Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann"forsvar"


hanne-pia

Recommended Posts

Svigers har en labradortispe på 9 måneder som passer veldig godt på vannet sitt. Når vi er på besøk så får ikke min hund lov til å drikke! Hun er ikke aggresiv eller noe, men springer frem og sperrer for vannskålen hver gang Mira er på vei mot den. Mira er jo ganske underdanning, så hun trekker seg jo med en gang, men syns jo litt synd på henne. Har prøvd med flere vannskåler rundt omkring, men Kaisa (labradoren) springer imellom, og søler heller ut vannet enn å la Mira drikke. :unsure: Det er jo ikke ett større problem enn at vi skiller dem slik at Mira får drikke litt, men syns bare det er så snedig. Hun er slik når de er på besøk til oss også, og ikke bare hjemme hos seg selv.

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfertispa på 2år er sånn ovenfor tollergutten på 7år:) Hun enten sperrer for vannet eller kaster seg over det og står og glefser i det så hun på en måte "drikker" heletiden, ellers kan hun finne på hvis den står ute å bære den med seg. Nå bor jo disse sammen så hun gidder ikke vokte og passe på han heletiden så han drikker når hun ikke er der. Ellers har dem hver sin skål, og jeg jobber med at jeg sitter og holder schæfertispa og roer henne ned opg belønner henne når Argon går bort til vannskåla. Da etterpå er hun bedre, men dagen etter kan det se ut som hun har glemt det igjen.

Så noenganger lurer jeg litt på om det er en form for litt lek hun driver med, med ett innslag av ølitt vokting av "bytte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... ;)

Det spørs jo litt hvor ofte dere er der på besøk, men dersom det bare er nå og da, er vel det enkleste rett og slett å holde Kaisa unna mens Mira drikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å prøve å "styre" andre hunder på, og det kan jo være greit for eierne å være litt obs på det - slik at ikke slikt byttevokting/eietrang utarter seg.

I den konkrete situasjonen så ville jeg rett og slett gått inn som eier og styrt situasjonen, sagt til "vokteren" at det holder nå, og dyttet den unna, så den andre fikk drikke. Dersom DET da blir et problem, at labradoren girer seg opp, så blir det noe annet. Men litt vennlig styring, som skal godtas uten protester av så unge hunder i min mening, det vil være nok.

Det er jo ikke DIN hund. Som eier av en slik hund ville jeg nok prøvd å jobbe med det, siden vokting er en uting som kan skape konflikter. Noen ganger mener jeg at man må kunne si klart fra at "nei, dette er det ikke aktuelt at du gjør", og gjøre det relativt klart og tydelig. Joda, fint å belønne når det går bra OGSÅ, men det at hunden klarer å styre en annen hund er en belønning i seg selv - antagelig større enn eiers anerkjennelse, og da virker det ikke så godt...

Jeg liker hunder som kan få andre hunder på besøk uten problemer - altså hvis det er snakk om hunder de går greit med utendørs, og er det en ting som jeg har fått med meg i løpet av årene, er at små uvaner lett kan utarte seg til større.... særlig når det er unge hunder som får "noe" for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • *Dobbelpost fjernet*
    • Ble utsatt for Evighetshunden/ (Tasseladden) på Instagram og ble syk av dårlig samvittighet for å fore med ~50% Farmina, som jeg trodde var et BRA for, men som hun rangerer nær bunnen, marginalt bedre enn RC og Hills. Føler meg bedre nå, etter å ha undersøkt litt om Købers, som hun mener er veldig mye bedre. Råfor på hennes måte er uaktuelt av praktiske årsaker, og pga trening foretrekker jeg minst 50% tørrfor.  Den nagende dårlige samvittigheten mtp hundens velvære i alderdommen, der riktig kosthold gjennom livet gjør en massiv forskjell.. Gjør det egentlig det? Golden retrieveren jeg vokste opp med på 80-90-tallet ble foret EKSKLUSIVT på Pedigree fra REMA. Han fikk mørk kokesjokolade som godbiter. Han var sunn og frisk og sprek og aktiv og glad til han var 12 år før han som eneste tegn på alderdom fikk vondt for å gå ned trappene fra 4. etg i blokk. Han ble avlivet som  13-åring fordi han ble syk av sorg da faren min, hans best buddy for life døde, og han var såpass gammel, så.. Pedigree, fra REMA, hele livet.  Jeg sier ikke at det er et bra for, jeg bare nevner det for å hjelpe om andre sliter med for-og-helse-angst.  
    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...