Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk til svigers..


henrikke

Recommended Posts

mine dyreglade svigerforeldre har nå fått seg katt.

En ramp som alle små katter er..

Han og sumo-shiba(toki) er blitt bestiser, selvsagt inntar hunden den snille overbærende rollen, og ofrer halen sin som leketøy..

Også skal vi på besøk, i noen dager.

Toki og henrik er gode venner de, men Toki har tendens til å passe på tingene sine og utvide passe på sonen etterhvert som han får respekt for attituden sin.Til sist får begge hunder nok, og da pleier det å bli en "diskusjon".men det er en disputt pr besøk.

Og Henrik jager katter.Ser for meg lang line og full påpassing og lite klining med meg og katta så han ikke får spader. Kort sagt: en matmor satt på full helspenn.

jeg ser for meg ulike scenarier:

scenario 1

Toki gir blanke og jeg dealer med Henrik alene.stressende, men greit.

scenario 2

Toki blander seg heftig -på kattas side.Henrik får en ferie i et annet rom evnt i bilen

scenario 3

Toki blander seg, lykkelig for å endelig få en hund til i huset, og tenker cat vs dogs de blir to mot en, jeg konser på henrik og svigers får ta seg av sin hund.

hva gjør man ? I de ulike scenarioene? Og hva gjør man med kattemøtet??Det er bare for noen dager, men for noen dager det kan bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Åh, kattefrøkna til Belgerpia skulle jeg ha lånt litt! Sofus har enda ikke roet seg med "sine" kattepuser. De er rett og slett ikke skumle nok til å sette seg i respekt hos ham. Eller, så er det det at han glemmer altfor fort.. og da ville det vel neppe hjelpe okke som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel ,slik ble det

Henrik ville definitivt jage den katta, som søkte tilflukt i 2. etasje og ikke våget å komme inn der hvor vi var uten en kort visitt med piggerygg og hveselyder.

Toki stilte seg i mellom for å passe på pus, og markerte tydelig med tannvisning at han hadde avanser fra mat og kosedyrvokting til pusepass.

Henrik bare bjeffet og rykket i båndet for å tak på dyret til katta var ute eller oppe.

Varierende hell med å bytte ut kattejakt med kontakt trening .Må nok trene mer

Det førte til at henrik gikk i bånd inne festet til en av oss til enhver tid, Toki passet på trappa opp til 2. etasje, og ingen av hundene kranglet noe som helst.Pus, på sin side er lykkelig over at vi er reist..

Det meste gikk bra, men alle måtte ofre litt i prosessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...