Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


alucinor

Recommended Posts

Får inn en Jack Russle Terrier i morgen. Den skal omplasseres. Eieren beskriver den som uttrygg og agressiv mot barn. Alder er ikke nevnt, men eier skriver som følger: "han har bitt lillesøsteren min i leggen. hun kom inn døra og da knurret og flekket han tenner og bet. virker som om han er usikker og ikke vil ha noe med dem å gjøre. han er egentlig en glad hund i nærheten av mennesker men kan bjeffe og knurre litt til ukjente."

Han går visst bra sammen med tisper, men er skeptisk til hanhunder.

Nå har jeg vært borti mange raser og mange typer hunder, men JRT har jeg ingen erfaring med i det hele tatt. Så jeg ønsker litt tilbakemelding fra noen som har erfaring med rasen og kan fortelle litt om den, er den tidlig utviklet og er det normalt at den er skeptisk til hunder av samme kjønn i en så ung alder? I følge en jeg pratet med var dette helt typisk for rasen, men jeg synes det høres litt rart ut at en valp skal være slik, men hva vet vel jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du får en småguffen og veldig redd hund - som løser usikkerheten sin med å gjøre det terriere og andre tapre raser (avlet for å møte motstand med økt styrke/vold, tenk deg hvordan de ble sendt inn i hi etc mot motstandere som var mye større) gjør:

Nemlig å utagere mot det som er skummelt.

Poenget her er at det virker som den er veldig rask med å bruke tennene, eller ta tak - det folk kaller "bite". Hos noen hunder er det slik, andre er ikke sånn... og på en så ung hund kan det virke som enten en utrolig kjip erfaring hos oppdretter (f.x. at en annen voksen hund der har "tatt" valpen og den ikke har skjønt det) eller at det er dårlig mentalitet. Altså lav terskel for å føle seg truet, og at reaksjonen da blir å nappe/ta tak.

Noen hunder kan gå et helt liv igjennom, også i utsatte situasjoner/slagsmål, uten å bruke tenna - andre biter RASKT. Var borti en lignende hund, som viste samme adferd fra tidlig av - det var en kombinasjon av gener og erfaring, og en slik hund bør til KYNDIG eier. For det blir ikke bedre... hundene tør bare å si fra mer, si fra sterkere, jo mer de TØR å forsvare seg selv.

Har selv to hunder, ganske heftige - men de bruker ALDRI tennene, der er kontrollen for stor. En hund som velger så raskt og så ungt å bruke tenna... den har det "i seg", etter min mening, man får ikke avlært det. Men man kan jobbe med å få den tryggere, så den ikke føler seg så lett truet. Men det er... tror jeg at jeg vil si, etter å ha sett et par bekjente med lignende hunder.... ikke en oppgave for hvermansen, og du skal være "spesielt interessert".

Så det er på en måte TO ting med denne hunden: Det ene er at den er skeptisk mot barn, mot andre hunder, og det er noe som kan jobbes med - ja.

Det andre er at den føler seg såpass fort truet, og at den da velger å bruke tennene, kan det virke som. Slike ting tror jeg blir verre med alder. Dette er også noe man skal være obs på.

Tror man ser ting i ung alder, jeg. Studerer valper med iherdig interesse, hunder vi møter igjen senere. Har akkurat fulgt med på en JRT, som var en ordentlig hissigpropp som valp, med høyt forsvar rundt alt "sitt". Som to måneders valp knurret den til en gammel tispe da den sistnevnte gikk bort til SIN eier, som satt med JRTen rundt seg, fordi den gamle hunden var nær en lomme med godis i. Vel, selv med positive og hyggelige eiere, som imidlertid ikke klarer å sette trygge grenser, så er den nå erklært å bli en problemhund - akkurat slik man kunne gjette med den som valp dersom ingen klarte å ta i tu med dette.

Vet ikke om jeg leser alt for mye inn i situasjonen du beskrev, men kjenner såpass med jacker og valper og voksne av dem, at de ikke bør undervurderes - siden aggresjon og usikkerhet (i form av "hvordan og hva gjør jeg med dette") i ulike situasjoner ikke er uvanlig. Mitt inntrykk er at det er litt enten -eller, enten er de helt greie - eller det motsatte. Flotte, små hunder - som fortjener "store" hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hunden var ikke så ille som beskrevet, men det kan nok komme av at den kom hit hvor vi har grenser og regler.

Han er usikker på barn i skolealder, og årsaken er fordi han har stått ute i løpestreng siden han var 7 uker gammel og det har vært mye barn i nabolaget.

Han er veldig frempå med andre hunder, skal ri og bite på dem og blir rabiat om man snakker til han, så han er en blanding av usikker og tøff.

Nå har han fått nytt hjem, hos en jente som skal begynne på kurs med han i løpet av mnd her og som er villig til å trene han på de ting som han sliter med.

Det var mye usikkerhet i forhold til tøffhet hos denne karen, men stor byttedrift hadde han i allefall. Tøffe små rakkere de JRT'ne. Men helt klart ikke min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...