Gå til innhold
Hundesonen.no

guttetråden...


~Marlene~

Recommended Posts

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :angry:

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :angry:

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Marlene da, pust litt :( For det første: i den aldersgruppen du er nå er gutter bortimot de største idiotene som finnes - jeg synes ikke vekten din ift høyden din høres noe unormal ut i det hele tatt, mens guttene i den aldersgruppen der generelt vil ha Barbie i 10.klasse versjon. Det finnes mange ålreite gutter der ute, og de kommer med tiden :P Føler du at du ikke er fornøyd med utseendet ditt så tar du med deg dyra ut på lange, turer (man forbrenner mer på å gå raskt enn å løpe, og det greier man også lenger) mens du nynner "You can't hurry love, no, you just have to wait........" og nyter sommeren sammen med de som du er 100 % sikre på at ikke bryr seg om hvordan du ser ut eller måtte oppfatte deg selv - Mira & Vega :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :(

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Slapp av du er IKKE feit..

Jeg er selv 1.67 og 90 kg. Kunne flyttet fjell for å få samme vekt som deg!

Dagge samme vekten da jeg gikk både ungdomsskolen og halve VGS.

Gutter er noe hærk, helt til du treffer på den som betyr noe. Er ikke noe vits og stresse med det..

Tenkte akkurat det samme som deg da jeg gikk ungdomsskolen og VGS.

Men, en fyr fant meg da tilslutt, utrolig nok. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Marlene du Marlene..

Slik innstilling må du ikke ha.

Jeg hadde selv den innstillingen og folk så bare stygt på meg og sa at jeg var teit som hadde den.

Jeg slutta med den innstillingen, og jeg har ikke noen fyr enda, fordi jeg har sagt nei.

Om gutta tenker bare på utsende er de ikke verd noen ting.

Det inni er alltid det som teller, husk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MARLENE!!!! du er jo vakker og fin! de som ikke vill ha deg bare pga vekta må jo være totalt dumme i hodet som går glipp av ei så knall kjekk jente som deg! ikke tenkt sånn! det fint gutter der ute som tar deg for den du er og ikke bare hvordan du ser ut! og han kommer! du må bare smøre deg med tålmodighet! jeg har slitt i mangen år med dårlig selvbildet.. før var jeg tynn og trodde jeg var smell feit.. se på meg nå i dag.. jeg veier mye mer nå og når jeg ser på bilder for 2 år siden var jeg syl tynn! så som regel så lyver speilet en god del kilo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenny(Kite) sier:

Finn deg en litt eldre gutt :angry:

De på vår alder er kun ute etter barbier, når de overskrider 18 års grensen begynner det å likne noe...

Har studert fenomenet lenge, det stemmer ganske bra :(

Du er overhodet ikke overvektig så du har ikke noe å klage på, sjekk på BMI, ingen overvekt(ikke det at BMI er til å stole på for den regner ikke med muskler og benbygning, men det er evt. bare positivt for deg hvis du vil veie lite :P)

Det tar tid.

Selv er jeg en liten jente: 153-154 høy og veier 57 kilo!

Gikk plutselig opp 7 kilo gitt:P

Har ikke type jeg heller...siste kjæresten var i barnehagen da jeg var 5 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :(

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Du bør virkelig ikke ha en sånn instilling til deg selv, til slutt bare ødelegger det deg invendig totalt. Men den rette kommer nok, og du er IKKE tjukk.. Hmm, vær med hundene dine og nyt sommeren som tuppetroll sier :angry: ha en fin sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en gutt - ta det helt med ro... :angry:

Som tuppetroll sier, gutter kan være helt blåste når de er på din alder - men vi kommer da til fornuft vi også etter hvert.

Folk, særlig jenter (men også enkelte av oss gutter) tenker alt for mye på at vi må tilpasse oss en idealfigur. Min erfaring, både fra egne forhold og fra folk jeg kjenner, er imidlertid at slike ting som vekt har minimalt å si når man treffer den rette. Mine to beste venner er gift med "store" jenter (mye større enn deg), og har aldri hørt dem klage på noe som helst. Det er disse to jentene de vil ha framfor noen andre!

Når det gjelder tenning og slikt er det som regel helt andre ting som spiller inn etter hvert enn at partneren er sylslank. Én ting er hva man snur seg etter på gata, en annen ting er hvem man faktisk kan tenke seg å leve livet sitt sammen med... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutter i din alder nå er som usikre hannhunder som utagerer og går til angrep med engang. Det finnes dog de få blant "idiot" guttene som er sikre på seg selv men som ikke skriker høyest og dermed legger du ikke merke til de. Du ar da for P***er ikke feit!? :angry:

Eg har selv dårlig selvtilli men ikke søren om eg lar folk legge merke til det.

Tenk positiv. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Da jeg var halvparten så gammel som jeg er nå, var jeg en liten spirrevipp på knappe 45 kg jeg, og veit du hva? Jeg hadde ingen kjærste jeg heller.. Jeg var derimot den jenta alle gutta klaga til om at de ikke fikk noen kjærste.. Utrolig kjipt - don't mind me, liksom, for jeg er jo ikke ei jente, og jeg har jo flust av kjærster <_<

Tror gutter i den alderen syns det er "tryggest" å fantasere om de "Barbie"-jentene jeg, de veit jo at de neppe har sjangs allikevel, så da slipper de å drite seg ut.. Jeg hadde et sånt chrush på naboens sønn noen år før, han var supersøt (den gangen.. Nå har han måne og mage *flirer ondskapsfullt*) og jeg fantaserte om giftemål og antall barn (vi fikk trillinger *sukker oppgitt* 2 jenter og en gutt). Det gikk over det øyeblikket min kjære lillebror kom rasende ut av badet og høylydt spurte hvorfor det sto "Remy, I love you" over hele sminkepungen min, MENS mitt hjertes utkårede satt i rommet.. DET var flaut det :angry: Han har forøvrig ikke prata normalt til meg ever again, til tross for at jeg ble gift og fikk 2 barn med fetteren hans mange år seinere.. hehe *mumler noe om teite og innbilske mannfolk* :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror gutter i den alderen syns det er "tryggest" å fantasere om de "Barbie"-jentene jeg, de veit jo at de neppe har sjangs allikevel, så da slipper de å drite seg ut..

Du sier noe der... I den alderen er gruppepresset enormt, og nåde den som ikke er "kul" nok. Husker godt at alle omtrent var forpliktet til å være forelska i de 4-5 jentene på skolen som var allment akseptert som "de fineste". Vel, jeg var som regel forelska i helt andre jenter jeg, men undertrykte det på et vis. Alle skulle og ville tenke likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marlene da!

Det er LETT å falle i den troen av at man ikke er god nok, pen nok eller ikke når opp når man går på ungdommskolen, ungdomsskolen for meg var _grei_, men det var tøft, med alle de "kule bertene" og ja.. du vet kanskje hvordan det er? Mens jeg som verken er høy, men tynn og ikke direkte stygg ( håper for guds skyld dette ikke høres imbils ut ;) for jeg er jordnær av meg.. ) , ble "satt i bås" som "vanlig" - og ikke kul for å si det sånn.

Småskjenert var(/er) jeg før jeg blir kjent med folk (eller overtrøtt) å skravler huet av de ;) Selvtillitten og selvfølelsen ens har lett til å gå til BUNNS, noe man må jobbe med og kanskje steve med for å få opp, men venner er der for deg vet du ;)

Nå går jeg på videregående og det er en helt annen verden for meg, eller i alle fall en bedre, det er ikke mobbing, og ikke på LANGT nær så mye "se ned på'ing". Det er jo noen som er - om ikke "kulere", men litt mer øh... de blir lagt mer merke til for å si det sånn.. Men, det blir en for stor skole til det tullet som var på ungdomsskolen...

Guttene på din alder har som regel en periode, de er teite, prøver å være kule og sier/gjør utrolig dumme ting, men som de andre sier tar de (mange jenter også når det er sagt) "mer til fornuft.

En stor feit ku er å overdrive det ut av dimensjoner! Ta det med ro, prøv å vær deg selv og ikke prøv å annstreng deg til å være noen du ikke er,å utforske nye sider av en selv er helt naturlig, men som sagt, ikke prøv å være noen andre enn du er, men vær deg selv!

Og som noen sa oppi her, det kan være forskjell mellom hvem man snur seg etter og hvem man kan tenke seg å være sammen med!

Så pust dypt, og finn en venn du kan ha det morro med eller ta en lang god, morsom tur med hundene dine og nyt sommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker forresten bildet som du postet i en eller annen tråd der man postet bilder av seg selv og eg husker jo at du var søt. Mener at du hadde smilehul også?

ooh marlene! du har en beundrer på sonen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...