Gå til innhold
Hundesonen.no

katt som jamrer utenfor- mysteriet oppklart


Fillerya

Recommended Posts

Det er en katt som har jamret utenfor om natten den siste uka. Nå har den fanget en mus og har spist den opp. Men den jamrer fortsatt. Har kastet litt hundemat til den og den kaster seg over det (kastet ned fra værandaen, bor i blokk). Synes skikkelig synd på den for den er så kontaktsøkende og virker skrubbsulten. Gikk ut til den og den kom løpende mot meg for å få kos og mer mat. Da jeg gikk inn igjen fulgte den meg til inngangen av blokka. Nå står på bakken ved verandaen vår og jamrer og ser opp. Værandaen og inngangen til blokka er på motsatt side av hverandre. Vet jo ikke om den er forlatt og om den har det så ille (sulten tørst osv). Har så lyst tilå ta den med inn, men sambo truer med å flytte ut om jeg gjør det :)

Får ikke sove nå, har skikkelig dårlig samvittighet.

Kan man gi en katt hundemat? (valpefôr?)

Er det valig at katter kaster seg over hundetørrfôr?

Hvordan vet jeg om katten har blitt kastet ut hjemmefra?

(Har ikke peiling på katter, synes egentlig de er overlegne skapninger og har aldri brydd meg om de før nå i kveld!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner godt at du får litt "dårlig samvittighet"! katter er innmari flinke til å høres triste ut!

jeg veit ikke hvordan det er med hundemat til katter, men min bestefar matet villkatter en periode og de fikk brødskiver med leverpostei oppskjært i terninger! :)

du kan jo kanskje skrive inn i lokalavisa å høre om noen savner katten sin! evt. sende med et bilde!

håper det ordner seg da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det første som slo meg var at her er det noen som har dratt på sommerferie og "glemt" katten hjemme! Men, det trenger jo ikke å være slik! Gir den seg ikke, kan du jo henge opp bilder av den rundt omkring. Kanskje det er noen som savner den. Det som er dumt hvis du forer den, er jo at den kanskje ikke går hjem, men blir der den får mat! Tror ellers ikke den tar så stor skade av litt hundemat! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik, så kan en katt fint kaste seg over hundemat! Mine er iaf glupske som bare fa** og lar seg ikke merke av at det egentlig er beregnet på hunder!

Men det jeg ville ha gjort, var å henge opp en lapp rundt i området og be om bli kontaktet hvis noen kjenner til katten (evt. også ta et bilde av den), da kan du finne ut om det er noen som eier den. En annen ide er jo også å sette på et halsbånd, med beskjed om å ringe deg.

FORDI, det kan være at dette er en matvrak katt (sånn som den ene min), og da er det ikke så altfor gunstig at andre mater den. Og katter kan kunsten med å se ut som om de sulter ihjel uten grunn...

Men jeg er lykkelig for at jeg slipper å høre en slik hyling, jeg blir helt mør i sjelen av slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi katten mat, da kan den finne på å flytte inn!

Denne katten er ikke nødvendigvis hjemløs. Den kan være ute på langtur, og så lenge den ikke blir matet vil den vende hjemover før eller siden. Grunner til at den er så kjælen kan være f.eks løpetid eller innvollsorm (ja, faktisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vår spiser valpefor så det spruter, så det går nok greit.

Ville heller tatt kontakt med Falken eller en dyreorganisasjon som kanskje kunne finne ut om den har et hjem eller om den kan adopteres bort.

Fores den ofte, vet den at der får den mat, så da holder den seg der.

Vi fikk besøk av en liten frekkas for litt siden. Han kom løpende rett inn, og i kattematen.

Viste seg at den tilhørte en nabo, som var livredd for pusen sin siden den var innekatt. Hun hadde hengt opp lapper overalt. Vi tok den inn da til hun hentet den.

Men er jo også en sjanse for at den er forlatt pga sommerferie.

Du får ha lykke til med jakten på eier da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke gi en katt som kommer til deg/dere mat for da blir den bare bodene for godt... Det er jo vanskelig og ikke gi den mat når katta står der og skriker så klart ;) Men om du ikke gir den mat og overser den om du klarer så forsvinner den nok... Jeg hadde hatt vanskeligheter med dette men om du klarer det så kanskje katten forsvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke fôret katten hvis du ikke vil at en skal flytte inn til deg (vi satt ut litt mat til villkatter i en periode, da vi hadde et rotteproblem). Katter er notoriske kjøttetere (det er ikke hunder), så den kan ikke nyttiggjøre seg av hundefôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du allerede har matet katten, bør du henge opp lapper i området. En katt som er mye uttafor boligen og mjauer trenger ikke nødvendigvis være verken forlatt eller bortkommen. Vi får selv gjevnlig besøk av en megasjarmerende pus som mjauer utrolig høyt (!) hele tiden, men denne bor i nærheten. Naboen vår syntes synd på den og ga den mat dessverre, men har sluttet etter at vi fortalte hvor den bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En grunn til at katten kommer tilbake å jamrer seg utenfor blokka di kan jo være fordi katten vet at da får katten mat av deg :angry:

Har vanka utenfor en uke før jeg gav den mat...

Nå har jeg sett den sove i busken utenfor inngangsdøra på dagtid også. I går fulgte den oss til butikken og hjem igjen.

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jaja.. Du får følge de rådene du har fått tidligere her. Spørre om noen savner katten sin eller vet den tilhører, heng opp lapper, skrive i lokalavisa eller lokalradioen :angry: Håper det løser seg og du finner ut av det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Noen har ikke katta inne, noen har ikke katta ute. Noen har katten ute når den vil være ute osv osv. Det er altså forskjellig fra eier til eier :angry: Vår katt er ute noen timer på dagtid, men får ikke lov til å være ute på natten og mens vi er på skole/jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta vår ser vi stort sett bare når han er sulten, men så er jo det ganske ofte da.. Ellers så er han ute å plager nabopusen(ei jente).. Hun liker ikke PP, men dum som han er så skjønner han ikke det. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter og hunder er to ganske ulike dyr, katter skal blant annet ha mer protein enn hund. Jeg ville ikke fôret en katt på hundemat! Ei heller ville jeg fôret en katt i det hele tatt, hvis den ikke tilhørte meg selv.

Ville satt opp lapper og levert den et sted hvor den ble tatt hånd om frem til eieren evt meldte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har vanka utenfor en uke før jeg gav den mat...

Nå har jeg sett den sove i busken utenfor inngangsdøra på dagtid også. I går fulgte den oss til butikken og hjem igjen.

Når pleier katter å være inne og hjemme? Trodde de pleide å sove inne om dagen og slippes ut på natta :unsure:

Nei, det er det nok ingen fasit på.. Jeg har aldri kattene mine ute om natten. Tildels fordi jeg ikke liker tanken om at de er vanskelige å få øye på for billister (til tross for refleks på halsbåndet) og også fordi jeg ikke ønsker at naboene skal holdes våkne med kattekamper eller parringsskrik nattestid. Her i gården er de altså ute om dagen, mens jeg er på jobb/skole og inne om natten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne katten står plutselig inne hos oss, frekk som bare det!

Men veldig søt da.. Jeg løfter den bare ut igjen..

Det er en huskatt med halsbånd og greier, den kommer stadig tilbake.. kjempekosete katt...

Her gnir den seg på støvsugeren... :rolleyes:

Gnir seg på alt hele tiden.. Den følger til og med etter meg og skal gni seg på bena mine MENS jeg går ute på gata! Da er det jo enkelt å gå... :rolleyes:

Jeg er ikke altfor glad i katter, men synes de er søte.

Men du bør ikke mate den hvis du vil bli kvitt den i hvertfall :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cattepusot5.jpg

Dette er bilde av Molly, vår nabo... :huh:

Hun bor i nabolaget og har hatt løpetid. Hadde en fin tatovering i øret, som jeg måtte tolke en haug med ganger for å finne rett eier. tatoveringa var 10 år gammel så talleene fløt litt i hverandre og vanskelig å tyde. Fikk treff på orkdal og mange andre steder i trønderlag, før plutselig gatenavnet vårt dukket opp! Så da var det heldigvis ikke noe forlatt stakkars dyr, men en katte på jakt etter et mannebein!

Edit: Visstnok i følge registeret en norsk skogkatt.Jeg har som sagt ikke peiling på katter, men trodde de var litt mer langhårete og fluffy, hvis dere skjøner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...