Gå til innhold
Hundesonen.no

hvem er lederen i flokken?


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har da nettopp fått en blandingshund på 3 år.

jeg synest han klatrer litt på rangstigen. han er veldig grei, men vil han noe, så gjør han det. føler ikke at han hører på meg, bare når det passer han!

har dere noen tips om hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå at jeg er lederen og jeg bestemmer. liker ikke å kjefte å tvinge han.. jeg prøver å unngå konflikter.

prver meg på noe:

- jeg starter og slutter med lek. -jeg tar leke dingsen til slutt.

- jeg spiser først.

- jeg går først gjennom dører, opp og ned trapper.

osv...

men har dere noen andre tips? vi trener ikke noe.. ikke enda... skal vel begynne md litt lydighet...

takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle om hunden tror den er Kongen på Haugen, så lenge den gjør som jeg sier. Det han vet, derimot, er at når jeg sier noe, så mener jeg det (stort sett da :P )!

Å gå først inn og ut av dører, sitte før mat, avslutte lek osv tror jeg ikke er noen "kur" som vil fungerer på alle hunder, men jeg tror det er en metode som lærer eier opp til å være konsekvent. Dersom alle hadde vært like konsekvent med alle andre ting i hverdagen som de er med akkurat disse øvelsene, så tror jeg man hadde sett mye færre problematiske hundehold.

Om du bestemmer deg for at hunden skal få ligge i sofa'en, men ikke i senga, og gjennomfører dette 100%, selv med finstasen på og med gjester til stede, så vil hunden ikke oppfatte det som et problem eller forsøke "å klatre på rangstigen" som mange tolker det som. Dersom han alltid må ligge på plassen sin når du spiser, så vil han aldri forsøke å stjele maten heller.

Jeg er av de som ikke tror at hunder tror vi er hunder. Jeg tror hunder er fulstendig klar over at vi ikke tilhører samme art, og at de ikke oppfatter oss som noen naturlige ledere i deres flokk. Jeg tror de ser på oss som en ressurs og en kilde til ressurser, og jeg tror det er utrolig tilpasningsdyktige, noe som gjør at de fint kan trives med oss, selv om vi stiller krav til dem (de har jo ikke noe egentlig valg).

Bestem deg for hvilke regler som gjelde hjemme hos deg, og følg dem, så vil hunden snart lære de nye reglene. Du kan ikke forvente at han skal oppføre seg som du vil, uten at du har gjørt noe for det. Du kan heller ikke forvente at en hund som har tre år med uvaner skal legge om stilen uten å få noe igjen for det. Finn noen han liker, en leke eller godbiter, og belønn han og skryt av ham når han gjør ting du vil, men om du vil han skal ned av sofaen, og ingen godbiter hjelper, så er det også lov å ta tak i halsbåndet og ta ham ned.

Det viktige er at du fullfører det du har startet på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har da nettopp fått en blandingshund på 3 år.

jeg synest han klatrer litt på rangstigen. han er veldig grei, men vil han noe, så gjør han det. føler ikke at han hører på meg, bare når det passer han!

har dere noen tips om hva jeg kan gjøre for å få han til å forstå at jeg er lederen og jeg bestemmer. liker ikke å kjefte å tvinge han.. jeg prøver å unngå konflikter.

prver meg på noe:

- jeg starter og slutter med lek. -jeg tar leke dingsen til slutt.

- jeg spiser først.

- jeg går først gjennom dører, opp og ned trapper.

osv...

men har dere noen andre tips? vi trener ikke noe.. ikke enda... skal vel begynne md litt lydighet...

takker for svar!

Skjønner ikke helt hva du mener når du sier du ikke trener. Det er jo gjennom trening du får vist hunden at det lønner seg å gjøre som du ønsker, for da kommer godbitene. En hund vil velge å gjøre det som lønner seg. Så du må nok til å trene for å utkonkurrere forsterkerne som gjør det mer lønnsomt å ikke høre på deg! Er du forresten sikker på at han forstår hva du ber ham om når han ikke hører på deg?

Det kan være lurt å trene inn en ferdighet og så sette navn på det når du er sikker på at hunden kan det og så trene litt til på det og så kan du se om hunden gjør det når du ber ham om det. Veien dit er jo full av treningsøkter og godbiter, så vidt jeg kan se..

Du får bare si fra hvis jeg er helt på jordet her, men jeg ble som sagt litt forvirra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...