Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være alene hjem


EngelskSetter

Recommended Posts

Finnes mange metoder her. Hadde prøvd å gå ut av rommet hun er i og lukket døren etter meg, vært borte i noen sekunder og komme tilbake igjen. Ville så gjentatt dette og blitt borte lenger og lenger for hver gang. Gå veldig sakte fremover. Når du går ut av rommet kan det være veldig lurt at hun har noe å gjøre på (tyggebein, leke etc.) sånn at hun ikke enser at du går ut. Lat som ingenting når du går inn og ut.

Hvordan reagerer hun når hun er alene egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun bjeffe og gråte når hun er alene. Meget urolig.. Har 2 etg her og når jeg skulle på do i 1 etg og hun i 2 etg. ba jeg henne å vente ved å si sitt.. så jeg gikk ned.. noe min senere løp hun ned til meg og klatre oog prøvde å åpne døra til wc.. Hun er døv og tror det skyldes at hun ikke hører og føler seg redd. Tror du det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok veldig mye med at hun er døv å gjøre. Ville trent veldig langsomt og målrettet. Bare gå ut av rommet ett øyeblikk, noen få sekunder holder og la henne være litt opptatt med ett eller annet. Gjem en godbit eller noe, og mens hun leter kan du gå ut av rommet og lukke døren etter deg. Kom fort tilbake igjen og gjenta dette ofte i flere rom. IKKE bli lenge vekke av gangen, ta minutt for minutt. Husk at om hun hyler eller bjeffer så ikke gå inn i rommet før det er stille, enn om det bare er en liten stund det er stille (f.eks. mens hun trekker pusten). Det viktigste er at hun etter hvert vil skjønne at det ikke er hennes hyl som gjør at du kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo fin forslag, så jeg kan prøve det.. Har ikke noe her som kan "lukket" rom.. Men finne nok noe som kan gjøres for å lærer opp.. Vi har vondt hvis Liza er redd eller sånt.. Ikke noe artig. Men vi kan prøve som du Emilie forslag.. Hmm, vil det blir bedre hvis en hund til? Vi er usikre på en hund til.. Men det kan vi prøve først en stund og se hvordan det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund til kan være en god ide, men dere må nok trene Liza litt likevel. En kombinasjon av trening og to hunder kan kanskje være lurt. Det er imidlertid veldig viktig at dere bruker en hund som er trygg på seg selv og som er vandt både til andre hunder og det å være alene hjemme. Liza må nok også få tid på seg til å bli kjent med den andre hunden sånn at hun føler seg trygg sammen med den. Mens hundene f.eks. leker kan du gå ut i noen sekunder og så komme tilbake igjen. Fortsett med dette og øk tiden for hver gang, men gå varsomt framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, vi hadde en hund til her i en uke, Liza virker overlykkelig å ha Ronja, men Ronja hadde 3 ganger "angrip" Liza for Ronja syntes Liza er for lekende osv imens Ronja ville bare å ha ro så vi ønsker ikke å ah Ronja og gitt henne til en annen par som ikke hadde hund. Derfor vi vil være 100% sikre på om å prøve en annen hund men ønsker først prøve å lærer Liza å blir vant til å være alene litt og.. Så Hvis det blir vanskelig så kan vi prøve med en til hund for å se hvordan det fungere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så er det nok det lureste å la Liza få være sammen med en hund som er trygg på seg selv og andre og vant med å være alene hjemme fra før av og hundene må få sjansen til å bli kjent med hverandre før de får være alene hjemme sammen. For å "sikre'' at hundene skal gå best mulig sammen bør de ikke være av samme kjønn og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, tusen takk skal du ha.. Skal ta en samtale med samboer min når han kom hjem imorgen..

Hmm det du nevner om alder og kjønn-.. Oppdrette sier at best å ha samme kjønn men hels mer enn 2 år mellom når det er ikke samme flokk.. Andre sier hels ikke samme kjønn.. Derfor jeg er litt forvirret..Men hvis hann er bedre så skal den steries for Liza kan ikke avl siden hun er døv.. Vi kom nok til å ta tid å finne en annen og møttes andre hund og se om kjemi virker fin og fungere fint så tar vi den og lærer opp osv som du nevnet... Nu forstår jeg ganske bedre nå og føler meg lettere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig ;)

Kjønn er kanskje ikke det viktigste, men den andre hunden bør vel være litt opp i årene (4+ tenker jeg). Og så veldig viktig at den er godt sosialisert, trygg på seg selv og kan være alene hjemme.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...