Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk til svigers..


henrikke

Recommended Posts

mine dyreglade svigerforeldre har nå fått seg katt.

En ramp som alle små katter er..

Han og sumo-shiba(toki) er blitt bestiser, selvsagt inntar hunden den snille overbærende rollen, og ofrer halen sin som leketøy..

Også skal vi på besøk, i noen dager.

Toki og henrik er gode venner de, men Toki har tendens til å passe på tingene sine og utvide passe på sonen etterhvert som han får respekt for attituden sin.Til sist får begge hunder nok, og da pleier det å bli en "diskusjon".men det er en disputt pr besøk.

Og Henrik jager katter.Ser for meg lang line og full påpassing og lite klining med meg og katta så han ikke får spader. Kort sagt: en matmor satt på full helspenn.

jeg ser for meg ulike scenarier:

scenario 1

Toki gir blanke og jeg dealer med Henrik alene.stressende, men greit.

scenario 2

Toki blander seg heftig -på kattas side.Henrik får en ferie i et annet rom evnt i bilen

scenario 3

Toki blander seg, lykkelig for å endelig få en hund til i huset, og tenker cat vs dogs de blir to mot en, jeg konser på henrik og svigers får ta seg av sin hund.

hva gjør man ? I de ulike scenarioene? Og hva gjør man med kattemøtet??Det er bare for noen dager, men for noen dager det kan bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med scenarioet: "Kattepus er ikke redd hunder og flykter derfor ikke, Henrik får ikke trigget jaktinstinktet, snuser nysgjerrig på lille kattepus, og om en kort stund er alle venner og lever lykkelig sammen for resten av sin besøkstid"?

Hvis Henrik skal kureres for kattejakting, har forøvrig Belgerpia ei lita frøken han sikkert kan få hilse på.. Ei hyggelig frøken, hun liker hunder hun.. Så lenge de oppfører seg, selvsagt :) Og hun har virkelig ingen anelse om hvilken liten kattefrøken hun egentlig er, så hun har fint jaget stakkarslige tervetotter som tilfeldigvis har stått i veien for henne, opp i sofaer for redning.. Hun er flink, rask og bruker ikke klør når det ikke er nødvendig.. hehe :P

Åh, kattefrøkna til Belgerpia skulle jeg ha lånt litt! Sofus har enda ikke roet seg med "sine" kattepuser. De er rett og slett ikke skumle nok til å sette seg i respekt hos ham. Eller, så er det det at han glemmer altfor fort.. og da ville det vel neppe hjelpe okke som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel ,slik ble det

Henrik ville definitivt jage den katta, som søkte tilflukt i 2. etasje og ikke våget å komme inn der hvor vi var uten en kort visitt med piggerygg og hveselyder.

Toki stilte seg i mellom for å passe på pus, og markerte tydelig med tannvisning at han hadde avanser fra mat og kosedyrvokting til pusepass.

Henrik bare bjeffet og rykket i båndet for å tak på dyret til katta var ute eller oppe.

Varierende hell med å bytte ut kattejakt med kontakt trening .Må nok trene mer

Det førte til at henrik gikk i bånd inne festet til en av oss til enhver tid, Toki passet på trappa opp til 2. etasje, og ingen av hundene kranglet noe som helst.Pus, på sin side er lykkelig over at vi er reist..

Det meste gikk bra, men alle måtte ofre litt i prosessen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...