Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


alucinor

Recommended Posts

Får inn en Jack Russle Terrier i morgen. Den skal omplasseres. Eieren beskriver den som uttrygg og agressiv mot barn. Alder er ikke nevnt, men eier skriver som følger: "han har bitt lillesøsteren min i leggen. hun kom inn døra og da knurret og flekket han tenner og bet. virker som om han er usikker og ikke vil ha noe med dem å gjøre. han er egentlig en glad hund i nærheten av mennesker men kan bjeffe og knurre litt til ukjente."

Han går visst bra sammen med tisper, men er skeptisk til hanhunder.

Nå har jeg vært borti mange raser og mange typer hunder, men JRT har jeg ingen erfaring med i det hele tatt. Så jeg ønsker litt tilbakemelding fra noen som har erfaring med rasen og kan fortelle litt om den, er den tidlig utviklet og er det normalt at den er skeptisk til hunder av samme kjønn i en så ung alder? I følge en jeg pratet med var dette helt typisk for rasen, men jeg synes det høres litt rart ut at en valp skal være slik, men hva vet vel jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du får en småguffen og veldig redd hund - som løser usikkerheten sin med å gjøre det terriere og andre tapre raser (avlet for å møte motstand med økt styrke/vold, tenk deg hvordan de ble sendt inn i hi etc mot motstandere som var mye større) gjør:

Nemlig å utagere mot det som er skummelt.

Poenget her er at det virker som den er veldig rask med å bruke tennene, eller ta tak - det folk kaller "bite". Hos noen hunder er det slik, andre er ikke sånn... og på en så ung hund kan det virke som enten en utrolig kjip erfaring hos oppdretter (f.x. at en annen voksen hund der har "tatt" valpen og den ikke har skjønt det) eller at det er dårlig mentalitet. Altså lav terskel for å føle seg truet, og at reaksjonen da blir å nappe/ta tak.

Noen hunder kan gå et helt liv igjennom, også i utsatte situasjoner/slagsmål, uten å bruke tenna - andre biter RASKT. Var borti en lignende hund, som viste samme adferd fra tidlig av - det var en kombinasjon av gener og erfaring, og en slik hund bør til KYNDIG eier. For det blir ikke bedre... hundene tør bare å si fra mer, si fra sterkere, jo mer de TØR å forsvare seg selv.

Har selv to hunder, ganske heftige - men de bruker ALDRI tennene, der er kontrollen for stor. En hund som velger så raskt og så ungt å bruke tenna... den har det "i seg", etter min mening, man får ikke avlært det. Men man kan jobbe med å få den tryggere, så den ikke føler seg så lett truet. Men det er... tror jeg at jeg vil si, etter å ha sett et par bekjente med lignende hunder.... ikke en oppgave for hvermansen, og du skal være "spesielt interessert".

Så det er på en måte TO ting med denne hunden: Det ene er at den er skeptisk mot barn, mot andre hunder, og det er noe som kan jobbes med - ja.

Det andre er at den føler seg såpass fort truet, og at den da velger å bruke tennene, kan det virke som. Slike ting tror jeg blir verre med alder. Dette er også noe man skal være obs på.

Tror man ser ting i ung alder, jeg. Studerer valper med iherdig interesse, hunder vi møter igjen senere. Har akkurat fulgt med på en JRT, som var en ordentlig hissigpropp som valp, med høyt forsvar rundt alt "sitt". Som to måneders valp knurret den til en gammel tispe da den sistnevnte gikk bort til SIN eier, som satt med JRTen rundt seg, fordi den gamle hunden var nær en lomme med godis i. Vel, selv med positive og hyggelige eiere, som imidlertid ikke klarer å sette trygge grenser, så er den nå erklært å bli en problemhund - akkurat slik man kunne gjette med den som valp dersom ingen klarte å ta i tu med dette.

Vet ikke om jeg leser alt for mye inn i situasjonen du beskrev, men kjenner såpass med jacker og valper og voksne av dem, at de ikke bør undervurderes - siden aggresjon og usikkerhet (i form av "hvordan og hva gjør jeg med dette") i ulike situasjoner ikke er uvanlig. Mitt inntrykk er at det er litt enten -eller, enten er de helt greie - eller det motsatte. Flotte, små hunder - som fortjener "store" hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hunden var ikke så ille som beskrevet, men det kan nok komme av at den kom hit hvor vi har grenser og regler.

Han er usikker på barn i skolealder, og årsaken er fordi han har stått ute i løpestreng siden han var 7 uker gammel og det har vært mye barn i nabolaget.

Han er veldig frempå med andre hunder, skal ri og bite på dem og blir rabiat om man snakker til han, så han er en blanding av usikker og tøff.

Nå har han fått nytt hjem, hos en jente som skal begynne på kurs med han i løpet av mnd her og som er villig til å trene han på de ting som han sliter med.

Det var mye usikkerhet i forhold til tøffhet hos denne karen, men stor byttedrift hadde han i allefall. Tøffe små rakkere de JRT'ne. Men helt klart ikke min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...