Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering


>Lene<

Recommended Posts

Hei,

Har en valp på 10 uker, og har sosialisert han en del allerede.

Men hvor stor "mengde" sosialisering er nødvendig, f.eks hvor mange ganger per uke?

Har hatt med valpen et par ganger til turområder, men det er sjeldent folk med hund vil stoppe opp for å hilse på. Så man må jo nesten ha "avtaler" for å få sosialisert hunden ordentlig.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at den viktigste sosialiseringen ikke nødvendigvis er mellom hunder, men heller den form for erfaring hunden får av å bevege seg i forskjellige miljøer. Møte mennesker, nye steder, nye lukter, nye underlag, nye fremkomstmidler, nye lyder etc etc...

Hunder møter du tidsnok og det viktigste i hundeoppdragelsen mellom hunder er allerede etablert. Det er bedre å unngå å treffe for mange fremmede hunder og heller fokusere på å gjøre hunden trygg, stabil, fokusert og rolig sammen med DEG i forskjellige situasjoner. Det er for meg den viktigste sosialiseringen du kan få og det er i den alderen hunden din er i nå at dette for alvor blir satt på plass.

Det at få mennesker med hunder stopper opp og vil leke er bare bra, da får du masse gratis trening i at valpen skal kunne passere hunder uten å måtte leke og hilse til enhver tid. :angry:

Glemte noe...

angående frekvens vil jeg si at to-tre dager i uka med små "treningsøkter" i varierte miljøer er fint. Ikke overdriv, men la hunden få lære seg at noen dager skjer det lite også. :(

Edit: dobbel post. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for sosialisering, masse sosialisering! Hele tiden... Bestandig! :(

Fra jeg fikk Bajas, min eldste hund, valgte jeg og ha han med på alt! Og nå har jeg to, og de er fortsatt med på alt.....

Dessuten ser jeg alt som sosialisering... En tur i posten, på butikken, bare ut i hagen for å tisse! Kan jo hende nabo`r eller lignende kommer forbi! Da fanger jeg de bare inn, gir de en godbit og ber de kose og ta på hunden min masse.... Og de gjør det med glede! :angry:

Jeg har en rase som kan bli sære og usikre hvis sosialisering uteblir! Derfor har jeg valgt å ha de med på alt.. Bare jeg skal kjøpe meg en hamburger f.eks er de med.. En liten tur ut av bilen kan være nok!

Derfor.. Sosialisering HVER eneste dag! Som sagt over korte økter, men HVER dag.... :rolleyes:

Jeg er også for at hundene skal hilse like mye på andre mennesker, som hunder! Lar gjerne ukjente folk holde og klappe for å gjøre hunden trygg!

Mulig jeg tar litt av her, men VIL ha en sosial og trygg hund som kan være med på alt jeg vil ha de med på...

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for sosialisering, masse sosialisering! Hele tiden... Bestandig! :angry:

Helt uenig!

Jeg tolker da altså sosialisering som omgang (og nærkontakt) med andre hunder og mennesker. I min verden foregår det kun med hunder jeg vet er trygge mot valper. Dette fordi jeg vet at ett uheldig møte der valpen får bank av en annen hund kan gi store problemer senere i livet. Heller litt for få, men gode og trygge hunder, enn litt for mye med hunder du ikke kjenner!

Alt du trenger er en hundeklubb!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker nok litt i samme bane som Yngvil. Ta gjerne hunden med på masse forskjellig, men i små og trivelige doser om gangen. Vær likevel kritisk! Uheldige erfaringer påvirker valpen minst like mye som gode erfaringer. La derfor de gode erfaringene bli i overvekt. Ta også litt hensyn til hva slags utviklingsfase valpen befinner seg i (finnes litteratur om dette) og legg opp aktiviteter ut fra det.

I samme slengen må det vel også nevnes at det VI som hundeeiere - og mennesker, syns er hyggelig, trenger ikke være forenlig med hva valpen syns... (vi er mennesker, en hund er et dyr) Press aldri valpen når det gjelder mennesker eller andre dyr. Lær å lese signaler den sender ut (jf T. Rugaas)

Muffin lar sine valper bli løftet på og koset med av "alle".( Har sikkert fungert greit hos dere :angry:) Men jeg ville ikke uten videre begitt med ut på den strategien (litt avhengig av rase og individ). Jeg ville nok i hovedsak kun la nærmeste fortrolige bekjentskapskrets stå for denne type påtrengende sosialisering, men heller latt valpen selv få ta initiativ om den vil hilse på tilfeldige fremmede eller ei.

Jeg leser om flere som mener å ha sosialisert hunden sin "etter boka", men har likevel fått en sky/utagerende hund. Kanskje kan det bli for mye av det gode også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må ikke dere tro at jeg sender min valp på 12 uker bort til fremmede hunder, uten at jeg vet hvordan den hunden er..... Jeg spør alltid hundeier om hunden er "snill" mot andre hunder! Vil jo ikke at min valp skal bli ødelagt heller...

Ja.. Jeg lar alle og enhver av mennesker ta og kose med min hund, hvis menneskene vil! Dette syntes jeg er bra.. Og min eldste hund, som har gjennomgått akkurat de samme ritualene som min valp, er meget trygg på alle typer mennesker...

Hvordan tror du/dere det blir på en utstilling f.eks, hvis deres hunder ikke er vant til å bli tatt på av ukjente mennesker? Den KAN, legg merke til hva jeg skriver, KAN bli så usikker på dommer at den faktisk hogger etter den, nettopp fordi den ikke er vant til å bli tatt på...... Eller den blir usikker på en annen måte.. Ved å trekke seg sammen!

Når jeg har med min valp på utstilling, for sosialiseringens skyld :rolleyes:, putter jeg den i fanget på ukjente mennesker.. Dette har de bare godt av, mener jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har en valp på 10 uker, og har sosialisert han en del allerede.

Men hvor stor "mengde" sosialisering er nødvendig, f.eks hvor mange ganger per uke?

Har hatt med valpen et par ganger til turområder, men det er sjeldent folk med hund vil stoppe opp for å hilse på. Så man må jo nesten ha "avtaler" for å få sosialisert hunden ordentlig.

Hva mener dere?

Det var en sosialieringstråd her for noen dager siden med en liste. Du kan jo se om du finner den. Jeg er enig med de som sier at du kan ta det litt med ro. Han skal jo lære at han ikke skal bort til alt og alle, like mye som han skal lære seg at andre hunder og mennesker er koselig å møte på. Så det er ikke så farlig om han ikke hilser på alt dere møter på. Snarere tvert i mot. Avtalte møter er lurt. Avtal "tannsjekk" og fysisk håndtering med noen som han ikke kjenner. Lær ham at mennesker som bøyer seg fram for å hilse, er litt dumme, men hyggelige :angry: . Han trenger ikke å sitte på fanget til fremmede. Han blir jo en tollermann og skal ned på bakken! Dette går sikkert bra! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...