Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i vann


Muffins

Recommended Posts

Jeg vil anta at å bryte ned prosessen i små trinn kan være lurt (altså ikke dra bikkja rett ut på dypet i sjøen - for å sette det litt på spissen :icon_redface: ) Kanskje begyne med å la den bli vant til underlaget i badekaret/dusjen først. Og så la den bli vant til lyden og følelsen av vann, osv ? :P Det er ihvertfall slik jeg har planer om å gjøre det.. bryte det ned i babysteps, og gå videre/avansere når hunden mestrer hvert punkt. Og ros/leke/godbiter, slik at det hele blir positivt da selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med dusjen først, så senere så hadde jeg Gizmo med meg til sjøen og han vasset og fikk smaken på det... Og etterhvert så ble det lengre og lengre uti, nå kaster jeg pinnene uti og han svømmer etter dem... Men så liker jo ikke alle hunder å bade uansett da heller men lykke til hverfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Her vil jeg først si at hunder selvfølgelig er forskjellige, og da må man jo legge det opp litt forskjellig. Noen hunder elsker å bade, mens andre hater vann, noen syns det er greit og noen kan lære det. Men de færreste elsker vel å bli dusjet. Og det er selvfølgelig forskjellig hvordan man lærer en hund å bade eller dusje og en annen.

Når det gjelder dusjen tok jeg bare med meg valpen vennelig og bestemt inn i dusjen, skrudde på dusjen, lot henne se på litt først (vannet som kom ut av dusjhodet) og dusja så valpen som jeg hadde tenkt. Det er kanskje greit å ikke bruke såpe første gangen, men jeg syns ofte ting blir værre av å lage masse styr rundt det. Forventer du at valpen/hunden skal være redd skal du ikke se bort i fra at den blir det.

Når det gjelder bading i sjøen har jeg ikke gjort noe spesielt for å få henne til å like det. Og resultatet er at hun elsker å vasse og leke i vann, men vil ikke svømme. Jeg har etter hun ble godt voksen prøvd litt med lokking og lek, men hun vil ikke svømme så da gidder jeg ikke jobbe for at hun skal det (jeg vet hun kan etter at hun har falt i vannet). Hadde jeg jobba mer med det ville jeg sikkert fått henne til å svømme. Men neste hund skal jeg nok være litt mer på for at skal like å bade skikkelig. Hvordan jeg gjør det vil jeg se ann hunden, men først vil jeg prøve å leke i vannkanten og kaste leka lenger og lenger ut. Ett alnternativ er vel å ta på bånd og være trygg og rolig og lede hunden ut til den ser at det ikke er farlig å svømme. Tror jeg vil prøve å leke det fram først. Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...