Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk til svigers..


henrikke

Recommended Posts

mine dyreglade svigerforeldre har nå fått seg katt.

En ramp som alle små katter er..

Han og sumo-shiba(toki) er blitt bestiser, selvsagt inntar hunden den snille overbærende rollen, og ofrer halen sin som leketøy..

Også skal vi på besøk, i noen dager.

Toki og henrik er gode venner de, men Toki har tendens til å passe på tingene sine og utvide passe på sonen etterhvert som han får respekt for attituden sin.Til sist får begge hunder nok, og da pleier det å bli en "diskusjon".men det er en disputt pr besøk.

Og Henrik jager katter.Ser for meg lang line og full påpassing og lite klining med meg og katta så han ikke får spader. Kort sagt: en matmor satt på full helspenn.

jeg ser for meg ulike scenarier:

scenario 1

Toki gir blanke og jeg dealer med Henrik alene.stressende, men greit.

scenario 2

Toki blander seg heftig -på kattas side.Henrik får en ferie i et annet rom evnt i bilen

scenario 3

Toki blander seg, lykkelig for å endelig få en hund til i huset, og tenker cat vs dogs de blir to mot en, jeg konser på henrik og svigers får ta seg av sin hund.

hva gjør man ? I de ulike scenarioene? Og hva gjør man med kattemøtet??Det er bare for noen dager, men for noen dager det kan bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Åh, kattefrøkna til Belgerpia skulle jeg ha lånt litt! Sofus har enda ikke roet seg med "sine" kattepuser. De er rett og slett ikke skumle nok til å sette seg i respekt hos ham. Eller, så er det det at han glemmer altfor fort.. og da ville det vel neppe hjelpe okke som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel ,slik ble det

Henrik ville definitivt jage den katta, som søkte tilflukt i 2. etasje og ikke våget å komme inn der hvor vi var uten en kort visitt med piggerygg og hveselyder.

Toki stilte seg i mellom for å passe på pus, og markerte tydelig med tannvisning at han hadde avanser fra mat og kosedyrvokting til pusepass.

Henrik bare bjeffet og rykket i båndet for å tak på dyret til katta var ute eller oppe.

Varierende hell med å bytte ut kattejakt med kontakt trening .Må nok trene mer

Det førte til at henrik gikk i bånd inne festet til en av oss til enhver tid, Toki passet på trappa opp til 2. etasje, og ingen av hundene kranglet noe som helst.Pus, på sin side er lykkelig over at vi er reist..

Det meste gikk bra, men alle måtte ofre litt i prosessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...