Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjertehistorier


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Nå sitter jeg midt oppi det hele: glede og tårer.

Passa noen hunder for 4 år siden, og en dag var de bare borte...

Hadde fått et godt forhold til begge, og savnet var stort. Eierne hadde flytta.

Jeg snakka mye om hundene i etterkant, og sist gang var i går.

Nå 4 år etter plopper en hyggelig melding i gjesteboka mi... Vi har blitt "gjenforent"

Ble så glad at ejg begynte og gråte jo :)

Fant hundene jeg adde savna som bare det, nå vet jeg de har det bra, og de holder på med oppdrett og greier og jo. Kan ikke beskrive hvor glad jeg er :rolleyes:

Flere som har noen lotte solskinnshistorier og fortelle meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så bra:) det er virkelig trist når hundene flytter! vips..borte...

jeg passa 3-4 BC hunder. det var mannen til søsteren min sine. han burker dem til sauer! topp trente hunder! jeg var såååå glad i de hundene! spesielt den ene, den eldste! en dag fikk jeg beskjed om at de skulle skilles! det var jo fryktelig domt! jeg var veldig glad i han og spesielt hundene! de var helt spesielle for meg!

jeg savner dem enda! veldig mye.. jeg treffer sjelden x- svogeren min, men når jeg treffer han spør jeg alltid om hundene! det var så stor forrandring fra jag hadde 4 gode kompiser og plutselig var de borte! jeg har ikke troffet hundene siden de skillte seg. håper jeg treffer de en gang! jeg tror han bare har eldste menn igjen.. håper så inderlig at jeg får kose med han igjen! får nesten litt tårer i øynene nå.. når jeg tenker så mye på han. han var helt spesiell!! kjekkeste han visste var hvis vi ga han kommando! han sto bare å hoppa og venta på kommando!! å så gøy!

hundene sprang gjennom hagene så gresset fløy!

vi kunne si: ligg - bli og være borte i timer ( han lå på trappa og venta til vi komm ut av huset) og han lå der forrsatt når vi kom ut!

han er helt spesiell! trofast er han jallefall! Miss u!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...