Gå til innhold
Hundesonen.no

kloke ord


Kristina
 Share

Recommended Posts

jeg kom over noe på nett, jeg syns det var bra skrivd så jeg legger det inn her. noe alle trenger å lese

vis du kan stå der og si du har levd et bra liv

da kan du slutte å syte over at livet er kjip

tenk heller på de tusenvis som på et sekund hadde bytta liv med deg

folk tar for mye forgitt

vi ser ikke lenger hvor bra vi har det

for vi har hatt det for godt for lenge

jeg har stolt på folk

jeg har angret nesten hele livet mitt på at jeg har gjort det

men det forandrer ingenting

jeg sitter igjen med det samme uansett

det er det **** meg på tide å innse nå

folk kan si de ikke dømmer andre

at de ikke har noe imot noen

at de ikke hater noen

at de kan la alle komme inn i livet demmes

og at de kan bli venn med ca hvemsomhelt

til sånne sier jeg, hvem er du?

du har blitt til dem

du forandrer deg etter de du møter

for å passe inn

men hvem er du!?

du er ingen for du er **** meg alle

livet handler ikke om å gjøre seg tilpasselig til folk du møter

men mer om å fine folk du er så lik at du slipper å endre hele deg for hvert menneske du blir kjent med

det er bedre med noen gode venner

enn en herskare av folk du føler deg fanget hos

livet handler om å føle seg levende

ikke om å leve etter regler i en religion

man skal ikke leve for å være gøre seg lik andre

gjør deg til deg selv, drit i hva andre sier om deg

hva andre mener om deg fanger deg

ikke følg moten

ikke følg media

ikke følg ''trenden''

følg etter deg selv for svingende!

det er deg selv du skal trives med ikke alle rundt deg

ord

vi har klart å kaste bort meningen med ord ganske bra

vi juger, sier ting vi ikke mener, overdriver alt vi kan.

hvorfor? fordi vi trenger å bli hørt?

ja så blir du hørt men ingen trur deg...

du fikk det du ville men ikke det du trengte ved å juge og overdrive.

når lærer vi oss hvordan vi skal juge for å få det som vi vil, og hvorfor forstår vi ikke hvor mye kaos og smerte vi kan påføre andre ved bare noen få feil plaserte ord.

hvor desperat er egentlig mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...