Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd store hunder


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg tror Chica er redd store hunder, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal handle når hun kommer i en situasjon med store hunder som hun ikke liker.. Så jeg håper at noen her kan gi meg noen råd :o

Okay, situasjonen er slik:

Vi er på et sted hvor hunder kan gå løst.. Det kommer alle slags hunder dit, og Chica klarer greit å komme overens med de som er mindre enn henne til de mellomstore hundene.. Men kommer det en større hund for å hilse, legger hun halen mellom beina, rygger, løper unna, piper, hyler, bjeffer skikkelig og knurrer litt for å si ifra at det er noe hun ikke liker(men hun er aldri agressiv)! Og jeg lurer rett og slett på hva jeg bør gjøre i en situasjon som det? Skal jeg ta henne bort fra situasjonen? Skal jeg late som ingenting for å vise at det ikke er farlig?

Chica har desverre ikke fått sosialisert seg med så mange store hunder, så det er vel en av hovedgrunnene til at hun er redd de store hundene.. Så, ja, klart sosialisering hjelper, men jeg klarer bare ikke helt å se at det gir en fremgang når hun blir helt fra seg på den måten! Hvordan kan jeg gjøre det lettere for henne?

Jeg må også nevne at hun ikke er den mest sosiale blant hunder, og at hun etterhvert heller vil sette seg hos oss menneskene, og følge med på de andre hundene på avstand. Det er jo greit det, det er vel slik hun er, men jeg vil gjerne at hun skal kunne få være med å hilse på og leke med de andre hundene uten å gå rundt og føle seg redd for de store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ikke noen med en større hund som har jobbet litt med hilsetrening, og som kan guide deg litt gjennom dette da? For det er litt vanskelig å forklare bare skriftlig, synes jeg...

Det handler om å gjøre henne trygg på større hunder, da er det greit å kunne styre det, og lære henne hvordan hun kan "bli hilst på" uten at hun gjør utfall - at hun ikke blir så redd at hun gjør utfall. Hun "sier" antagelig til de større hundene at de skal "gå vekk, jeg er redd", siden du sier hun ikke virker aggressiv.

Siden du nå HAR en redd hund, så er det viktig å gjøre henne trygg på deg og dine vurderinger. Og at DU tar ansvaret, altså styrer hilsingen - og "garanterer" henne at dette går bra. Det krever at hun ikke blir verre hvis du har henne inntil deg, det er en egen greie å trene på - at det ikke er "lov" å jage bort noen når mor er der, for da er det mor som bestemmer og tar initiativ.

Jeg har noen ganger, hvis jeg VET det er greie hunder som kommer, satt meg ned, hatt den redde hunden ved meg, mellom beina - og så stoppet den store hunden vennlig, klappet litt på den, fått den til å fokusere på meg og ikke stirre og stupe over den redde hunden, kanskje gi en godbit til den store hunden OG til den lille (kommer an på hundene da, derfor jeg sier det er viktig å vite litt først) - og så vise at DU synes dette er en hyggelig hund, og at dette kommer til å gå bra.

Det BESTE er å få hjelp til slik hilsetrening, av noen som har drevet med det før... siden det er endel nyanser! Men uansett... å skyve en redd hund bort og si "dette må du ordne selv"... det er det lenge siden jeg sluttet å gjøre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar! ;) Jeg kommer til å prøve dette neste gang vi møter en stor hund.

Jeg sendte inn dette innlegget på Canis også, og der fikk jeg et råd noe lignende dette - å være fobilde for hunden. Men jeg fikk også råd om å finne en stor og rolig hund jeg kunne sosialisere Chica med.. At det bare blir henne og den store tilstede. Hittil har jeg fått noen få som vil hjelpe meg(de er nesten nødt til å bo i Oslo), så jeg håper at det vil ordne seg og at det kan hjelpe Chica litt.. Men jeg skal absolutt følge rådet ditt også :P

Om det er noen som leser dette, som har en stor og rolig hund, som bor i Oslo, og som er villig til å hjelpe meg litt med dette, er det bare til å si ifra! Jeg blir utrolig takknemlig :P

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer :P Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg også - at du tar det med én hund av gangen. Vitsen er ikke at hun skal lære at "den og den hunden er snill", da blir du jo aldri ferdig! - men at hun lærer at DU tar styringen over dette. At DU etablerer en fast adferd, som da hun forhåpentligvis skal lære å føle seg trygg på/med.

Det er imidlertid også viktig at du hele tiden tar hensyn til at dette ER skummelt for hunden din, og "følger med i timen" - så du ikke får noen tilbakeslag. Gå steder hvor det er litt oversiktlig, og følg med på om det kommer nye hunder - da pleier jeg, hvis jeg trener noen, at vi flytter oss litt unna, ikke står midt oppi klynga, så den engstelige hunden ikke er den som blir hilst på først (som gjerne er den som ivrigst blir "kastet seg over" av en hilsegal hund).

Er det mye ufred mellom to ANDRE hunder også, så er det å flytte seg... vitsen er at hunden din VET at du følger med og føler seg trygg på det, men også at du tar hensyn og ikke setter henne midt i skrekkscenariet hennes - men ordner litt i utkanten, og kanskje blir stående sammen med noen hunder hun kjenner fra før.

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig ;)

Håper du finner noen å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor Berner Sennen-hanne som er snill som elsker små damer ;) Bare å komme på besøk til hilsetrening i hagen her eller no.

Det hadde vært kjempefint :P Hvor i Oslo hører du til da?

Det ER ikke noe ålreit å være liten og redd, så det er fint at du tar det alvorlig :P

Håper du finner noen å trene med.

Klart jeg må ta det alvorlig.. Hun er bare 1 år, og jeg vil ikke at hun skal være redd store hunder mesteparten av sitt liv, og det er derfor jeg har hatt lyst til å ta kontroll. Hun har desverre blitt løpt over et par ganger når noen store hunder har lekt rundt henne, og det er sikkert noe av grunnen til at hun er redd, samt sosialiseringen.

Forrige gang vi møtte en stor hund, så jeg så utrolig godt at hun ikke likte seg, hun rygget unna og gneldret noe forferdelig på den store.. Hun har alltid reagert på store hunder, men aldri så ille som denne gangen, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. I denne situasjonen, tok jeg henne rett og slett ut av situasjonen, gikk et stykke unna, lot henne roe seg ned, og så gikk vi tilbake. Det gikk faktisk litt bedre, men jeg vet ikke om det egentlig var en riktig måte å gjøre det på..(??) Poenget er jo at jeg vil at hun skal bli tryggere på store hunder, og da må jeg jo ha en riktig måte å gjøre det på.. Men nå har jeg da altså fått noen råd, og takker så mye for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder til på mortensrud ca. Dal/Brenna.

Å, det er jo ikke så langt unna ;) Jeg bor på Nordstrand.. Jeg kan jo eventuelt bare ta bussen til dere eller noe.. Er det langt fra Mortensrudsenteret til der du bor?

EDIT: Kanskje du har msn, det er lettere å prate om det der...!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...