Gå til innhold
Hundesonen.no

hvem er lederen i flokken?


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har da nettopp fått en blandingshund på 3 år.

jeg synest han klatrer litt på rangstigen. han er veldig grei, men vil han noe, så gjør han det. føler ikke at han hører på meg, bare når det passer han!

har dere noen tips om hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå at jeg er lederen og jeg bestemmer. liker ikke å kjefte å tvinge han.. jeg prøver å unngå konflikter.

prver meg på noe:

- jeg starter og slutter med lek. -jeg tar leke dingsen til slutt.

- jeg spiser først.

- jeg går først gjennom dører, opp og ned trapper.

osv...

men har dere noen andre tips? vi trener ikke noe.. ikke enda... skal vel begynne md litt lydighet...

takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle om hunden tror den er Kongen på Haugen, så lenge den gjør som jeg sier. Det han vet, derimot, er at når jeg sier noe, så mener jeg det (stort sett da :P )!

Å gå først inn og ut av dører, sitte før mat, avslutte lek osv tror jeg ikke er noen "kur" som vil fungerer på alle hunder, men jeg tror det er en metode som lærer eier opp til å være konsekvent. Dersom alle hadde vært like konsekvent med alle andre ting i hverdagen som de er med akkurat disse øvelsene, så tror jeg man hadde sett mye færre problematiske hundehold.

Om du bestemmer deg for at hunden skal få ligge i sofa'en, men ikke i senga, og gjennomfører dette 100%, selv med finstasen på og med gjester til stede, så vil hunden ikke oppfatte det som et problem eller forsøke "å klatre på rangstigen" som mange tolker det som. Dersom han alltid må ligge på plassen sin når du spiser, så vil han aldri forsøke å stjele maten heller.

Jeg er av de som ikke tror at hunder tror vi er hunder. Jeg tror hunder er fulstendig klar over at vi ikke tilhører samme art, og at de ikke oppfatter oss som noen naturlige ledere i deres flokk. Jeg tror de ser på oss som en ressurs og en kilde til ressurser, og jeg tror det er utrolig tilpasningsdyktige, noe som gjør at de fint kan trives med oss, selv om vi stiller krav til dem (de har jo ikke noe egentlig valg).

Bestem deg for hvilke regler som gjelde hjemme hos deg, og følg dem, så vil hunden snart lære de nye reglene. Du kan ikke forvente at han skal oppføre seg som du vil, uten at du har gjørt noe for det. Du kan heller ikke forvente at en hund som har tre år med uvaner skal legge om stilen uten å få noe igjen for det. Finn noen han liker, en leke eller godbiter, og belønn han og skryt av ham når han gjør ting du vil, men om du vil han skal ned av sofaen, og ingen godbiter hjelper, så er det også lov å ta tak i halsbåndet og ta ham ned.

Det viktige er at du fullfører det du har startet på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har da nettopp fått en blandingshund på 3 år.

jeg synest han klatrer litt på rangstigen. han er veldig grei, men vil han noe, så gjør han det. føler ikke at han hører på meg, bare når det passer han!

har dere noen tips om hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå at jeg er lederen og jeg bestemmer. liker ikke å kjefte å tvinge han.. jeg prøver å unngå konflikter.

prver meg på noe:

- jeg starter og slutter med lek. -jeg tar leke dingsen til slutt.

- jeg spiser først.

- jeg går først gjennom dører, opp og ned trapper.

osv...

men har dere noen andre tips? vi trener ikke noe.. ikke enda... skal vel begynne md litt lydighet...

takker for svar!

Skjønner ikke helt hva du mener når du sier du ikke trener. Det er jo gjennom trening du får vist hunden at det lønner seg å gjøre som du ønsker, for da kommer godbitene. En hund vil velge å gjøre det som lønner seg. Så du må nok til å trene for å utkonkurrere forsterkerne som gjør det mer lønnsomt å ikke høre på deg! Er du forresten sikker på at han forstår hva du ber ham om når han ikke hører på deg?

Det kan være lurt å trene inn en ferdighet og så sette navn på det når du er sikker på at hunden kan det og så trene litt til på det og så kan du se om hunden gjør det når du ber ham om det. Veien dit er jo full av treningsøkter og godbiter, så vidt jeg kan se..

Du får bare si fra hvis jeg er helt på jordet her, men jeg ble som sagt litt forvirra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...