Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens livskvalitet....


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

Vi alle har vår egen måte å se på hva et godt hundeliv er.

Jeg syntes Chicka har et godt hundeliv når hun får sine daglige turer i skogen sammen med hunden til ei venninne av meg, de leker ikke så mye men er på tur sammen.

Hun får kvalitets mat så jeg er sikker på at allergien hennes holdes i sjakk og hun har bitebein fremme helttiden så jeg vet at tennene blir renset skikkelig (hun har colgate glis, ikke noe tannsten)

Hun får kun middags rester på søndagene når vi er hos bestemoren min og spiser middag, her hjemme får hun ikke rester fordi jeg mener hun kans spise sin egen mat og hun legger veldig fort på seg, så sånn sett er det lettere å holde vekten hennes med hennnes vanlige for.

Når jeg ser på min hund så ser jeg en hund med blank pels, klare øyne, flotte poter og livsgnist, da vet jeg at hun har et godt liv.

Og hun viser også at hun har et godt liv ved å like og være sammen med meg og det viser hun tydelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte dere om mitt hundehold for å gi et inntrykk av hva jeg legger i ordet livskvalitet for min hund. Selv om dere har andre meninger og en annen måten enn meg å gjøre tingene på, så har jeg da aldri kritisert det. Fortell heller hvordan deres hundhold er enn å kritisere mitt!

Du bør kanskje lese ditt eget startinnlegg når du mener vi kritiserer deg, for der er du rask til å kritisere en annen hundeeier. Du kaster stein i glasshus her nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom livskvalitet måles i oppfyllelse av ønsker og lyster, står det meget dårlig til her i huset! Den stakkars hunden kommer til kort på så mange områder...

Han kunne nok tenkt seg senga mi, men der ligger jeg.

Nystekte vafler til enhver tid, men han må nøye seg med hundemat.

Fritt ride-leide på alle tisper. Jeg har innført nulltoleranse og totalforbud.

Hilse med glade hopp på alle han ser. Han får ikke hilse på alle, og iallefall ikke hoppe.

Faste rutiner. Morgenturen i helgene blir noe senere enn vanlig, og ferien innebærer store endringer.

Aldri ha på bånd. Jeg tar hensyn til trafikk, redde folk og dyreliv / båndtvang.

Aldri være alene. Det er ikke alle steder og i alle anledninger en hund kan være med.

Ingen veterinærbesøk. Jeg vil ha han vaksinert og helsesjekket.

Jage katter. Jeg synes synd på katten og nekter han det.

La klørne i fred. Jeg liker ikke striper i gulvet og forkrøplede poter.

osv, osv, osv...

Hunden min er en hund og bare en hund! (Men verdens beste, selvfølgelig). Hva jeg synes en hunds livskvalitet er, er avhengig av mine verdier og syn på livet. Hadde han bestemt ville nok det blitt endringer på mange områder. Om han med det ville fått bedre livskvalitet? Se det betviler jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...