Mira drikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å prøve å "styre" andre hunder på, og det kan jo være greit for eierne å være litt obs på det - slik at ikke slikt byttevokting/eietrang utarter seg.

I den konkrete situasjonen så ville jeg rett og slett gått inn som eier og styrt situasjonen, sagt til "vokteren" at det holder nå, og dyttet den unna, så den andre fikk drikke. Dersom DET da blir et problem, at labradoren girer seg opp, så blir det noe annet. Men litt vennlig styring, som skal godtas uten protester av så unge hunder i min mening, det vil være nok.

Det er jo ikke DIN hund. Som eier av en slik hund ville jeg nok prøvd å jobbe med det, siden vokting er en uting som kan skape konflikter. Noen ganger mener jeg at man må kunne si klart fra at "nei, dette er det ikke aktuelt at du gjør", og gjøre det relativt klart og tydelig. Joda, fint å belønne når det går bra OGSÅ, men det at hunden klarer å styre en annen hund er en belønning i seg selv - antagelig større enn eiers anerkjennelse, og da virker det ikke så godt...

Jeg liker hunder som kan få andre hunder på besøk uten problemer - altså hvis det er snakk om hunder de går greit med utendørs, og er det en ting som jeg har fått med meg i løpet av årene, er at små uvaner lett kan utarte seg til større.... særlig når det er unge hunder som får "noe" for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...