Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp


Emilie

Recommended Posts

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Uff, hørtes ikke hyggelig ut... Det kan jo gå riktig galt.

Har du prøvd å snakke med eieren av Akitaen? De er jo ikke verdens enkleste og svakeste hunder... et barn på 10 har ikke noe i andre enden av lenka å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel egentlig tatt en prat med de. Ser ofte hunden løs utenfor huset deres også, og de har ikke gjerde rundt eiendommen (som ligger midt i et turområde) ;) Men det er vel egentlig sønnen i huset som eier hunden da, og han har flyttet nå (og lagt fra seg pelsen hjemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det hørtes ikke ut som det klokeste man gjør... For det første har jenta ikke en sjangs i havet på å stoppe hunden ved hjelp av bånd. I tillegg kan det være veldig dumt om feil hund møter feil hund. Da står man der med en eier som forhåpentligvis er litt større enn jenta. Uansett hvordan man vrenger på det blir det gæli <_<

Det er rett og slett uansvarlig! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tenker seg nok ikke godt nok om når de lar barna gå tur med hunden. Særlig hvis de har mast lenge om hund og avtalen er at de må gå turer - nesten for en hver pris.

Jeg har opplevd å stå i hagen med vår hund og det plutselig kom løpende en svær rottweielerhann opp innkjørselen. På slep i enden av båndet hadde han ei 13 år gammel jente på ROLLERBLADES! Hun hadde ikke så mye hun kunne ha gjort stakkars. Han var heldigvis veldig snill, men om han hadde løpt etter en katte eller møtt en aggressiv hund, så hadde jenta fåt store problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er skikkelig skummelt når folk lar barn som ikke klarer å holde hundene gå tur. Hadde en episode her for en stund siden at en jente på max 11 år var på tur med en setter/bc blanding. Denne tispen er kjempe hissig på andre hunder når hun er i bånd. Jeg kom tuslende på tur med Aiko og før jeg kunne klart å sagt en, var denne hunden kommet seg løs og hadde flydd på Aiko! Jeg ble hissig som et fly til å begynne med og ga grei beskjed til denne jenten at hun måtte gå hjem med hunden med en gang pga at hun ikke klarte å holde den og dermed ikke hadde noe på tur med den å gjøre. Etter ca 1/2 min, hadde jeg roet meg så pass mye at jeg fikk forklart henne at det ikke var meningen å være sinna på henne og fikk forklart henne hva konsekvensene kunne bli når hun ikke klarte å holde hunden. Heldigvis gikk hun hjem med hunden. Dagen etter traff jeg på eieren på tur med denne hunden og jeg forklarte ham nøyaktig hva jeg mente om at de sendte hunden ut på tur med noen som ikke klarte å holde hunden. Har ikke sett små barn gå på tur med henne flere ganger etter dette.

Det jeg tenker nå i ettertid er jo; tenk om det ikke var Aiko og jeg som hadde kommet? Jeg kjente jo hunden litt fra før og fikk grepet inn + at Aiko trekker seg unna sånne situasjoner. Han liker ikke å sloss. Han knurrer litt for å komme seg vekk fra situasjonen... Tenk om det hadde kommet en annen liten jente på tur med en annen tispe? Hvor gale kunne det ikke gått da?

Nei, jeg synes hundeeiere bør vise ansvar og ikke sende hundene sine ut med hvem som helst av barn (og helst ikke barn i det hele tatt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lurer virkelig på hva som hadde skjedd hadde akitaen slitt seg og kommet bort til min (eller det vil jeg egentlig ikke vite). Vet at den tispen er ikke god, og Venus er redd for den! Tror de bare ikke gidder å lufte bikkjen sin og sender den ut med jentungen isteden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

Kurset gikk sin gang det og litt forbedring ble det jo, jeg peste om hjemmetrening osv. - tross alt man blir ikke tynn av å slanke seg en gang i uka liksom..

En kveld (ikke kurskveld) var jeg ute å gikk med mine firbente, denne kvelden hadde jeg bestemt meg for å ta en tur gjennom ett byggefelt istedet for å gå rundt, midt oppe i første bakken får jeg se en jentunge som såvidt synes bak en enorm schæfer - det var såvidt jeg så henne - bittelita dukke med en schæfer så stor som ett hus - det tok to sekunder før jeg konstaterte at dette måtte være Ricko og kjente angsten komme krypende - tross alt - den ene min var ikke to år engang og i en litt utidig alder - han trengte definitivt IKKE å treffe jevnaldrene Ricko med ei lita tulle i enden av båndet..........

Mens jeg febrilsk planlegger hvordan jeg skal løse situasjonen kommer jenta nærmere, Ricko går som en prest, snuser i renna og bryr seg overhodet ikke om meg og mine - min yngste synes jo at han burde bry seg og girer seg opp en smule, danser rundt, fnyser og brummer litt med stive bein - Ricko bryr seg ikke - idet de er på høyde med oss sier jenta "så fine hunder du har, de ser morsomme ut" og går videre....... UTEN at Ricko så mye som kaster ett blikk i vår retning...........

Neste kurskveld kommer far og Ricko igjen - kaoset er komplett som vanlig..... Jeg spør om det er noen andre i familien som har bedre kontroll på bikkjedyret - og da svarer far - jo, datteren på 8 er den som har best kontroll på galskapen, med henne er han som ett lam. Jeg ba far ta med datteren neste gang og så kunne vi heller begynne halvannen time før ...... det ble veldig orden på Ricko når han fikk gå på kurs med noen som snakket samme språk, og da ble det orden på far også...

At barna i familien har mer kontroll på firfotingen enn har jeg opplevd flere enn en gang. Min første groenendael for eksempel - hverken uttagerte eller dro i båndet når min nevø som den tiden var 5 år holdt i henne. Min golden - som overhodet ikke kunne gå i bånd - var som ett lam når barn holdt i lina.

Så at regelen er at små barn med store hunder er lik kaos - det tror jeg ikke............. Jeg tror det er med barn og hund som det er med voksne og hund - noen har bedre kontroll enn andre uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min eier en stor akitatispe. Hunden har allerede angrepet hunden min før (kom hoppende ut fra skogen når jeg var på tur med min lille schäferjente og kastet seg over henne). Den har også angrepet andre tisper i nabolaget. Uansett, for å si det sånn jeg følte meg ikke veldig trygg da jeg så at datteren til hundens eier, en liten jente på 10-11 år, gå på tur alene med den 40-50 kg tunge hunden. Hva er det folk tenker på/med når de lar små unger lufte de svære (og ikke helt stabile) hundene?

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg på en historie fra noen år tilbake - den tiden jeg var veldig aktiv med å holde kurs. Påmeldt på kurs var en familie med en absurd stor schæfer - jepp, av typen elgestor på ca ett tonn eller noe - og jeg tuller ikke, han var skikkelig anabol..........

Mannen i huset kom på kurs, for bikkja dro sånn - og den var virkelig helt spedalsk - ikke sint, men vill og ustyrlig og den dro gubben alle veier - eller i alle fall gjorde den tapre forsøk.......

(...)

Får håpe den lille jenten som lufter akitaen har like god kontroll som jenten du beskriver ;)

Jeg ville ha ringt på og snakket med foreldrene på en alvorlig, men hyggelig måte. Det er ikke sikkert de er klar over hvor farlig det er og trenger at noen forteller dem om disse episodene. Ingvild 11 år har også måttet lufte i vinter, da jeg ikke kunne gå et par dager. Heldigvis har vi en liten skog rett borti gata, men det var ikke med lett hjerte jeg slapp dem avgårde. Denne familien kan jo også være rammet av sykdom, eller noe. Nei, gå og snakk med dem, du, så barnet blir skånet fra å plutselig stå med ansvaret for at hunden hennes har forvoldt skade på en annen hund, eller menneske.

Jepp, jeg er enig. Tror jeg tar en tur oppom i løpet av de neste dagene (bor rett ved siden av meg) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Box, rant ungene ned døren og spurte om å få ta han med ut, men det var helt uaktuelt. Han var bare 7 mndr, men likevel sterk som ett fly og vill og leken. Snill var og er han, men jeg sier konsekvent nei til at barn får lufte han. Nå er han jo blitt så stor og sterk at til og med jeg kan slite hvis vi treffer den ene hannhunden nede i gata, det er liksom den argeste " fienden".. :P Men barna i gaten har sett han, og skjønner at de ikke greier å lufte han, men jeg har sagt at de er hjertelig velkommen til å leke med han i hagen vår, for han elsker jo barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg lar ingen barn lufte Milo, men så har jeg jo ingen barn/søsken heller da :P

Og ja, barn kan faktisk ha bedre kontrol på dyret enn de voksne.

Sånn er det fortsatt her hjemme. Milo skaper seg, trekker i båndet og er helt tullete hos de andre. Selv mot pappa som absolutt skulle bruke straff i det han kalte treningen.

Kommer jeg hjem så roer dyret seg, og slutter med alt tullet.

Så at barn kan ha bedre kontroll over såkalte familiehunder trur jeg på..

Har vært borti flere tilfeller hvor barn har blitt hengende fast etter hunden også...

Ei jeg kjenner og veninna hennes gikk tur med den gigantiske fallten til hu ene, og begge holdt i båndet, blide og fornøyde.

Plutselig ser Laban en katt og stryker ut.

Med to små unger på kjøpet i båndet.

Etter et par runder i asfalten og grusen stopper katten, og hopper på hunden......

De hadde utrolig flaks da og fikk sluppet båndet..

Blodige og gråtende kom de hjem...

Ps! de hadde surra båndet fast i hånda si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...