Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gifte seg eller ikke gifte seg


fidelio

Recommended Posts

Sitter og suser litt nå, og kom over en side med bryllupforberedelsestips og sånt. Så begynte jeg jo å lure litt da, hvorfor gifter man seg egentlig? Og skal jeg gifte meg?

Den tradisjonelle grunnen er vel ingen sex før ekteskap, men når jeg allerede har brutt den så til de grader :P så sitter jeg å lurer litt på hvorfor folk gjør det?

Hva er god nok grunn til å gifte seg?

I mitt eksempel så har jeg jo en kjæremann, en bitteliten voff sammen med han, og ett søtt lite hus. Vi har vært sammen i fire år, og har vel ikke tenkt på å slå opp enda. Jeg regner med å bli gammel og sitte i gyngestol og strikke mens han labber rundt og klager på folk som har fått lappen i posten.

Jeg har alltid forestilt meg at jeg kom til å bli en sær enslig litt gal dame som bor i skogen med masse hunder, og det har aldri før falt meg inn å gifte meg.

Det er jo morsomt med en fest da, men blir ikke det noe av det samme som å konfimere seg i kirka pga. pengene? Det er jeg jo litt imot.

Og jeg er jo ikke kristen på noen måte, men liker kirka til mormor, og skulle jeg giftet meg så hadde det vært der eller av en kaptein. (de er jo så tøffe :huh: ) Rådhus kan jo virke litt trist? Eller er det fordommer?

Men kan jo nesten ikke ha en prest snakke om ting jeg ikke tror på heller.. vet ikke om det er lov heller jeg, siden ingen av oss noensinne har vært med i statskirka?

Det hadde jo vært morsomt å la begge familiene møtes, da en familie er fra sørlandet, og en fra finnmark.

Nei, jeg surrer litt i dag, men spørsmålet blir vel noe sånt som;

Skal du gifte deg? Hvorfor/ hvorfor ikke?

Hvordan ser du på sakene?

(litt vag i dag kanskje..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal gifte meg ja, venter bare på the big question *hinte febrilsk til gubben* :huh: . Jeg syns det er en fin tradisjon og det er en fin mulighet til å samle familien og til å vise hva man betyr for hverandre. Min meget gode grunn er at jeg har lyst (gubben derimot mener at jeg bare vil bli lord of the ring :P ). En god grunn til å gifte seg har man når man finner den man vil dele livet med syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg skal gifte meg ja, venter bare på the big question *hinte febrilsk til gubben*

Ikke sant i trønderne blir bedt i bryllup ja? :huh:

Kan sitte og tørke gledestårer langt baki der vettu :P

Ser fram til en trivelig helg oppe i nord :blush:

Ps! Buster har sagt at om han ikke får være brudegutt så blir han skuffet.. =/

Også sa han at han ville gifte seg med Hera på samma dagen :P

HiHi..Neida... Hmm..Om jeg skal gifte meg? som 14-åring? Hmmm..Er ikke sikker B)

Edit: måtte ta vekk smileyser...Uten påminnelse..*stoolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant i trønderne blir bedt i bryllup ja? :huh:

Kan sitte og tørke gledestårer langt baki der vettu :P

Ser fram til en trivelig helg oppe i nord.

Ps! Buster har sagt at om han ikke får være brudegutt så blir han skuffet.

Også sa han at han ville gifte seg med Hera på samma dagen :P

HiHi..Neida... Hmm..Om jeg skal gifte meg? som 14-åring? Hmmm..Er ikke sikker B)

Klart trøndere får komme B) . Men det blir neppe noe nordlandsbryllup siden vi etterhvert skal flytte til Steinkjerområdet igjen. Og Buster skal da selvsagt få delta, men om han gifter seg med Hera er vel noget usikkert da han ikke er monogamitypen og liker å holde mulighetene sine åpne :P .

(fniis får vel tyn av gubben snart :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man står sterkere i forhold til felles barn o.l når man er gift. Og hele samfunnet er jo lagt til slik at man er ikke seriøs nok før man har giftet seg...dessverre.

Men det er fullt mulig å ha bryllup i andre former enn kirke eller rådhus. Human-Etisk forbund arrangerer vielser der fokuset ligger på de som gifter seg uten å blande inn Gud. Og lokalet kan være hvor som helst, ikke nødvendigvis i kirka. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken jeg eller han jeg bor med tilhører noen form for religion. Jeg synes det er hyklersk å stå i kirka og vitne og love ting foran en gud ingen av oss tror på. Man kan ha en seremoni hvor som helst andre steder med en humanetiker eller en annen persom med myndighet til å gifte folk. Festen kan man jo ha uansett!

Ellers så skal man ikke se bort i fra at vi gifter oss i utlandet og har med foreldre og forlovere eller noe. Tenkte på å gifte oss i Las Vegas da vi var i USA i våres, men fant vel ut at noen her hjemme kom til å bli ganske så snurt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG vill gifte meg en gang men jeg skal ikke på kristelig måte da jeg ikke tror på Gud.. jeg drømmer om ett lyserosa bryllup som er ute i en svær hage og masse blomster og en hvit/rosa kjole uten stropper på.. :huh: drømmer meg skikkelig bort ja! hehe! blir nok noen år til enda ja! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg i det hele tatt vurderte kirke var at mormor sin er så kul! Gammel sjømannskirke med galleonsfigurer over hele.. Utenfor står det også gamle steiner i en ring, så det er ett "hellig" sted fra gammelt av.

Kan man gifte seg utenfor en kirke? litt blasfemisk da det er rett ved siden av kirkegården kanskje..

Når man ikke er med i statskirka så er vel kirke uaktuelt uansett.

nei.. suser fortsatt...

Har funnet ring da! selv om det er kjæres oppgave.. http://meadowranch.ca/touchwood.htm

Blir det aktuelt så får jeg vel hinte litt til den siden :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske gammeldags. Jeg vil gifte meg i kirken, med fin brudekjole. Med mine unger som brudepiker/brudesvenner. Så skal ungene mine døpes,konfirmeres, og giftes i kirken de ôgså :huh:

(så kommer det der folk alltid sier: men det kan ikke du bestemme! Kan bestemme en god del, men jeg håper de gjør det).

Visst jeg skal ha unger, så skal jeg ha de med mannen i mitt liv. Som eg skal gifte meg med, og leve lykkelig for alltid. Visst ikke vil jeg ikke. Jeg har minst lyst å ver alenemor, og problemer med x'n når det gjelder reise/flytting, penger, omsorg, sjalusi +++ Ungene mine skal vokse opp på en sunn og naturlig måte uten store psykiske problemer fordi at foreldrene krangler/skilles/har problemer...

Ungene kommer til å bety alt for meg, og jeg vil de alt godt! Derfor vil jeg ha det sånn! :P Igrunn så vil jeg ha begynt innen 3-4 år! Og jeg vil ha mer en 2 unger.

Det er min drøm om framtiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske gammeldags. Jeg vil gifte meg i kirken, med fin brudekjole. Med mine unger som brudepiker/brudesvenner. Så skal ungene mine døpes,konfirmeres, og giftes i kirken de ôgså :P

(så kommer det der folk alltid sier: men det kan ikke du bestemme! Kan bestemme en god del, men jeg håper de gjør det).

Visst jeg skal ha unger, så skal jeg ha de med mannen i mitt liv. Som eg skal gifte meg med, og leve lykkelig for alltid. Visst ikke vil jeg ikke. Jeg har minst lyst å ver alenemor, og problemer med x'n når det gjelder reise/flytting, penger, omsorg, sjalusi +++ Ungene mine skal vokse opp på en sunn og naturlig måte uten store psykiske problemer fordi at foreldrene krangler/skilles/har problemer...

Ungene kommer til å bety alt for meg, og jeg vil de alt godt! Derfor vil jeg ha det sånn! :huh: Igrunn så vil jeg ha begynt innen 3-4 år! Og jeg vil ha mer en 2 unger.

Det er min drøm om framtiden!

En vakker drøm. Får håpe du får den realisert. :P

Men, mener du at barn som vokser opp med alenemødre/fedre ikke vokser opp på en sunn og naturlig måte og at de får store psykiske problemer? Tror du ikke barna til aleneforeldre betyr alt for dem bare fordi de ikke er sammen med barnets far/mor?

Får håpe du treffer drømmemannen og at dere lever lykkelig resten av livet. Du har en barnslig og søt drøm. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri drømt om å gifte meg igrunn. Å gifte seg i kirken er selvsagt helt uaktuelt da jeg ikke er kristen og ikke har noe forhold til kirken!

Rådhuset blir nok stedet hvis det evt blir noe giftemål på meg ihvertfall. :P

Den eneste grunnen jeg kan komme på som taler for giftemål er det juridiske. Hvis man kjøper hus sammen osv, og det blir slutt/skillsmisse er lovene for hvem som skal få hva annereldes for gifte enn for samboere. Og hus skal jeg ha!

Men bortsett fra det ser jeg ikke helt poenget. :huh:

Tror ikke sjansene for at man lever lykkelig sammen i alle sine dager osv osv er større bare fordi man har gjennomgått en seremoni og har en ring på fingeren. Barn skal jeg ikke ha, men om jeg ville hatt hadde jeg nok heller ikke gifta meg. Brudd kan skje uansett om man er gift eller ikke. Forventingene som en del religiøse ekteskap(kristne eller andre religioner) fører med seg er i mine øyne naive. For ikke å snakke om holdningene mange religiøse har til skilssmisse. :P Men nå skle jeg kanskje ut litt. Hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vakker drøm. Får håpe du får den realisert. :P

Men, mener du at barn som vokser opp med alenemødre/fedre ikke vokser opp på en sunn og naturlig måte og at de får store psykiske problemer? Tror du ikke barna til aleneforeldre betyr alt for dem bare fordi de ikke er sammen med barnets far/mor?

Får håpe du treffer drømmemannen og at dere lever lykkelig resten av livet. Du har en barnslig og søt drøm. :P

Nei det sa jeg ikke, gjorde jeg det!? Jeg vil ikke bli alenemor. Å jeg vil ikke at mine unger skal oppleve et foreldre brudd. Er ganske mye som skjer, som påvirker ungene på en dårlig måte. Og det er nok ikke lett å ver alene mor. Det kan vel kanskje ver vanskligere jo yngre du er, vist du er arbeidsløs osv.

Jeg vil at mine unger skal få ha mamma'n og pappa'n sin for alltid. Og ikke komme som 5-åring og spør om pappa sin nye kjæreste er mamma ôgså...

Jeg vil bare ha det trygt å stabilt, med et hjem til ungene. (Er mange så flytter rundt over alt, og aldri finner seg til ro...). huff.. Jeg er nok bare gammeldags :P

Og så har jeg fryktelig lyst å oppleve "nesten" alle jenters drøm- å oppleve et skikkelig romlemantisk bryllup:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det sa jeg ikke, gjorde jeg det!? Jeg vil ikke bli alenemor. Å jeg vil ikke at mine unger skal oppleve et foreldre brudd. Er ganske mye som skjer, som påvirker ungene på en dårlig måte. Og det er nok ikke lett å ver alene mor. Det kan vel kanskje ver vanskligere jo yngre du er, vist du er arbeidsløs osv.

Jeg vil at mine unger skal få ha mamma'n og pappa'n sin for alltid. Og ikke komme som 5-åring og spør om pappa sin nye kjæreste er mamma ôgså...

Jeg vil bare ha det trygt å stabilt, med et hjem til ungene. (Er mange så flytter rundt over alt, og aldri finner seg til ro...). huff.. Jeg er nok bare gammeldags :P

Og så har jeg fryktelig lyst å oppleve "nesten" alle jenters drøm- å oppleve et skikkelig romlemantisk bryllup:D

Det du beskriver der har ikke noe med å gifte seg (i kirken eller ikke) å gjøre. Tror ikke det er noen større sjanse for at man holder sammen fordi man er gift. Og de som gjør det er nok ikke spesielt lykkelige (noen ganger er det bedre å gå hver til sitt) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på ekteskap, jeg tror man kan stå sterkere sammen ved å vite at du ikke er bundet til en person hele tiden.. se på feks skilsmisse tallene..

blir jo bare mer og mer forvirra over meg selv.. Det der er jeg jo helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gifte seg igjen eller ikke, er vel spørsmålet for min del :P

Jeg vil i utgangspunktet ikke gifte meg igjen, fordi at første gangen ikke forandra på noen ting, annet enn at det ble tvungen megling ang foreldreomsorg/ansvar - Men så var det vel kanskje utgangspunktet som var det største problemet, ikke det faktumet at vi gifta oss, men at vi gifta oss tross alt, liksom.. :P

Jeg tror kanskje jeg vil gifte meg igjen, om jeg føler at min evt ektemake er en som klarer å bli gammel med meg, og omvendt.. Jeg tror ikke på den eneste rette, men at noen er mer rette enn andre.. Og da gjør jeg det fordi at jeg vil gifte meg av de riktige grunnene en gang og, jeg er av en eller annen merkelig grunn romantisk nok til å falle for tanken om at man lover hverandre evig kjærlighet og troskap osv :P

Montheo - som skilt alenemor/deltidsmamma, kjenner jeg at jeg blir litt provosert av holdningen din :P Det er ikke selve skilsmissen som er problemet til skilsmissebarn - TROR jeg - men heller den manglende evnen til å oppføre seg som voksne og ansvarlige oppdragere når forholdet brytes, men som heller mesker seg i egen såret stolthet og bitterhet enn å ta hensyn til de små som faktisk ikke kan noe for at mor og far ikke lenger bor sammen..

Det ER fullt mulig å oppdra barn SAMMEN, selv om man ikke lever i samme hus - jeg og mine barns far har et utmerket samarbeid (som innbefatter felles feiring av barnas bursdager, ingen krangling - først og fremst foran barna, men vi har faktisk ikke kranglet i det hele tatt etter at bruddet var et faktum, enighet om ferier, vi går - om mulig - sammen på skoleavslutninger o.l.).

- Og det er ikke noe jeg orker å være stolt av engang, det burde ikke være sånn, når man liksom skal være voksen og ansvarlig for mindreårige, at man bruker sine barn som våpen i en kamp man ikke kan vinne, fordi man er såret og lei seg..

Det ville ikke falt meg inn å snakke stygt om hverken faren til barna mine eller samboeren hans (jeg liker henne godt jeg, faktisk, hun er ei fin jente og hun er flink med de små), det er ufint gjort ovenfor barna, som fortsatt er glad i både meg, faren sin, pappas samboer, min kjærste, alle beste- og stebesteforeldre osv.. Det er ikke barnas feil at det ble et brudd, da er det logisk for meg at de ikke skal være skadelidende for det..

Når det er sagt - javisst, jeg har mine bitre og inneslutta perioder jeg og - ett brudd gjør ett eller annet med en, enten man vil det eller ei (samme om man er gift eller ikke/har eller ikke har barn). Men man kan VELGE å være voksen nok til å ikke la dette gå utover en uskyldig 3djepart, som f.eks. barn.. Og det er her de voksne feiler - når de feiler..

Og ja, det er slitsomt å være alenemor, og det er verre om man ikke har den andre foreldreren i bildet.. Men igjen, det er et valg man tar som mor og far - å sette barnas behov foran såret stolthet og bitterhet.. Det er ikke skilsmissen i seg selv som er skadelig for barna - fortsatt, TROR jeg - men hvordan de voksne involverte lar seg påvirke av et samlivsbrudd..

Ideelt sett så hadde jeg fortsatt vært gift med mine barns far, men nå ble det ikke sånn av forskjellige grunner, og jeg innbiller meg at det er bedre for barn å la to foreldre som er lykkelige uten hverandre, enn to foreldre som er ulykkelige sammen.. Om man kan se det så svart/hvitt? :unsure:

Lill:

Jeg tror ikke på ekteskap, jeg tror man kan stå sterkere sammen ved å vite at du ikke er bundet til en person hele tiden.. se på feks skilsmisse tallene..

Jeg tror kanskje det er lettere å se på det som bundet sammen, ikke til? For for meg er det en forskjell :P

Æsj - det er altfor seint til å være dyp og meningsfull nå.. Og jeg beklager virkelig om jeg tråkker på noen tær med min analog om ansvarlige foreldre - det er ikke meningen å være kjepphøy fordi at jeg og eksen har fått til å samarbeide uten store problemer.. Det er ikke alltid så enkelt som jeg fremstiller det, jeg ER klar over det..

Nei, jeg går og legger meg jeg, det virker som en lur ide nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg drømmer om å gifte meg!

kanskje av den enkle grunnen at jeg vil pynte meg i verdens flotteste kjole og være midtpunktet en hel kveld! vite at drømmemannen vil leve resten av livet med meg! :P

jeg vil føle meg flott! og det tror jeg alle gjør i sitt eget bryllup!

syns det er skikkelig gøy å se på brudekjoler!

hehe! dette hørtes sikkert idiotisk ut, men vil nå ihvertfall gifte meg!

mangler drømmemannen da.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg noen gang skulle komme til å finne drømmemannen, så ja, da ønsker jeg å gifte meg. Hvor og hvordan vet jeg ikke. Får vel ikke lov til å gifte meg i kirken ettersom jeg hverken er døpt eller konfirmert(og ikke har noen planer om noen av delene)?

Synes at det å gifte seg er en fin ting. Du viser at du satser på én person, og det gjør det selvsagt mye enklere juridisk sett. Med foreldre som er gift på 28ende året, og med et par nå avdøde besteforeldre som fikk oppleve diamantbryllup, så har jeg et positivt forhold til det å gifte seg. Det trenger ikke å være et stort og flott hollywoodbryllup, men en fest med venner og familie hvor man feirer samholdet mellom to personer. Besteforeldrene mine pleide alltid å si at de hadde et tvers igjennom lykkelig ekteskap :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver der har ikke noe med å gifte seg (i kirken eller ikke) å gjøre. Tror ikke det er noen større sjanse for at man holder sammen fordi man er gift. Og de som gjør det er nok ikke spesielt lykkelige (noen ganger er det bedre å gå hver til sitt) :P

Hvorfor ikke? Jeg svarte på noe. Dessuten var ikke spørsmålet i topicet om du ville gifte deg i kirke eller ikke uansett! :P

sånn vil jeg ha det. Ser ikke noe dumt i det. For jeg tror på ekteskap... Greit for meg at du ikke gjør det!

Kjenner mange som klarer seg i ekteskap. Kanskje ikke alle er ment-to-be. Men det krever jo uansett masse arbeid både i forhold eller ekteskap... Bryllup gjør det litt mer spesiellt syns jeg!

Å vere gift gjør deg ikke ulykkelig duh! Er det kjekkere å ver 50 år å rote rundt på mannfolk...tja,kanskje gifte mannfolk!?

Du trenger ikke å gifte deg om dere ikke passer sammen da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veit ikke helt om jeg vil gifte meg jeg.. nå vil jeg ikke det, men kan hende det endrer seg om maaange år :P vil gifte meg i en stavkirke for jeg syns de er finest og syns også det er mer koselig å gifte seg i en kirke enn på et kjedelig rådhus. men det er min mening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner mange som klarer seg i ekteskap. Kanskje ikke alle er ment-to-be. Men det krever jo uansett masse arbeid både i forhold eller ekteskap... Bryllup gjør det litt mer spesiellt syns jeg!

Arbeid kreves for å holde et forhold ved like uansett. At man er gift gjør det ikke noe enklere/vanskeligere.

Å vere gift gjør deg ikke ulykkelig duh! Er det kjekkere å ver 50 år å rote rundt på mannfolk...tja,kanskje gifte mannfolk!?

Jeg har aldri sagt at man blir ulykkelig av å være gift. Det jeg sa var at hvis man er i et forhold man mistrives og sliter med å komme seg ut av det (pga liten toleranse til skillsmisse f.eks) DET gjør folk ulykkelige.

Og hvor får du det ifra at folk som ikke er gift går rundt og har sex med masse forskjellige menn? At man ikke er gift betyr da ikke at man har noe vanskeligere for å holde sammen som par.

De som velger å gå fra partner til partner må få lov til det, og de som velger å bli sammen med èn person over lengre tid -gift eller ikke- må få lov til det. De fortjener alle like mye respekt.

Synes endel religiøse har en tendens til å se ting så svart-hvitt. Enten er man gift og lykkelig - eller så p*ler man runt og er ulykkelig... ? :P

Når alt kommer til alt er det ikke et par minutters seremoni foran en eller annen religiøs leder som bestemmer om livet ditt skal bli lykkelig eller ikke.

Du trenger ikke å gifte deg om dere ikke passer sammen da...

Nei, det er heldigvis ganske åpenbart og akseptert i vår kultur nå i moderne tider. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allerede gift (giftet meg den sommeren jeg fylte 21) Det var vidundelig og herlig. Et virkelig drømmebryllup. Bilder kan du se her.

Det eneste som er litt kjedelig er at jeg ikke lenger kan lete etter den perfekte brudekjolen - og planlegge bryllupet. Savner det litt når alle snakker om bryllupsplaner.

Vi er fortsatt lykkelige - men vi har våre greier vi også. Alle har det, men det gjelder å jobbe sammen, og for hverandre. Ikke mot hverandre.

Det plager meg også litt at ALLE rundt meg skal fortelle meg hvor dum jeg har vært som knyttet meg så tidlig. Og at det aldri kommer til å vare, siden vi er så unge.

En av de som ropte høyest var min svigersøster. Hun skulle gifte seg samme sommeren, men hadde ikke fortalt det til oss. Hun ble kjempesur da vi satte dato før vi viste om hennes planer, og svigermor var med på laget. Det var ikke meningen at vi skulle gifte oss for det kom ikke til å vare...

(Det hører med til historien av min svigersøster ble skilt før det hadde gått et år)

Må bare slenge med - all kred til 2ne, som tydeligvis ikke er bitt av alenemor-viruset.

Min mann har en datter fra før - det er en lang historie. Det var slutt da hun ringte og sa hun var gravid, og at hun ville beholde barnet. Han var i millitæret hele svangerskapet, men var med på fødsel og ville forsøke å få forholdet til å funke. Men hun ville flytte hjem til mamm'n sin med barnet og nektet han adgang og samvær. Han var ung (og litt dum) og dro sin vei uten å kjempe.

Først da jeg kom inn i bildet har han hatt litt kontakt med datteren sin, og vi har fått til en dårlig ordning (men det er en ordning) med moren. Datteren er hos oss 2 ganger i året - annenhver jul/påske og 2-3 uker i sommerferien (dato og lengde er fullstendig avhengig av hva som passer mor)

Jeg har mange forskjellige meninger og historier om hvordan moren forsøker å ødelegge for barnet sitt, men skal ikke fylle denne tråden med dette.

Men jeg er skuffet over hvor mange bittre mødre det finnes der ute, som ødelegger for barna sine. Hvorfor gjøre alt til en kamp - og hvorfor sabotere far og far's kjæreste/samboer/kone??

Det kommer jeg aldri til å skjønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...