Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder over 30 kg dyreplageri?


Sirup

Recommended Posts

Dyreplageri med hunder over 30 kg? Lol. Hvorfor går den magiske grensen akkurat på 30 kg?

Det finnes store og små varianter (hvor begge varianter er tilsvarende sunne) av veldig mange arter. Både menneskeskapte og naturlige.

Jeg tror bruk, fôring, håndtering osv er viktigere faktorer enn størrelse.

Men det er klart; Raser som har blitt tuklet med til det ekstreme som belgisk blå (kjøttfe som av avlet for å få mest mulig kjøtt på dyret. De ser ut som vandrende kjøttkaker) blir noe annet... Men da er det proposjonene som er i ubalanse. Muskelmassen er for stor iforhold til skjelletet. Dyret har ikke lengre den typen det burde ha.

Raser med tilnærmet naturlige proposjoner derimot tror jeg ikke tar skade av å være store.

Hvis man ser på den nordamerikanske ulven som kan nå en mankehøyde på 90 cm, så er disse neppe så mye svakere og sykere enn sine mye mindre slektninger i sydligere strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Noen burde tenke seg om før det snakker. Om han skulle nevnt noe, så må det være den horrible rasestandaren til enkelte raser og hvordan de utvikles den dag i dag.. F.eks Chow chow, en hund skal ikke ha mulighet for å slå foten sin feil vei...

Tenk om vi mennesker skulle hatt en felles vekt å gå ut fra, alle kvinner 55 og alle mannfolk 75 (skal jo være minst mulig)..

Nei uff, så lenge man er godt trent, har en god anatomi og ikke regnes som overvektig så syns jeg ikke man har noe å sette fingeren på! Skal det liksom være bedre å være en overvektig liten hund enn en normal grande (den lille vil jo fremdeles være under 30 :P )? Haha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

nei, det er ikke OK å avle videre på rasen da.

Kreft blandt mennesker har blitt så vanlig at det nærmest er som å dø av naturlige årsaker. Hvorfor skal man da fortsette å lage barn? Det er det samme du sier om berneren. Tror det er 13% som dør av kreft, og mange er da gamle, altså over 6 år. Arvelig sykdom er noe som må jobbes med innad i rasen, ikke slutte å avle. Da er det i så fall ganske mange raser som forsvinner pga. sykdom og kort levetid, og seleksjonsarven går tapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Totalt idiotisk!

Det er jo blitt avlet fram store raser i lange tider (som Alaskan Malamute, st. Bernard osv), og de har da greid seg bra. Er det mer ben-sykdommer i disse rasene enn hos f.eks scäferen? Hvorfor er det pluselig galt med store raser nå?

I hundekjøring er det fordel at hunden er stor og sterk, så skjønner ikke dette her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...