Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyggelige dommeropplevelser


Anne

Recommended Posts

Skrevet

Det er en tråd her om "Frekke kommentarer" og der er det kommet en del innlegg om kommentarer fra dommere. Synes det er helt greitt at folk forteller om sine negative opplevelser. Men det e kanskje noen, f.eks. meg, som er nye i ringen og får litt kalde føtter av å lese der, tenkte derfor vi kunne ha en tilsvarende tråd om positive opplevelser i ringen :)

Sist utstilling stilte vi for en veldig hyggelig fyr! Da vi skulle gå runden vår fant Shaylee ut at når vi kom til slutten ville hun ikke gå mer. Jeg er veldig nervøs i ringen og fikk litt hetta og reagerte med å plukke henne opp. Dommeren sier da, på engelsk: Sett henne ned og ta den tiden dere trenger! (jeg har fått det for meg at alt må skje så fort i ringen) Vi kom oss i mål på et vis, det er liksom litt dårlig med husken etter det :) Og etterpå kom han bort og pratet med meg og var veldig hyggelig :)

Skrevet

På elghund utstillinger så er det altid en som leser opp kritikken og premieringen i høytaler. Og da jeg stilte som 11-12-13åring så fikk jeg flere ganger høre over høytaler at det var en ung og flink handler som handlet hunden. Det syntes jeg var hyggelig..

Ellers så har jeg hørt posetive komentarer fra dommere på valpeshow jeg har vært på, både om handlingen og hunden min. Så det er jo koslig.. :)

Skrevet

Jeg har tre veldig koselige dommeropplevelser på den korte tiden jeg har stilt hugolille.

Sist var i tromsø, da dommeren etter bedømmningen (der hugo ble bir) tok en liten pause for å komme bort til meg og fortelle hvor nydelig han var. Han hadde visstnok skjelden sett en st. bernard med så fint hode, proposjoner og muskler. :)

En annen snill dommer var i sandefjord, da hugo tapte ovenfor sin bror. Han kom bort med blåsløyfa og sa at de beste hundene gjerne trengte litt tid, (unghundklasse) og at han var en fremtidig stjerne, bare han fikk litt mer kjøtt på kroppen.

Den tredje, og den gøyeste, sa vel egentlig nesten ingenting. Han bare ga hugo certet, og koste han litt ekstra i ansiktet. Det var vår første utstilling, ni måneder gammel på dagen, og han fikk stjerne i boka av meg :)

Skrevet

Jada, min aller første gang i utstillingsringen fikk jeg en veldig hyggelig dommer.

Chica gikk ikke så bra den gangen(hun la seg faktisk ned tilslutt), så han prøvde å gi meg noen råd mens vi gikk på hvordan hun kunne gå bedre. Og det satt jeg pris på, for det betydde at han hadde lyst til å se Chica gå pent, og ikke bare tok oss for gitt..

Hun kunne desverre ikke vinne pågrunn av måten hun gikk, men han sa selv at hadde hun gått pent, så hadde hun vunnet. Jeg husker f.eks at når hun sto på bordet, sa han; "hun er altfor vakker til å gå som hun gjør!" og "hun har et veldig pent ansikt, fine mønstre og linjer"

Da han delte ut premiene forklarte han tydelig hvorfor vi ikke vant, og at alt som trengtes var mer trening på å gå pent. Han sa at han trodde at hun ville komme langt om hun gikk pent.. Og det er jeg glad for at han sa, for det ga meg håpet om at utstilling var noe jeg fortsatt ville drive med. Det var ingen vits i å gi opp, selv om det gikk veldig dårlig første gang.. :)

Skrevet

Stilte Oscar som valp og Zico som Junior på Trondheim hundefestival i fjor og på Zico kommenterte dommeren: "I love He`s size". Og på Oscar sa han: " I love you´r puppy. I`ll looking forward to see him next year".

Veldig koslig syns jeg. :)

Skrevet

Vell jeg har opplevd mangen greier dommere i ringen og kan vell nevne noe episoder som har skjedd.

Quattro(far til Småen) ble stilt på Bønes en gang(han var 12 år) og på bordet prøvde han hele tiden å vri seg unna dommeren(men dommeren synes det var bare morsomt) og jeg fikk beskjed at han var en flott hund, det som jeg synes var litt morsomt var at i kritikken så hadde dommeren komentert at hunden var en veteran på 12 år men som oppførte seg som en junior.

Et år senere 13 år og bare påmeldt i veteranklassen.

Quattro var plaget med en tannkjøttsykdom som gjør at tennene løsner så han hadde da bare 2 fortenner igjen og dommeren skulle se på tennene hans(jeg hadde med vetrinæratest på tannmangelen hans).

Dommeren får hunden på bordet og ser på tennene og sier med et smil om munnen "spiser han mat med sugerør?" Ja! svarte jeg også lo vi godt begge to, den dagen slo han ut to hunder i veteran klassen jeg egentlig ikke trodde han ville slå og gikk da videre til BIS Veteran og ble BIS 3 :)

Har hatt en del episoder som man bare ikke glemmer, som når Aiwa ble ropt inn i ringen til en finsk dommer og de roper åpen unghundklasse tispe! og jeg går inn og etter at dommeren har sett på hunden og etter 1 mitnutts intens graving etter testikkler som hun ikke finner går til skriver og seier det er noe rart med den hunden, jeg finner ikke testikklene hans! og skriveren sier men det er jo en tispe :)

Folk som satt på utsiden av ringen som jeg kjenner holdt seg så godt de kunne men når jeg kom ut med en blå sløyfe og sa at dommeren ikke fant testikklene så brøt alle som satt på den siden vi var av ringen ut i det latterbrølet.

En annen dommer som jeg faktisk liker å stille for har i ringen fortalt meg at når du skal ta runden så skal du går fortere enn når du skal gå frem og tilbake med hunden, kjekt å få med seg litt tips til hvordan du skal få vist hunden best mulig. :)

Skrevet

Joda, det er da en grunn til at man får favoritter, ikke alle mine dommerfavoritter har dømt meg såå bra :D

Hehe, dette er ikke fra ekstriør da, men jeg hadde stilt mine 2 hunder nå i juni tror jeg på Skarnes, så skulle jeg inn i Barn og Hund, og heldigvis for meg så var det flat dommeren som skulle dømme dette. Han hadde ikke sagt så mye om handling min bortsett fra at jeg fikk hundene til og løpe veldig bra, men da jeg kom inn i ringen (først) sa han " Der er jo du med flaten ja" og smilte, så merka han at det hørtes litt feil ut over for de 2 andre så han skyndte seg og legge til "Og en labrador og en toller" hehe, jeg vant faktisk også ;)

En annen hyggelig opplevelse var nå i Sarpsborg og Moss (sist helg) Hvor jeg begge dager på begge hundene (Aris og mammaen) fikk velvist, på lørdagen fikk jeg det til og med med understrek og utropstegn! Jeg kjente skriveren og han sa dommeren hadde bedt han skrive det sånn, morsomt etter som Aris er så fôringsgal at det er umulig og få vist han helt skikkelig :P

Skrevet

Jeg har fått 2 ganger i kritikken at jeg var en god handler/hadde handlet bra ;)

Ellers så var det en dommer som kom bort en gang etter at BT var kåret og sa at Blondie var en flott hun og vis vi trente litt til så kom hun til å slå den som slo oss.

I dag i Nesbyen så takket dommeren meg når vi var på vei ut fra ringen etter at BT var kåret, vet ikke hvorfor, sikkert noe posetivt :D:P

Skrevet

Det jeg husker best fra ringen er i førde for to år siden så stillte jeg Pito. Vi fikk blått da men så sa dommeren til meg "Dette er det beste gemyttet på en hund vi har hatt i dag!"

Gjett hvem som var stolt av lille q-tipsen da ;)

Skrevet

Det var veldig koselig på Felix sitt siste valpeshow da han ble BIR og BIG3, etter BIR bedømmelsen kom dommeren bort til oss og sa (på danske) at Felix var en kanon hannhund! Det var veldig koselig, så hvis harn skal dømme på en mulig utstilling en gang skal vi i hvertfall dit ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...