Gå til innhold
Hundesonen.no

katt som jamrer utenfor- mysteriet oppklart


Fillerya

Recommended Posts

Det er en katt som har jamret utenfor om natten den siste uka. Nå har den fanget en mus og har spist den opp. Men den jamrer fortsatt. Har kastet litt hundemat til den og den kaster seg over det (kastet ned fra værandaen, bor i blokk). Synes skikkelig synd på den for den er så kontaktsøkende og virker skrubbsulten. Gikk ut til den og den kom løpende mot meg for å få kos og mer mat. Da jeg gikk inn igjen fulgte den meg til inngangen av blokka. Nå står på bakken ved verandaen vår og jamrer og ser opp. Værandaen og inngangen til blokka er på motsatt side av hverandre. Vet jo ikke om den er forlatt og om den har det så ille (sulten tørst osv). Har så lyst tilå ta den med inn, men sambo truer med å flytte ut om jeg gjør det :)

Får ikke sove nå, har skikkelig dårlig samvittighet.

Kan man gi en katt hundemat? (valpefôr?)

Er det valig at katter kaster seg over hundetørrfôr?

Hvordan vet jeg om katten har blitt kastet ut hjemmefra?

(Har ikke peiling på katter, synes egentlig de er overlegne skapninger og har aldri brydd meg om de før nå i kveld!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner godt at du får litt "dårlig samvittighet"! katter er innmari flinke til å høres triste ut!

jeg veit ikke hvordan det er med hundemat til katter, men min bestefar matet villkatter en periode og de fikk brødskiver med leverpostei oppskjært i terninger! :)

du kan jo kanskje skrive inn i lokalavisa å høre om noen savner katten sin! evt. sende med et bilde!

håper det ordner seg da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det første som slo meg var at her er det noen som har dratt på sommerferie og "glemt" katten hjemme! Men, det trenger jo ikke å være slik! Gir den seg ikke, kan du jo henge opp bilder av den rundt omkring. Kanskje det er noen som savner den. Det som er dumt hvis du forer den, er jo at den kanskje ikke går hjem, men blir der den får mat! Tror ellers ikke den tar så stor skade av litt hundemat! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik, så kan en katt fint kaste seg over hundemat! Mine er iaf glupske som bare fa** og lar seg ikke merke av at det egentlig er beregnet på hunder!

Men det jeg ville ha gjort, var å henge opp en lapp rundt i området og be om bli kontaktet hvis noen kjenner til katten (evt. også ta et bilde av den), da kan du finne ut om det er noen som eier den. En annen ide er jo også å sette på et halsbånd, med beskjed om å ringe deg.

FORDI, det kan være at dette er en matvrak katt (sånn som den ene min), og da er det ikke så altfor gunstig at andre mater den. Og katter kan kunsten med å se ut som om de sulter ihjel uten grunn...

Men jeg er lykkelig for at jeg slipper å høre en slik hyling, jeg blir helt mør i sjelen av slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi katten mat, da kan den finne på å flytte inn!

Denne katten er ikke nødvendigvis hjemløs. Den kan være ute på langtur, og så lenge den ikke blir matet vil den vende hjemover før eller siden. Grunner til at den er så kjælen kan være f.eks løpetid eller innvollsorm (ja, faktisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vår spiser valpefor så det spruter, så det går nok greit.

Ville heller tatt kontakt med Falken eller en dyreorganisasjon som kanskje kunne finne ut om den har et hjem eller om den kan adopteres bort.

Fores den ofte, vet den at der får den mat, så da holder den seg der.

Vi fikk besøk av en liten frekkas for litt siden. Han kom løpende rett inn, og i kattematen.

Viste seg at den tilhørte en nabo, som var livredd for pusen sin siden den var innekatt. Hun hadde hengt opp lapper overalt. Vi tok den inn da til hun hentet den.

Men er jo også en sjanse for at den er forlatt pga sommerferie.

Du får ha lykke til med jakten på eier da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke gi en katt som kommer til deg/dere mat for da blir den bare bodene for godt... Det er jo vanskelig og ikke gi den mat når katta står der og skriker så klart ;) Men om du ikke gir den mat og overser den om du klarer så forsvinner den nok... Jeg hadde hatt vanskeligheter med dette men om du klarer det så kanskje katten forsvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke fôret katten hvis du ikke vil at en skal flytte inn til deg (vi satt ut litt mat til villkatter i en periode, da vi hadde et rotteproblem). Katter er notoriske kjøttetere (det er ikke hunder), så den kan ikke nyttiggjøre seg av hundefôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du allerede har matet katten, bør du henge opp lapper i området. En katt som er mye uttafor boligen og mjauer trenger ikke nødvendigvis være verken forlatt eller bortkommen. Vi får selv gjevnlig besøk av en megasjarmerende pus som mjauer utrolig høyt (!) hele tiden, men denne bor i nærheten. Naboen vår syntes synd på den og ga den mat dessverre, men har sluttet etter at vi fortalte hvor den bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En grunn til at katten kommer tilbake å jamrer seg utenfor blokka di kan jo være fordi katten vet at da får katten mat av deg :angry:

Har vanka utenfor en uke før jeg gav den mat...

Nå har jeg sett den sove i busken utenfor inngangsdøra på dagtid også. I går fulgte den oss til butikken og hjem igjen.

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jaja.. Du får følge de rådene du har fått tidligere her. Spørre om noen savner katten sin eller vet den tilhører, heng opp lapper, skrive i lokalavisa eller lokalradioen :angry: Håper det løser seg og du finner ut av det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Noen har ikke katta inne, noen har ikke katta ute. Noen har katten ute når den vil være ute osv osv. Det er altså forskjellig fra eier til eier :angry: Vår katt er ute noen timer på dagtid, men får ikke lov til å være ute på natten og mens vi er på skole/jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vår ser vi stort sett bare når han er sulten, men så er jo det ganske ofte da.. Ellers så er han ute å plager nabopusen(ei jente).. Hun liker ikke PP, men dum som han er så skjønner han ikke det. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter og hunder er to ganske ulike dyr, katter skal blant annet ha mer protein enn hund. Jeg ville ikke fôret en katt på hundemat! Ei heller ville jeg fôret en katt i det hele tatt, hvis den ikke tilhørte meg selv.

Ville satt opp lapper og levert den et sted hvor den ble tatt hånd om frem til eieren evt meldte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har vanka utenfor en uke før jeg gav den mat...

Nå har jeg sett den sove i busken utenfor inngangsdøra på dagtid også. I går fulgte den oss til butikken og hjem igjen.

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Nei, det er det nok ingen fasit på.. Jeg har aldri kattene mine ute om natten. Tildels fordi jeg ikke liker tanken om at de er vanskelige å få øye på for billister (til tross for refleks på halsbåndet) og også fordi jeg ikke ønsker at naboene skal holdes våkne med kattekamper eller parringsskrik nattestid. Her i gården er de altså ute om dagen, mens jeg er på jobb/skole og inne om natten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne katten står plutselig inne hos oss, frekk som bare det!

Men veldig søt da.. Jeg løfter den bare ut igjen..

Det er en huskatt med halsbånd og greier, den kommer stadig tilbake.. kjempekosete katt...

Her gnir den seg på støvsugeren... :rolleyes:

Gnir seg på alt hele tiden.. Den følger til og med etter meg og skal gni seg på bena mine MENS jeg går ute på gata! Da er det jo enkelt å gå... :rolleyes:

Jeg er ikke altfor glad i katter, men synes de er søte.

Men du bør ikke mate den hvis du vil bli kvitt den i hvertfall :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cattepusot5.jpg

Dette er bilde av Molly, vår nabo... :huh:

Hun bor i nabolaget og har hatt løpetid. Hadde en fin tatovering i øret, som jeg måtte tolke en haug med ganger for å finne rett eier. tatoveringa var 10 år gammel så talleene fløt litt i hverandre og vanskelig å tyde. Fikk treff på orkdal og mange andre steder i trønderlag, før plutselig gatenavnet vårt dukket opp! Så da var det heldigvis ikke noe forlatt stakkars dyr, men en katte på jakt etter et mannebein!

Edit: Visstnok i følge registeret en norsk skogkatt.Jeg har som sagt ikke peiling på katter, men trodde de var litt mer langhårete og fluffy, hvis dere skjøner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...