Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp


Emilie

Recommended Posts

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Uff, hørtes ikke hyggelig ut... Det kan jo gå riktig galt.

Har du prøvd å snakke med eieren av Akitaen? De er jo ikke verdens enkleste og svakeste hunder... et barn på 10 har ikke noe i andre enden av lenka å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel egentlig tatt en prat med de. Ser ofte hunden løs utenfor huset deres også, og de har ikke gjerde rundt eiendommen (som ligger midt i et turområde) ;) Men det er vel egentlig sønnen i huset som eier hunden da, og han har flyttet nå (og lagt fra seg pelsen hjemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det hørtes ikke ut som det klokeste man gjør... For det første har jenta ikke en sjangs i havet på å stoppe hunden ved hjelp av bånd. I tillegg kan det være veldig dumt om feil hund møter feil hund. Da står man der med en eier som forhåpentligvis er litt større enn jenta. Uansett hvordan man vrenger på det blir det gæli <_<

Det er rett og slett uansvarlig! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tenker seg nok ikke godt nok om når de lar barna gå tur med hunden. Særlig hvis de har mast lenge om hund og avtalen er at de må gå turer - nesten for en hver pris.

Jeg har opplevd å stå i hagen med vår hund og det plutselig kom løpende en svær rottweielerhann opp innkjørselen. På slep i enden av båndet hadde han ei 13 år gammel jente på ROLLERBLADES! Hun hadde ikke så mye hun kunne ha gjort stakkars. Han var heldigvis veldig snill, men om han hadde løpt etter en katte eller møtt en aggressiv hund, så hadde jenta fåt store problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er skikkelig skummelt når folk lar barn som ikke klarer å holde hundene gå tur. Hadde en episode her for en stund siden at en jente på max 11 år var på tur med en setter/bc blanding. Denne tispen er kjempe hissig på andre hunder når hun er i bånd. Jeg kom tuslende på tur med Aiko og før jeg kunne klart å sagt en, var denne hunden kommet seg løs og hadde flydd på Aiko! Jeg ble hissig som et fly til å begynne med og ga grei beskjed til denne jenten at hun måtte gå hjem med hunden med en gang pga at hun ikke klarte å holde den og dermed ikke hadde noe på tur med den å gjøre. Etter ca 1/2 min, hadde jeg roet meg så pass mye at jeg fikk forklart henne at det ikke var meningen å være sinna på henne og fikk forklart henne hva konsekvensene kunne bli når hun ikke klarte å holde hunden. Heldigvis gikk hun hjem med hunden. Dagen etter traff jeg på eieren på tur med denne hunden og jeg forklarte ham nøyaktig hva jeg mente om at de sendte hunden ut på tur med noen som ikke klarte å holde hunden. Har ikke sett små barn gå på tur med henne flere ganger etter dette.

Det jeg tenker nå i ettertid er jo; tenk om det ikke var Aiko og jeg som hadde kommet? Jeg kjente jo hunden litt fra før og fikk grepet inn + at Aiko trekker seg unna sånne situasjoner. Han liker ikke å sloss. Han knurrer litt for å komme seg vekk fra situasjonen... Tenk om det hadde kommet en annen liten jente på tur med en annen tispe? Hvor gale kunne det ikke gått da?

Nei, jeg synes hundeeiere bør vise ansvar og ikke sende hundene sine ut med hvem som helst av barn (og helst ikke barn i det hele tatt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lurer virkelig på hva som hadde skjedd hadde akitaen slitt seg og kommet bort til min (eller det vil jeg egentlig ikke vite). Vet at den tispen er ikke god, og Venus er redd for den! Tror de bare ikke gidder å lufte bikkjen sin og sender den ut med jentungen isteden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

Kurset gikk sin gang det og litt forbedring ble det jo, jeg peste om hjemmetrening osv. - tross alt man blir ikke tynn av å slanke seg en gang i uka liksom..

En kveld (ikke kurskveld) var jeg ute å gikk med mine firbente, denne kvelden hadde jeg bestemt meg for å ta en tur gjennom ett byggefelt istedet for å gå rundt, midt oppe i første bakken får jeg se en jentunge som såvidt synes bak en enorm schæfer - det var såvidt jeg så henne - bittelita dukke med en schæfer så stor som ett hus - det tok to sekunder før jeg konstaterte at dette måtte være Ricko og kjente angsten komme krypende - tross alt - den ene min var ikke to år engang og i en litt utidig alder - han trengte definitivt IKKE å treffe jevnaldrene Ricko med ei lita tulle i enden av båndet..........

Mens jeg febrilsk planlegger hvordan jeg skal løse situasjonen kommer jenta nærmere, Ricko går som en prest, snuser i renna og bryr seg overhodet ikke om meg og mine - min yngste synes jo at han burde bry seg og girer seg opp en smule, danser rundt, fnyser og brummer litt med stive bein - Ricko bryr seg ikke - idet de er på høyde med oss sier jenta "så fine hunder du har, de ser morsomme ut" og går videre....... UTEN at Ricko så mye som kaster ett blikk i vår retning...........

Neste kurskveld kommer far og Ricko igjen - kaoset er komplett som vanlig..... Jeg spør om det er noen andre i familien som har bedre kontroll på bikkjedyret - og da svarer far - jo, datteren på 8 er den som har best kontroll på galskapen, med henne er han som ett lam. Jeg ba far ta med datteren neste gang og så kunne vi heller begynne halvannen time før ...... det ble veldig orden på Ricko når han fikk gå på kurs med noen som snakket samme språk, og da ble det orden på far også...

At barna i familien har mer kontroll på firfotingen enn har jeg opplevd flere enn en gang. Min første groenendael for eksempel - hverken uttagerte eller dro i båndet når min nevø som den tiden var 5 år holdt i henne. Min golden - som overhodet ikke kunne gå i bånd - var som ett lam når barn holdt i lina.

Så at regelen er at små barn med store hunder er lik kaos - det tror jeg ikke............. Jeg tror det er med barn og hund som det er med voksne og hund - noen har bedre kontroll enn andre uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

(...)

Får håpe den lille jenten som lufter akitaen har like god kontroll som jenten du beskriver ;)

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Jepp, jeg er enig. Tror jeg tar en tur oppom i løpet av de neste dagene (bor rett ved siden av meg) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Box, rant ungene ned døren og spurte om å få ta han med ut, men det var helt uaktuelt. Han var bare 7 mndr, men likevel sterk som ett fly og vill og leken. Snill var og er han, men jeg sier konsekvent nei til at barn får lufte han. Nå er han jo blitt så stor og sterk at til og med jeg kan slite hvis vi treffer den ene hannhunden nede i gata, det er liksom den argeste " fienden".. :P Men barna i gaten har sett han, og skjønner at de ikke greier å lufte han, men jeg har sagt at de er hjertelig velkommen til å leke med han i hagen vår, for han elsker jo barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg lar ingen barn lufte Milo, men så har jeg jo ingen barn/søsken heller da :P

Og ja, barn kan faktisk ha bedre kontrol på dyret enn de voksne.

Sånn er det fortsatt her hjemme. Milo skaper seg, trekker i båndet og er helt tullete hos de andre. Selv mot pappa som absolutt skulle bruke straff i det han kalte treningen.

Kommer jeg hjem så roer dyret seg, og slutter med alt tullet.

Så at barn kan ha bedre kontroll over såkalte familiehunder trur jeg på..

Har vært borti flere tilfeller hvor barn har blitt hengende fast etter hunden også...

Ei jeg kjenner og veninna hennes gikk tur med den gigantiske fallten til hu ene, og begge holdt i båndet, blide og fornøyde.

Plutselig ser Laban en katt og stryker ut.

Med to små unger på kjøpet i båndet.

Etter et par runder i asfalten og grusen stopper katten, og hopper på hunden......

De hadde utrolig flaks da og fikk sluppet båndet..

Blodige og gråtende kom de hjem...

Ps! de hadde surra båndet fast i hånda si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...