Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er ikke så farlige som du tror!


Lotta

Recommended Posts

Det er interessant at vitenskapen finner ut noe jeg har visst i flere år. Ja ja, iallfall her på hjemmebane da. Min minste er ekstremt allergisk mot katt og hest. Vi måtte omplassere katten vår, rett etter at hun fikk et kull med fire små. Ingvild lå i sengen og ble tettere og tettere etter hvert som ungene ploppet ut. Kattemora ville helst ha meg inne i skapet med håndkler som hun hadde valgt som fødestue under fødselen. det var slett ikke noe morsomt å føde alene... Barnet mitt hev etter pusten, så ikke lenge etter at fjerde og siste unge var ute, var vi på vei til sykehuset. Det ble innleggelse med intravinøs antibiotika og forstøverapparat flere ganger i døgnet. Det store barnet mitt gjorde en kjempeinnsats med å finne et godt hjem til kattemor med fire små. Jeg finansierte sterelisering.

Ingvild er helt besatt av hester, men har ikke taklet stallbesøk etc. særlig bra. Uten unntak har hun kommet hjem med rennende, hovne øyne og et par dager med astma.... St. Hansaften var det et par jenter som leide unger rundt på hestene sine nede på sletta her. Endelig kunne 11 åringen få sitte på en hest for første gang, uten å komme for mye i nærkontakt med lukt og hva det nå er som setter i gang allergi! Akk ja. Hun ble rimelig dårlig, selvom hun ikke tok på hesten engang. Men hun har ridd!

Hundene reagerer hun ikke på i det hele tatt enda vi har noen skikkelig røytende, sengeliggende, fangkosende røde tollerprinsesser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jo hva folk med en smule sunn fornuft har hevdet i mange år, allerede.. Men som vanlig tar det noen år før de "høye herrer" kommer etter.. For å ta mg selv og mine søsken som eksempel; vi vokste opp med en mor som røykte under svangerskapene, dyr i huset og familien ellers og røyking innendørs!! På tross av alle disse skrekkelige faktorer sammenlagt, hadde vi alle normal fødselsvekt og ingen av oss har astma eller allergi, tro det eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre søsken og jeg har vært i kontakt med dyr fra starten av, det har alltid ligget en katt i barnesenga(under foreldene mines overvåkende blikk), og ingen av oss eier det spor av allergi overfor dyr.

Trur at hvis barna vokser opp med dyr er det lite sjangs for at de skal utvikle allergi i senere alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...