Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann"forsvar"


hanne-pia

Recommended Posts

Svigers har en labradortispe på 9 måneder som passer veldig godt på vannet sitt. Når vi er på besøk så får ikke min hund lov til å drikke! Hun er ikke aggresiv eller noe, men springer frem og sperrer for vannskålen hver gang Mira er på vei mot den. Mira er jo ganske underdanning, så hun trekker seg jo med en gang, men syns jo litt synd på henne. Har prøvd med flere vannskåler rundt omkring, men Kaisa (labradoren) springer imellom, og søler heller ut vannet enn å la Mira drikke. :unsure: Det er jo ikke ett større problem enn at vi skiller dem slik at Mira får drikke litt, men syns bare det er så snedig. Hun er slik når de er på besøk til oss også, og ikke bare hjemme hos seg selv.

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfertispa på 2år er sånn ovenfor tollergutten på 7år:) Hun enten sperrer for vannet eller kaster seg over det og står og glefser i det så hun på en måte "drikker" heletiden, ellers kan hun finne på hvis den står ute å bære den med seg. Nå bor jo disse sammen så hun gidder ikke vokte og passe på han heletiden så han drikker når hun ikke er der. Ellers har dem hver sin skål, og jeg jobber med at jeg sitter og holder schæfertispa og roer henne ned opg belønner henne når Argon går bort til vannskåla. Da etterpå er hun bedre, men dagen etter kan det se ut som hun har glemt det igjen.

Så noenganger lurer jeg litt på om det er en form for litt lek hun driver med, med ett innslag av ølitt vokting av "bytte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har vært borti dette? Er der noe vi kan gjøre for å få Kaisa til å dele på vannet? :rolleyes: De går jo veldig godt sammen ellers..... ;)

Det spørs jo litt hvor ofte dere er der på besøk, men dersom det bare er nå og da, er vel det enkleste rett og slett å holde Kaisa unna mens Mira drikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en måte å prøve å "styre" andre hunder på, og det kan jo være greit for eierne å være litt obs på det - slik at ikke slikt byttevokting/eietrang utarter seg.

I den konkrete situasjonen så ville jeg rett og slett gått inn som eier og styrt situasjonen, sagt til "vokteren" at det holder nå, og dyttet den unna, så den andre fikk drikke. Dersom DET da blir et problem, at labradoren girer seg opp, så blir det noe annet. Men litt vennlig styring, som skal godtas uten protester av så unge hunder i min mening, det vil være nok.

Det er jo ikke DIN hund. Som eier av en slik hund ville jeg nok prøvd å jobbe med det, siden vokting er en uting som kan skape konflikter. Noen ganger mener jeg at man må kunne si klart fra at "nei, dette er det ikke aktuelt at du gjør", og gjøre det relativt klart og tydelig. Joda, fint å belønne når det går bra OGSÅ, men det at hunden klarer å styre en annen hund er en belønning i seg selv - antagelig større enn eiers anerkjennelse, og da virker det ikke så godt...

Jeg liker hunder som kan få andre hunder på besøk uten problemer - altså hvis det er snakk om hunder de går greit med utendørs, og er det en ting som jeg har fått med meg i løpet av årene, er at små uvaner lett kan utarte seg til større.... særlig når det er unge hunder som får "noe" for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...