Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann"forsvar"


hanne-pia

Recommended Posts

Svigers har en labradortispe på 9 måneder som passer veldig godt på vannet sitt. Når vi er på besøk så får ikke min hund lov til å drikke! Hun er ikke aggresiv eller noe, men springer frem og sperrer for vannskålen hver gang Mira er på vei mot den. Mira er jo ganske underdanning, så hun trekker seg jo med en gang, men syns jo litt synd på henne. Har prøvd med flere vannskåler rundt omkring, men Kaisa (labradoren) springer imellom, og søler heller ut vannet enn å la Mira drikke. :unsure: Det er jo ikke ett større problem enn at vi skiller dem slik at Mira får drikke litt, men syns bare det er så snedig. Hun er slik når de er på besøk til oss også, og ikke bare hjemme hos seg selv.

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfertispa på 2år er sånn ovenfor tollergutten på 7år:) Hun enten sperrer for vannet eller kaster seg over det og står og glefser i det så hun på en måte "drikker" heletiden, ellers kan hun finne på hvis den står ute å bære den med seg. Nå bor jo disse sammen så hun gidder ikke vokte og passe på han heletiden så han drikker når hun ikke er der. Ellers har dem hver sin skål, og jeg jobber med at jeg sitter og holder schæfertispa og roer henne ned opg belønner henne når Argon går bort til vannskåla. Da etterpå er hun bedre, men dagen etter kan det se ut som hun har glemt det igjen.

Så noenganger lurer jeg litt på om det er en form for litt lek hun driver med, med ett innslag av ølitt vokting av "bytte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... ;)

Det spørs jo litt hvor ofte dere er der på besøk, men dersom det bare er nå og da, er vel det enkleste rett og slett å holde Kaisa unna mens Mira drikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å prøve å "styre" andre hunder på, og det kan jo være greit for eierne å være litt obs på det - slik at ikke slikt byttevokting/eietrang utarter seg.

I den konkrete situasjonen så ville jeg rett og slett gått inn som eier og styrt situasjonen, sagt til "vokteren" at det holder nå, og dyttet den unna, så den andre fikk drikke. Dersom DET da blir et problem, at labradoren girer seg opp, så blir det noe annet. Men litt vennlig styring, som skal godtas uten protester av så unge hunder i min mening, det vil være nok.

Det er jo ikke DIN hund. Som eier av en slik hund ville jeg nok prøvd å jobbe med det, siden vokting er en uting som kan skape konflikter. Noen ganger mener jeg at man må kunne si klart fra at "nei, dette er det ikke aktuelt at du gjør", og gjøre det relativt klart og tydelig. Joda, fint å belønne når det går bra OGSÅ, men det at hunden klarer å styre en annen hund er en belønning i seg selv - antagelig større enn eiers anerkjennelse, og da virker det ikke så godt...

Jeg liker hunder som kan få andre hunder på besøk uten problemer - altså hvis det er snakk om hunder de går greit med utendørs, og er det en ting som jeg har fått med meg i løpet av årene, er at små uvaner lett kan utarte seg til større.... særlig når det er unge hunder som får "noe" for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...