Gå til innhold
Hundesonen.no

(Miniatyr)hunder og barn


HegeK

Recommended Posts

Ja... jeg bare lurer jeg... Var på besøk hos oppdretteren til min første hund igår for å vise frem valp. Vi har god kontakt og at jeg har det ypperste referanser hos henne er det ingen tvil om. Men altså, mens vi var der kom en miniatyrhundoppdretter på besøk. Kommentarer som "det kan umulig gå bra" og "hunden blir ødelagt" var det hun blant annet klare å lirke ut av seg.

Jeg vet jo at de fleste oppdretter tenker seg godt om før de vurderer en barnefamilie. Og jeg vet at dersom jeg ikke var inne i dette miljøet og hadde fine referanser fra to oppdrettere så hadde jeg nok aldri verden fått kjøpe Leo.

Hvorfor skal noen useriøse ødelegge en slik glede for så mange, føler jeg blir temmelig irrtert over at alle blir tatt under en kam. Jo, man må passe godt på. Men det må da man hvis man kjøper en stor en også...

Jeg lar aldri ungene være alene med hundene. Det hadde jeg heller ikke gjort dersom det var store hunderaser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ike bare småhunder dette gjelder :P Hund og barn kan gå veldig fint sammen, men både hund og barn er til en viss grad uberegnelige. Små barn kan jo falle på en hund, slå en hund osv, og med andre ord framprovosere meget uønsket adferd fra hunden. Det være seg redsel eller agresivitet. Litt større barn, forstår konsekvensene osv. av å gjøre dette. Og det at hunden er liten gjør ikke saken bedre, et barn som faller på en pappilon..vel, det kan jo bli nokså fatalt for hunden..

Hund og barn i alle aldre bør klare å leve sammen i et hjem. Oppdrettere vil jo ikke ødelege å slå alle under en kam, men det skjer jo både dit og datt i familier somn har (små)barn og (små)hunder..

Synes det er bra at oppdrettere forsikrer seg om at dette vil fungere, ikke bare for hunden, men også for familien og de evt. barna i den familien. På den måten blir kanskje folk mer oppmerksomme på barnas omang med og rundt hunden.

EDIT: slike komentarer som det den miniatyroppdretteren kom med, er jo alikevell helt bak mål! Hund og barn skal klare, og klarr som regler helt fint å fungere sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal oppdretteren undersøke først og ikke bare selge for å bli kvitt hunden.

Men det er jo så mange oppdrettere som ikke selger til småbarnsfamilier. Som hun jeg støtte på igår, de som står frem i avisa at de ville aldri solgt chihuahua til aylar og barnefamilier... :rolleyes: Grensa går ved barn... Og jeg vet om flere enn de to eksemplene her. Det er veldig mange som avskjærer en potensiell valpekjøper kun fordi h*n har barn, thats it liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...