Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens livskvalitet....


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

Vi alle har vår egen måte å se på hva et godt hundeliv er.

Jeg syntes Chicka har et godt hundeliv når hun får sine daglige turer i skogen sammen med hunden til ei venninne av meg, de leker ikke så mye men er på tur sammen.

Hun får kvalitets mat så jeg er sikker på at allergien hennes holdes i sjakk og hun har bitebein fremme helttiden så jeg vet at tennene blir renset skikkelig (hun har colgate glis, ikke noe tannsten)

Hun får kun middags rester på søndagene når vi er hos bestemoren min og spiser middag, her hjemme får hun ikke rester fordi jeg mener hun kans spise sin egen mat og hun legger veldig fort på seg, så sånn sett er det lettere å holde vekten hennes med hennnes vanlige for.

Når jeg ser på min hund så ser jeg en hund med blank pels, klare øyne, flotte poter og livsgnist, da vet jeg at hun har et godt liv.

Og hun viser også at hun har et godt liv ved å like og være sammen med meg og det viser hun tydelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte dere om mitt hundehold for å gi et inntrykk av hva jeg legger i ordet livskvalitet for min hund. Selv om dere har andre meninger og en annen måten enn meg å gjøre tingene på, så har jeg da aldri kritisert det. Fortell heller hvordan deres hundhold er enn å kritisere mitt!

Du bør kanskje lese ditt eget startinnlegg når du mener vi kritiserer deg, for der er du rask til å kritisere en annen hundeeier. Du kaster stein i glasshus her nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom livskvalitet måles i oppfyllelse av ønsker og lyster, står det meget dårlig til her i huset! Den stakkars hunden kommer til kort på så mange områder...

Han kunne nok tenkt seg senga mi, men der ligger jeg.

Nystekte vafler til enhver tid, men han må nøye seg med hundemat.

Fritt ride-leide på alle tisper. Jeg har innført nulltoleranse og totalforbud.

Hilse med glade hopp på alle han ser. Han får ikke hilse på alle, og iallefall ikke hoppe.

Faste rutiner. Morgenturen i helgene blir noe senere enn vanlig, og ferien innebærer store endringer.

Aldri ha på bånd. Jeg tar hensyn til trafikk, redde folk og dyreliv / båndtvang.

Aldri være alene. Det er ikke alle steder og i alle anledninger en hund kan være med.

Ingen veterinærbesøk. Jeg vil ha han vaksinert og helsesjekket.

Jage katter. Jeg synes synd på katten og nekter han det.

La klørne i fred. Jeg liker ikke striper i gulvet og forkrøplede poter.

osv, osv, osv...

Hunden min er en hund og bare en hund! (Men verdens beste, selvfølgelig). Hva jeg synes en hunds livskvalitet er, er avhengig av mine verdier og syn på livet. Hadde han bestemt ville nok det blitt endringer på mange områder. Om han med det ville fått bedre livskvalitet? Se det betviler jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...