Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd store hunder


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg tror Chica er redd store hunder, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal handle når hun kommer i en situasjon med store hunder som hun ikke liker.. Så jeg håper at noen her kan gi meg noen råd :o

Okay, situasjonen er slik:

Vi er på et sted hvor hunder kan gå løst.. Det kommer alle slags hunder dit, og Chica klarer greit å komme overens med de som er mindre enn henne til de mellomstore hundene.. Men kommer det en større hund for å hilse, legger hun halen mellom beina, rygger, løper unna, piper, hyler, bjeffer skikkelig og knurrer litt for å si ifra at det er noe hun ikke liker(men hun er aldri agressiv)! Og jeg lurer rett og slett på hva jeg bør gjøre i en situasjon som det? Skal jeg ta henne bort fra situasjonen? Skal jeg late som ingenting for å vise at det ikke er farlig?

Chica har desverre ikke fått sosialisert seg med så mange store hunder, så det er vel en av hovedgrunnene til at hun er redd de store hundene.. Så, ja, klart sosialisering hjelper, men jeg klarer bare ikke helt å se at det gir en fremgang når hun blir helt fra seg på den måten! Hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne?

Jeg må også nevne at hun ikke er den mest sosiale blant hunder, og at hun etterhvert heller vil sette seg hos oss menneskene, og følge med på de andre hundene på avstand. Det er jo greit det, det er vel slik hun er, men jeg vil gjerne at hun skal kunne få være med å hilse på og leke med de andre hundene uten å gå rundt og føle seg redd for de store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ikke noen med en større hund som har jobbet litt med hilsetrening, og som kan guide deg litt gjennom dette da? For det er litt vanskelig å forklare bare skriftlig, synes jeg...

Det handler om å gjøre henne trygg på større hunder, da er det greit å kunne styre det, og lære henne hvordan hun kan "bli hilst på" uten at hun gjør utfall - at hun ikke blir så redd at hun gjør utfall. Hun "sier" antagelig til de større hundene at de skal "gå vekk, jeg er redd", siden du sier hun ikke virker aggressiv.

Siden du nå HAR en redd hund, så er det viktig å gjøre henne trygg på deg og dine vurderinger. Og at DU tar ansvaret, altså styrer hilsingen - og "garanterer" henne at dette går bra. Det krever at hun ikke blir verre hvis du har henne inntil deg, det er en egen greie å trene på - at det ikke er "lov" å jage bort noen når mor er der, for da er det mor som bestemmer og tar initiativ.

Jeg har noen ganger, hvis jeg VET det er greie hunder som kommer, satt meg ned, hatt den redde hunden ved meg, mellom beina - og så stoppet den store hunden vennlig, klappet litt på den, fått den til å fokusere på meg og ikke stirre og stupe over den redde hunden, kanskje gi en godbit til den store hunden OG til den lille (kommer an på hundene da, derfor jeg sier det er viktig å vite litt først) - og så vise at DU synes dette er en hyggelig hund, og at dette kommer til å gå bra.

Det BESTE er å få hjelp til slik hilsetrening, av noen som har drevet med det før... siden det er endel nyanser! Men uansett... å skyve en redd hund bort og si "dette må du ordne selv"... det er det lenge siden jeg sluttet å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer :P Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg også - at du tar det med én hund av gangen. Vitsen er ikke at hun skal lære at "den og den hunden er snill", da blir du jo aldri ferdig! - men at hun lærer at DU tar styringen over dette. At DU etablerer en fast adferd, som da hun forhåpentligvis skal lære å føle seg trygg på/med.

Det er imidlertid også viktig at du hele tiden tar hensyn til at dette ER skummelt for hunden din, og "følger med i timen" - så du ikke får noen tilbakeslag. Gå steder hvor det er litt oversiktlig, og følg med på om det kommer nye hunder - da pleier jeg, hvis jeg trener noen, at vi flytter oss litt unna, ikke står midt oppi klynga, så den engstelige hunden ikke er den som blir hilst på først (som gjerne er den som ivrigst blir "kastet seg over" av en hilsegal hund).

Er det mye ufred mellom to ANDRE hunder også, så er det å flytte seg... vitsen er at hunden din VET at du følger med og føler seg trygg på det, men også at du tar hensyn og ikke setter henne midt i skrekkscenariet hennes - men ordner litt i utkanten, og kanskje blir stående sammen med noen hunder hun kjenner fra før.

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig ;)

Håper du finner noen å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer ;) Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Det hadde vært kjempefint :P Hvor i Oslo hører du til da?

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig :P

Håper du finner noen å trene med.

Klart jeg må ta det alvorlig.. Hun er bare 1 år, og jeg vil ikke at hun skal være redd store hunder mesteparten av sitt liv, og det er derfor jeg har hatt lyst til å ta kontroll. Hun har desverre blitt løpt over et par ganger når noen store hunder har lekt rundt henne, og det er sikkert noe av grunnen til at hun er redd, samt sosialiseringen.

Forrige gang vi møtte en stor hund, så jeg så utrolig godt at hun ikke likte seg, hun rygget unna og gneldret noe forferdelig på den store.. Hun har alltid reagert på store hunder, men aldri så ille som denne gangen, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. I denne situasjonen, tok jeg henne rett og slett ut av situasjonen, gikk et stykke unna, lot henne roe seg ned, og så gikk vi tilbake. Det gikk faktisk litt bedre, men jeg vet ikke om det egentlig var en riktig måte å gjøre det på..(??) Poenget er jo at jeg vil at hun skal bli tryggere på store hunder, og da må jeg jo ha en riktig måte å gjøre det på.. Men nå har jeg da altså fått noen råd, og takker så mye for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder til på mortensrud ca. Dal/Brenna.

Å, det er jo ikke så langt unna ;) Jeg bor på Nordstrand.. Jeg kan jo eventuelt bare ta bussen til dere eller noe.. Er det langt fra Mortensrudsenteret til der du bor?

EDIT: Kanskje du har msn, det er lettere å prate om det der...!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...