Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp


Emilie

Recommended Posts

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Uff, hørtes ikke hyggelig ut... Det kan jo gå riktig galt.

Har du prøvd å snakke med eieren av Akitaen? De er jo ikke verdens enkleste og svakeste hunder... et barn på 10 har ikke noe i andre enden av lenka å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel egentlig tatt en prat med de. Ser ofte hunden løs utenfor huset deres også, og de har ikke gjerde rundt eiendommen (som ligger midt i et turområde) ;) Men det er vel egentlig sønnen i huset som eier hunden da, og han har flyttet nå (og lagt fra seg pelsen hjemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det hørtes ikke ut som det klokeste man gjør... For det første har jenta ikke en sjangs i havet på å stoppe hunden ved hjelp av bånd. I tillegg kan det være veldig dumt om feil hund møter feil hund. Da står man der med en eier som forhåpentligvis er litt større enn jenta. Uansett hvordan man vrenger på det blir det gæli <_<

Det er rett og slett uansvarlig! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tenker seg nok ikke godt nok om når de lar barna gå tur med hunden. Særlig hvis de har mast lenge om hund og avtalen er at de må gå turer - nesten for en hver pris.

Jeg har opplevd å stå i hagen med vår hund og det plutselig kom løpende en svær rottweielerhann opp innkjørselen. På slep i enden av båndet hadde han ei 13 år gammel jente på ROLLERBLADES! Hun hadde ikke så mye hun kunne ha gjort stakkars. Han var heldigvis veldig snill, men om han hadde løpt etter en katte eller møtt en aggressiv hund, så hadde jenta fåt store problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er skikkelig skummelt når folk lar barn som ikke klarer å holde hundene gå tur. Hadde en episode her for en stund siden at en jente på max 11 år var på tur med en setter/bc blanding. Denne tispen er kjempe hissig på andre hunder når hun er i bånd. Jeg kom tuslende på tur med Aiko og før jeg kunne klart å sagt en, var denne hunden kommet seg løs og hadde flydd på Aiko! Jeg ble hissig som et fly til å begynne med og ga grei beskjed til denne jenten at hun måtte gå hjem med hunden med en gang pga at hun ikke klarte å holde den og dermed ikke hadde noe på tur med den å gjøre. Etter ca 1/2 min, hadde jeg roet meg så pass mye at jeg fikk forklart henne at det ikke var meningen å være sinna på henne og fikk forklart henne hva konsekvensene kunne bli når hun ikke klarte å holde hunden. Heldigvis gikk hun hjem med hunden. Dagen etter traff jeg på eieren på tur med denne hunden og jeg forklarte ham nøyaktig hva jeg mente om at de sendte hunden ut på tur med noen som ikke klarte å holde hunden. Har ikke sett små barn gå på tur med henne flere ganger etter dette.

Det jeg tenker nå i ettertid er jo; tenk om det ikke var Aiko og jeg som hadde kommet? Jeg kjente jo hunden litt fra før og fikk grepet inn + at Aiko trekker seg unna sånne situasjoner. Han liker ikke å sloss. Han knurrer litt for å komme seg vekk fra situasjonen... Tenk om det hadde kommet en annen liten jente på tur med en annen tispe? Hvor gale kunne det ikke gått da?

Nei, jeg synes hundeeiere bør vise ansvar og ikke sende hundene sine ut med hvem som helst av barn (og helst ikke barn i det hele tatt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lurer virkelig på hva som hadde skjedd hadde akitaen slitt seg og kommet bort til min (eller det vil jeg egentlig ikke vite). Vet at den tispen er ikke god, og Venus er redd for den! Tror de bare ikke gidder å lufte bikkjen sin og sender den ut med jentungen isteden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

Kurset gikk sin gang det og litt forbedring ble det jo, jeg peste om hjemmetrening osv. - tross alt man blir ikke tynn av å slanke seg en gang i uka liksom..

En kveld (ikke kurskveld) var jeg ute å gikk med mine firbente, denne kvelden hadde jeg bestemt meg for å ta en tur gjennom ett byggefelt istedet for å gå rundt, midt oppe i første bakken får jeg se en jentunge som såvidt synes bak en enorm schæfer - det var såvidt jeg så henne - bittelita dukke med en schæfer så stor som ett hus - det tok to sekunder før jeg konstaterte at dette måtte være Ricko og kjente angsten komme krypende - tross alt - den ene min var ikke to år engang og i en litt utidig alder - han trengte definitivt IKKE å treffe jevnaldrene Ricko med ei lita tulle i enden av båndet..........

Mens jeg febrilsk planlegger hvordan jeg skal løse situasjonen kommer jenta nærmere, Ricko går som en prest, snuser i renna og bryr seg overhodet ikke om meg og mine - min yngste synes jo at han burde bry seg og girer seg opp en smule, danser rundt, fnyser og brummer litt med stive bein - Ricko bryr seg ikke - idet de er på høyde med oss sier jenta "så fine hunder du har, de ser morsomme ut" og går videre....... UTEN at Ricko så mye som kaster ett blikk i vår retning...........

Neste kurskveld kommer far og Ricko igjen - kaoset er komplett som vanlig..... Jeg spør om det er noen andre i familien som har bedre kontroll på bikkjedyret - og da svarer far - jo, datteren på 8 er den som har best kontroll på galskapen, med henne er han som ett lam. Jeg ba far ta med datteren neste gang og så kunne vi heller begynne halvannen time før ...... det ble veldig orden på Ricko når han fikk gå på kurs med noen som snakket samme språk, og da ble det orden på far også...

At barna i familien har mer kontroll på firfotingen enn har jeg opplevd flere enn en gang. Min første groenendael for eksempel - hverken uttagerte eller dro i båndet når min nevø som den tiden var 5 år holdt i henne. Min golden - som overhodet ikke kunne gå i bånd - var som ett lam når barn holdt i lina.

Så at regelen er at små barn med store hunder er lik kaos - det tror jeg ikke............. Jeg tror det er med barn og hund som det er med voksne og hund - noen har bedre kontroll enn andre uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

(...)

Får håpe den lille jenten som lufter akitaen har like god kontroll som jenten du beskriver ;)

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Jepp, jeg er enig. Tror jeg tar en tur oppom i løpet av de neste dagene (bor rett ved siden av meg) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Box, rant ungene ned døren og spurte om å få ta han med ut, men det var helt uaktuelt. Han var bare 7 mndr, men likevel sterk som ett fly og vill og leken. Snill var og er han, men jeg sier konsekvent nei til at barn får lufte han. Nå er han jo blitt så stor og sterk at til og med jeg kan slite hvis vi treffer den ene hannhunden nede i gata, det er liksom den argeste " fienden".. :P Men barna i gaten har sett han, og skjønner at de ikke greier å lufte han, men jeg har sagt at de er hjertelig velkommen til å leke med han i hagen vår, for han elsker jo barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg lar ingen barn lufte Milo, men så har jeg jo ingen barn/søsken heller da :P

Og ja, barn kan faktisk ha bedre kontrol på dyret enn de voksne.

Sånn er det fortsatt her hjemme. Milo skaper seg, trekker i båndet og er helt tullete hos de andre. Selv mot pappa som absolutt skulle bruke straff i det han kalte treningen.

Kommer jeg hjem så roer dyret seg, og slutter med alt tullet.

Så at barn kan ha bedre kontroll over såkalte familiehunder trur jeg på..

Har vært borti flere tilfeller hvor barn har blitt hengende fast etter hunden også...

Ei jeg kjenner og veninna hennes gikk tur med den gigantiske fallten til hu ene, og begge holdt i båndet, blide og fornøyde.

Plutselig ser Laban en katt og stryker ut.

Med to små unger på kjøpet i båndet.

Etter et par runder i asfalten og grusen stopper katten, og hopper på hunden......

De hadde utrolig flaks da og fikk sluppet båndet..

Blodige og gråtende kom de hjem...

Ps! de hadde surra båndet fast i hånda si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...