Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare opplevelser på sosialiseringstur


tuppetroll

Recommended Posts

I dag har Ace og jeg vandret langs Skienselva for å sosialisere. Været har vært knall så da kommer allverdens rare mennesker ut. Den rareste opplevelsen vi hadde i dag var nede på en liten brygge. Der satt det et par i 40 åra og slappet av, så vi gikk til andre siden av bryggen. Da snur mannen i dette paret seg rundt og spør høyt om det er en tervueren, jeg sier ja - og løfter Ace opp så hun kan hilse. Han hadde hatt tervueren i 16 år (noe han sa ca. 9 ganger i løpet av 2 minutter) og insisterte på at jeg satte henne ned, gadd ikke å krangle så jeg satte Ace ned. Han prøvde alle måter å få henne til å hilse på, men jeg vet jo at hun ikke gidder å hilse når de ikke har godbit og hun ikke kjenner dem. Så kommer det rare - mannen begynner så å kose meg på leggen, og sier samtidig "nå koser jeg mamma, da skjønner du at jeg ikke er farlig" :rolleyes: Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, jeg synes liksom ikke det var så kult at han "koste" med beinet mitt heller. Til slutt løftet jeg Ace opp, lot henne hilse, og så gikk vi videre...

Forøvrig var Ace kjempeflink i dag, og utrolig tålmodig med disse ungene som senere på turen stimet og koste røft med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, noe liknende har skjedd med eg også.

En gang jeg var ute og gikk med den gamle hunden min, kom det en mann løpende ut av et hus vi passerte. Han hadde sett oss i vinduet "å så fin schäfer jeg hadde", og "sånn hadde han og"! Og så kom han bort til meg og lurte på om den ville beskytte meg om noen kom og angrep meg. Jeg sa at det var jeg ikke var sikker på det for jeg hadde aldri blitt angrepet før. Og da presterte fyren å legge armen sin rundt meg :) "Se den angriper ikke", sa han, jeg bare smilte litt og skyndtet meg videre med en gang han tok vekk hånden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så mye snåle folk! Tror jeg kanskje er en av dem... Jeg klarer liksom ikke å kla vær å gå bort å prate med andre bikkjefolk og hvalper, når jeg ikke har med egen hund. Vil helst være i fred når hun er med! Snakk om dobbeltmoral :) ! Men jeg klår ikke folk på leggen, da... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...