"hunden min er dominant"

[Kristina]

Er den det, eller eier den ikke oppdragelse?

Er det en unnskyldning mange bruker fordi de ikke klarer å oppdra/trene hunden?

Eller er de bare uvitende?

[akela]

Hehe, det er iallefall veldig mange som INNBILLER seg de har en dominant hund, mens de har noe helt annet - nemlig en KLATREMUS..

Det er de der midt på treet-hundene, som "vil" noe og som prøver seg frem overfor andre hunder, som gjerne får det stempelet. Og ja, min erfaring er gjerne at de hundene med eiere som kommer med denne "forklaringen" (eller unnskyldningen) gjerne har eiere som ikke klarer å sette grenser for dem.

Det er det samme som de "tøffe" hundene det, som vel heller er usikre og løser ting med å buste seg opp og eventuelt mere til, istedet for å smelte vekk til en liten våt flekk...

Hunder er flokkdyr, og endel av disse "flokkgreiene" tar de med seg inn i sine sosiale samvær - selv med fremmede hunder, hvis de bare har hengt lenge nok rundt med dem.

Svært mange i mellomsjiktet - altså mellom de på bånn, som er tilfreds med å være under de andre, og de selvsikre som vet de er høyt på strå og er klare til å stå for det - vil prøve å "dominere" noen andre. Selv de noe mer pinglete hundene finner seg tilslutt en større pingle, og prøver å ordne litt... det er forbløffende hvordan selv tilsynelatende pysete hunder kan briske seg opp når de møter sin "underdog"!

Men det er jo det man har eiere til da... til å si "nok". Akkurat som eldre hunder griper inn hvis yngre hunder tuller fælt, og så videre.

[lenekw]

Akela:

Hunder er flokkdyr, og endel av disse "flokkgreiene" tar de med seg inn i sine sosiale samvær - selv med fremmede hunder, hvis de bare har hengt lenge nok rundt med dem.

Da er de jo ikke akkurat fremmede lengre...

Akela:

Og ja, min erfaring er gjerne at de hundene med eiere som kommer med denne "forklaringen" (eller unnskyldningen) gjerne har eiere som ikke klarer å sette grenser for dem.

Hva mener du med å sette grenser? Vi kan ikke akkurat gå inn å styre rangordningen blant våre hunder?

Mvh Lene

Ps: Eieren er uvitende

[Shanice86]

Hunden min er dominant ovenfor andre hunder. Hun er ikke slem og kommer godt overens med de fleste. Men hun er en staff og nøler ikke med å krangle litt hvis en hun er uenig med en annen hund.

Jeg tror ikke dette har noe med oppdragelse å gjøre, tror det kun går på instinkt.

[vipsen]

Hunden min er dominant ovenfor andre hunder. Hun er ikke slem og kommer godt overens med de fleste. Men hun er en staff og nøler ikke med å krangle litt hvis en hun er uenig med en annen hund.

Jeg tror ikke dette har noe med oppdragelse å gjøre, tror det kun går på instinkt.

Ville ikke en dominant hund 'hevet seg over det' i stedet for å 'nedverdige' seg til å krangle?

[fidelio]

Min gamle hund var dominant. Etter min mening ihvertfall. Kom noen hunder for å bølle på han så trengte han bare å stirre de i senk, var de riktig iherdige så la han bare en labb over ryggen til bølla, og da var det ikke noen problemer lenger. Han gikk også immellom andre hunder som sloss, men bare hvis han var lei av å høre på de. Han lot de ordne opp det meste selv, så når han gikk imellom pleide vi å si at han hadde vondt i hodet.

Lille saken på 14 kilo gikk helt fint imellom store hunder i full fight. Og hundene sluttet, og dullet litt med han istedenfor.

Mener han var dominant, men brukte det aldri som en unnskyldning.

Folk som bruker det som en unnskyldning for illsinte bråkete hunder har misforstått litt tror jeg.

Akkurat som de jeg møter som når jeg gikk med min gamle fortalte de meg at hunden deres ikke likte svarte hunder, men nå er det store hunder de ikke liker..

[Shanice86]

Ville ikke en dominant hund 'hevet seg over det' i stedet for å 'nedverdige' seg til å krangle?

Hun gjør det kun med andre dominante hunder, er ikke det normalt?

[Benedicte]

Hun gjør det kun med andre dominante hunder, er ikke det normalt?

Jeg tror heller begge hundene er litt usikre. En "dominant" hund vil vel være meget selvsikker, og har ikke behov for å "krangle" med andre hunder.

[MarieR]

Hmm..så mitt snitt til å sette Ask i bås jeg nå da Er litt usikker på om han er dominant eller bare usikker rundt andre hunder osv. Tar noen eksempler på oppførsel, så kan kanskje dere fortelle om han er dominant, usikker, eller noe annet?

- Har netopp hatt et opphold hos cavalita og hennes tispevalp, og hannhund, oscar. Noe av det første ask gjorde da han kom inn var å markere. Gjentok seg også flere ganger, men flere ganger løftet han bare på labben, uten at det kom noe.

-Han red på samtlige hunder i huset, både oscar, milo og han ville gjerne ta tequila også, men der satte jo rimeligheten grensene..han fikk flere ganger klar beskjed om at det der gjør du ikke, men kanskje ikke klar nok?

-Osar hadde fått en godbit, okshudstrimle eller noe. Plutselig styrter Ask frem og skal ha denne. Ente jo med en aldri så liten "slosskamp".. Nok en gang fikk Ask svar på tiltale fra meg, og det gjentok seg ikke.

etter et døgn ca i huset ga han seg med alt dette, og for første gang siden han kom, la han seg ned, slappet av og sov åpenlyst. Hadde han da fått sagt fra om sin plass? Fra mit ståsted hvertfall, virket det som om han nå var en"leder" for hundene i huset..

Ser i ettertid, når jeg skrier dette at jeg kunne reagert annerledes, så ville også saken fått et annet utfall. Kunne helt sikkert sagt fra MYE tydeligere til han.. aner ikke hvrfor jeg ikke gjorde det.

men altså..vil dere si hunden min er dominant?

[fidelio]

Jeg tror ikke ask er dominant, etter hva du skriver. Litt usikker på sin posisjon kanskje, så han stresser seg litt opp så de andre hundene kanskje skal skjønne at han gjerne vil være litt småsjef, eller bare sjekker om noen av de andre hundene vil sette han på plass?

Etter ett døgn hadde han forstått hvor han sto, og kunne slappe litt mer av.

Jeg vet ikke mye om dette. Men det du beskriver virker ikke som (min oppfatning av) dominans.

Min eneste erfaring av det jeg tror er en dominant hund var gamlingen min, og når han kom på besøk til fremmede hunder i flokk så var det litt enkel snusing, og kanskje litt lek hvis det var noen unge hunder der, (gamlingen var ikke den mest "sosiale" og lekne typen, han likte selskapet, men var ikke en herjehund) Og han hadde ikke noe imot å bli bølla litt på av hunden som bodde der. Tolererte fint litt biting i øret sitt, og klatring på ryggen, men gikk bort hvis han var lei.

Eneste som kjennetegnet hvem som hadde tatt over kontrollen var ved mattid, da min gamle skatt gjerne ville sjekke ut hva de andre fikk først, så han kunne spise godbitene. Men det var skjelden noe dramatisk over situasjonen, han gjorde det med den største selvfølgelighet.

Han red heller ikke på andre hunder (unntatt løpetidstisper kanskje ) For han holdt det å se på, eller legge en labb over ryggen på andre hunden for å få demping.

Han ville heller ikke gå inn til voksne hanner han ikke hadde møtt. Ikke inn i hagen, ikke inn i huset.

Hadde vi gått en tur sammen først, da var det somregel greit.

Men jeg vet ikke hva som legges i dominant eller ikke dominant, jeg vet bare hva jeg legger i begrepene. Og det er bare basert på de to hundene jeg har hatt, der en var som beskrevet ovenfor, og en er den største pysa i historien.

Og å være dominant er jo ikke det samme som å være en god hund. Der gamlingen min ikke gadd å leke med fremmede hunder, ikke gadd å smiske med fremmede folk, og var generelt sær på mange mange måter, så leker pysa med alle han finner, smisker seg til en måte å få de til å leke uansett størrelse, og setter seg gjerne foran folk på gata for å sjekke mulighetene for kos.

Så, for å oppsummere dette surret; nei, jeg tror ikke ask er dominant, men han er sikkert en perfekt hund på alle måter fordet.

[LiLi]

Hvorfor er det egentlig så om å gjøre å ha en dominant hund? Det virker i alle fall som det er stor stas. Og er det egentlig noe som kan kalles en dominant hund? Hunders rang avgjøres jo mellom hvert enkelt individ, en hund kan dominere over en hund, mens den selv blir dominert av en annen. Hvem er da den dominante? Den hunden som aldri har møtt sin "overhund"? Enkelte hunder dominerer selvfølgelig over flere hunder enn andre, men det vil jo ikke si at de dominerer over alle de kunne tenkes å møte.

Marie: Nei, ut i fra det du sier og det jeg har sett av Ask ville jeg over hodet ikke kalle han en typisk "dominant" hund, om man nå absolutt skal bruke det begrepet.

[Gry]

Hei

Interresant tema dette.

Jeg har mange synspunkter på dette temaet. Men ska forsøke å ta bittelitt av gangen.

For det første kan ikke en hund være dominant alene. En hund må alltid måle seg med en annen hund, og når dominansforholdet er avgjort vil en av de to blir den dominante. Går disse to hundene og møter andre hunder kan utfallet bli helt annerledes.

Et dominansforhold forteller egentlig hvem av de to som har førsteretten til noe attraktivt. Og hva som er attraktivt kan variere med situasjonen. Derfor er det ikke statisk.

Mange hundeeiere forteller at de har problemer med hunden og at den er dominant. I min praksis har jeg kun hatt to klienter/hunder som har fått diagnosen dominant aggressiv. De er sjeldne.

Jeg har skrevet en artikkel som står i et kompendium til NKK, den har jeg lagt ut på siden min her: http://www.manimal.no/Dominans.htm

Hilsen Gry

[akela]

To ting - det ene med hva eier kan gjøre:

Jepp, det går an å nekte hunden sin endel adferd som skaper bråk - som å kalle den inn når den rir på andre hunder, marsjerer bort med stivt blikk og legger hodet oppå deres nakke, endel slike ting. Kort sagt - ha kontroll på den, og ha en lydig hund. Da forebygger man dumme situasjoner.

De eierne som har slike klatrete bråkmakere som hele tiden MÅ prøve seg på andre hunder, fordi de ikke VET om de er mer eller mindre dominante i forhold til den (slik Gry beskriver) - de har svært ofte litt dårlig kontroll over dem. Dessverre. Jeg opplever slike hunder som usikre, midt på treet-klatremus, siden en EKTE dominant hann - eller tispe - aldri ville være i tvil om at "jeg er den som bestemmer her", og ikke behøve å bevise det for noen heller, annet enn gjennom å VÆRE.

Jeg har hatt en ekte dominant tispe, som aldri slåss, aldri bråkte fysisk med noen - hun stirret på dem, uten en gang å buste masse eller annet "tøffe seg OPP"-tull, og da var det aldri noen som var uenige. En herværende humanpsykolog/hundetrener traff henne tilfeldig en gang, og sa det var det sterkeste blikk han hadde vært borti på en hund

En bråkmaker i vennegjengen... den gjorde ALDRI noe når denne tispen var i nærheten. Hun hadde bare SETT på den en gang, siden prøvde den seg aldri. Hun er den eneste jeg har hatt, som har vært ekte dominant - de er så sjeldne, at man ikke treffer slike ofte nok til å se forskjellen mellom dem og mer usikre kranglefanter.

Den staffen som beskrives, høres ut som en slik av de sistnevnte - den er neppe dominant, men den er som rasen sin: Den starter ikke, men svarer gjerne. Så nylig to staffer på tur, den ene var en usikker tispe, som høres omtrent slik ut som den som ble beskrevet, den andre en praktfull hann, så suveren at han ikke gadd - og for den saks skyld... ble avledet av eier så han ikke prøvde heller - på å mase på de andre gutta, men han fikk ha "sin" plass og "sine" damer i fred, de andre gutta gikk ikke bort dit.

Og Gry, vi snakker vel om det som kalles "dominans" mellom hunder - og ikke mellom folk, slik artikkelen din vel er mest opptatt av?