Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyggelige dommeropplevelser


Anne

Recommended Posts

Det er en tråd her om "Frekke kommentarer" og der er det kommet en del innlegg om kommentarer fra dommere. Synes det er helt greitt at folk forteller om sine negative opplevelser. Men det e kanskje noen, f.eks. meg, som er nye i ringen og får litt kalde føtter av å lese der, tenkte derfor vi kunne ha en tilsvarende tråd om positive opplevelser i ringen :)

Sist utstilling stilte vi for en veldig hyggelig fyr! Da vi skulle gå runden vår fant Shaylee ut at når vi kom til slutten ville hun ikke gå mer. Jeg er veldig nervøs i ringen og fikk litt hetta og reagerte med å plukke henne opp. Dommeren sier da, på engelsk: Sett henne ned og ta den tiden dere trenger! (jeg har fått det for meg at alt må skje så fort i ringen) Vi kom oss i mål på et vis, det er liksom litt dårlig med husken etter det :) Og etterpå kom han bort og pratet med meg og var veldig hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På elghund utstillinger så er det altid en som leser opp kritikken og premieringen i høytaler. Og da jeg stilte som 11-12-13åring så fikk jeg flere ganger høre over høytaler at det var en ung og flink handler som handlet hunden. Det syntes jeg var hyggelig..

Ellers så har jeg hørt posetive komentarer fra dommere på valpeshow jeg har vært på, både om handlingen og hunden min. Så det er jo koslig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre veldig koselige dommeropplevelser på den korte tiden jeg har stilt hugolille.

Sist var i tromsø, da dommeren etter bedømmningen (der hugo ble bir) tok en liten pause for å komme bort til meg og fortelle hvor nydelig han var. Han hadde visstnok skjelden sett en st. bernard med så fint hode, proposjoner og muskler. :)

En annen snill dommer var i sandefjord, da hugo tapte ovenfor sin bror. Han kom bort med blåsløyfa og sa at de beste hundene gjerne trengte litt tid, (unghundklasse) og at han var en fremtidig stjerne, bare han fikk litt mer kjøtt på kroppen.

Den tredje, og den gøyeste, sa vel egentlig nesten ingenting. Han bare ga hugo certet, og koste han litt ekstra i ansiktet. Det var vår første utstilling, ni måneder gammel på dagen, og han fikk stjerne i boka av meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, min aller første gang i utstillingsringen fikk jeg en veldig hyggelig dommer.

Chica gikk ikke så bra den gangen(hun la seg faktisk ned tilslutt), så han prøvde å gi meg noen råd mens vi gikk på hvordan hun kunne gå bedre. Og det satt jeg pris på, for det betydde at han hadde lyst til å se Chica gå pent, og ikke bare tok oss for gitt..

Hun kunne desverre ikke vinne pågrunn av måten hun gikk, men han sa selv at hadde hun gått pent, så hadde hun vunnet. Jeg husker f.eks at når hun sto på bordet, sa han; "hun er altfor vakker til å gå som hun gjør!" og "hun har et veldig pent ansikt, fine mønstre og linjer"

Da han delte ut premiene forklarte han tydelig hvorfor vi ikke vant, og at alt som trengtes var mer trening på å gå pent. Han sa at han trodde at hun ville komme langt om hun gikk pent.. Og det er jeg glad for at han sa, for det ga meg håpet om at utstilling var noe jeg fortsatt ville drive med. Det var ingen vits i å gi opp, selv om det gikk veldig dårlig første gang.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilte Oscar som valp og Zico som Junior på Trondheim hundefestival i fjor og på Zico kommenterte dommeren: "I love He`s size". Og på Oscar sa han: " I love you´r puppy. I`ll looking forward to see him next year".

Veldig koslig syns jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jeg har opplevd mangen greier dommere i ringen og kan vell nevne noe episoder som har skjedd.

Quattro(far til Småen) ble stilt på Bønes en gang(han var 12 år) og på bordet prøvde han hele tiden å vri seg unna dommeren(men dommeren synes det var bare morsomt) og jeg fikk beskjed at han var en flott hund, det som jeg synes var litt morsomt var at i kritikken så hadde dommeren komentert at hunden var en veteran på 12 år men som oppførte seg som en junior.

Et år senere 13 år og bare påmeldt i veteranklassen.

Quattro var plaget med en tannkjøttsykdom som gjør at tennene løsner så han hadde da bare 2 fortenner igjen og dommeren skulle se på tennene hans(jeg hadde med vetrinæratest på tannmangelen hans).

Dommeren får hunden på bordet og ser på tennene og sier med et smil om munnen "spiser han mat med sugerør?" Ja! svarte jeg også lo vi godt begge to, den dagen slo han ut to hunder i veteran klassen jeg egentlig ikke trodde han ville slå og gikk da videre til BIS Veteran og ble BIS 3 :)

Har hatt en del episoder som man bare ikke glemmer, som når Aiwa ble ropt inn i ringen til en finsk dommer og de roper åpen unghundklasse tispe! og jeg går inn og etter at dommeren har sett på hunden og etter 1 mitnutts intens graving etter testikkler som hun ikke finner går til skriver og seier det er noe rart med den hunden, jeg finner ikke testikklene hans! og skriveren sier men det er jo en tispe :)

Folk som satt på utsiden av ringen som jeg kjenner holdt seg så godt de kunne men når jeg kom ut med en blå sløyfe og sa at dommeren ikke fant testikklene så brøt alle som satt på den siden vi var av ringen ut i det latterbrølet.

En annen dommer som jeg faktisk liker å stille for har i ringen fortalt meg at når du skal ta runden så skal du går fortere enn når du skal gå frem og tilbake med hunden, kjekt å få med seg litt tips til hvordan du skal få vist hunden best mulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er da en grunn til at man får favoritter, ikke alle mine dommerfavoritter har dømt meg såå bra :D

Hehe, dette er ikke fra ekstriør da, men jeg hadde stilt mine 2 hunder nå i juni tror jeg på Skarnes, så skulle jeg inn i Barn og Hund, og heldigvis for meg så var det flat dommeren som skulle dømme dette. Han hadde ikke sagt så mye om handling min bortsett fra at jeg fikk hundene til og løpe veldig bra, men da jeg kom inn i ringen (først) sa han " Der er jo du med flaten ja" og smilte, så merka han at det hørtes litt feil ut over for de 2 andre så han skyndte seg og legge til "Og en labrador og en toller" hehe, jeg vant faktisk også ;)

En annen hyggelig opplevelse var nå i Sarpsborg og Moss (sist helg) Hvor jeg begge dager på begge hundene (Aris og mammaen) fikk velvist, på lørdagen fikk jeg det til og med med understrek og utropstegn! Jeg kjente skriveren og han sa dommeren hadde bedt han skrive det sånn, morsomt etter som Aris er så fôringsgal at det er umulig og få vist han helt skikkelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått 2 ganger i kritikken at jeg var en god handler/hadde handlet bra ;)

Ellers så var det en dommer som kom bort en gang etter at BT var kåret og sa at Blondie var en flott hun og vis vi trente litt til så kom hun til å slå den som slo oss.

I dag i Nesbyen så takket dommeren meg når vi var på vei ut fra ringen etter at BT var kåret, vet ikke hvorfor, sikkert noe posetivt :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker best fra ringen er i førde for to år siden så stillte jeg Pito. Vi fikk blått da men så sa dommeren til meg "Dette er det beste gemyttet på en hund vi har hatt i dag!"

Gjett hvem som var stolt av lille q-tipsen da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig koselig på Felix sitt siste valpeshow da han ble BIR og BIG3, etter BIR bedømmelsen kom dommeren bort til oss og sa (på danske) at Felix var en kanon hannhund! Det var veldig koselig, så hvis harn skal dømme på en mulig utstilling en gang skal vi i hvertfall dit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...