Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være alene hjem


EngelskSetter

Recommended Posts

Finnes mange metoder her. Hadde prøvd å gå ut av rommet hun er i og lukket døren etter meg, vært borte i noen sekunder og komme tilbake igjen. Ville så gjentatt dette og blitt borte lenger og lenger for hver gang. Gå veldig sakte fremover. Når du går ut av rommet kan det være veldig lurt at hun har noe å gjøre på (tyggebein, leke etc.) sånn at hun ikke enser at du går ut. Lat som ingenting når du går inn og ut.

Hvordan reagerer hun når hun er alene egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun bjeffe og gråte når hun er alene. Meget urolig.. Har 2 etg her og når jeg skulle på do i 1 etg og hun i 2 etg. ba jeg henne å vente ved å si sitt.. så jeg gikk ned.. noe min senere løp hun ned til meg og klatre oog prøvde å åpne døra til wc.. Hun er døv og tror det skyldes at hun ikke hører og føler seg redd. Tror du det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok veldig mye med at hun er døv å gjøre. Ville trent veldig langsomt og målrettet. Bare gå ut av rommet ett øyeblikk, noen få sekunder holder og la henne være litt opptatt med ett eller annet. Gjem en godbit eller noe, og mens hun leter kan du gå ut av rommet og lukke døren etter deg. Kom fort tilbake igjen og gjenta dette ofte i flere rom. IKKE bli lenge vekke av gangen, ta minutt for minutt. Husk at om hun hyler eller bjeffer så ikke gå inn i rommet før det er stille, enn om det bare er en liten stund det er stille (f.eks. mens hun trekker pusten). Det viktigste er at hun etter hvert vil skjønne at det ikke er hennes hyl som gjør at du kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo fin forslag, så jeg kan prøve det.. Har ikke noe her som kan "lukket" rom.. Men finne nok noe som kan gjøres for å lærer opp.. Vi har vondt hvis Liza er redd eller sånt.. Ikke noe artig. Men vi kan prøve som du Emilie forslag.. Hmm, vil det blir bedre hvis en hund til? Vi er usikre på en hund til.. Men det kan vi prøve først en stund og se hvordan det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund til kan være en god ide, men dere må nok trene Liza litt likevel. En kombinasjon av trening og to hunder kan kanskje være lurt. Det er imidlertid veldig viktig at dere bruker en hund som er trygg på seg selv og som er vandt både til andre hunder og det å være alene hjemme. Liza må nok også få tid på seg til å bli kjent med den andre hunden sånn at hun føler seg trygg sammen med den. Mens hundene f.eks. leker kan du gå ut i noen sekunder og så komme tilbake igjen. Fortsett med dette og øk tiden for hver gang, men gå varsomt framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, vi hadde en hund til her i en uke, Liza virker overlykkelig å ha Ronja, men Ronja hadde 3 ganger "angrip" Liza for Ronja syntes Liza er for lekende osv imens Ronja ville bare å ha ro så vi ønsker ikke å ah Ronja og gitt henne til en annen par som ikke hadde hund. Derfor vi vil være 100% sikre på om å prøve en annen hund men ønsker først prøve å lærer Liza å blir vant til å være alene litt og.. Så Hvis det blir vanskelig så kan vi prøve med en til hund for å se hvordan det fungere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så er det nok det lureste å la Liza få være sammen med en hund som er trygg på seg selv og andre og vant med å være alene hjemme fra før av og hundene må få sjansen til å bli kjent med hverandre før de får være alene hjemme sammen. For å "sikre'' at hundene skal gå best mulig sammen bør de ikke være av samme kjønn og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, tusen takk skal du ha.. Skal ta en samtale med samboer min når han kom hjem imorgen..

Hmm det du nevner om alder og kjønn-.. Oppdrette sier at best å ha samme kjønn men hels mer enn 2 år mellom når det er ikke samme flokk.. Andre sier hels ikke samme kjønn.. Derfor jeg er litt forvirret..Men hvis hann er bedre så skal den steries for Liza kan ikke avl siden hun er døv.. Vi kom nok til å ta tid å finne en annen og møttes andre hund og se om kjemi virker fin og fungere fint så tar vi den og lærer opp osv som du nevnet... Nu forstår jeg ganske bedre nå og føler meg lettere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig ;)

Kjønn er kanskje ikke det viktigste, men den andre hunden bør vel være litt opp i årene (4+ tenker jeg). Og så veldig viktig at den er godt sosialisert, trygg på seg selv og kan være alene hjemme.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...