Gå til innhold
Hundesonen.no

Hissig valp


LeneC

Recommended Posts

Skrevet

Hvis det er "trist" at rasene ikke får brukes til sitt opprinnelige formål, så må vi "kaste" flesteparten av dem:

Vekk med schäfer, belgere, rottweiler, alle mynder unntatt noen i araberland som får jakte på levende vilt (siden både coursing og veddeløp på bane bare er imitasjoner av den EGENTLIGE bruken, og stammer fra ny tid, mens rasenes opprinnelige jaktbruk er flere tusen år gammel), terriere som ikke brukes til hijakt, alle vokterhundene som ikke får vokte, ja, det blir ikke mange igjen - siden 80 prosent av den totale hundebestanden antagelig blir brukt HOVEDSAKELIG til selskapshundformål!

Blir igjen noen "fangvarmere" fra hofftiden og denslags, som omtrent tilsvarer vår bruk som "bare" familiehund - som unntaksvis, den 10-prosenten som ifølge Gry Løberg i Manimal har anslått brukes aktivt, altså 1-2 ganger i uken, trenes i en hundesport som stort sett er nokså annerledes enn opprinnelig formål. Resten går "bare" i skogen, lever med familien sin, er med på tur og hverdag og denslags småtterier... :lol:

Jeg er selv svært opptatt av riktig hunderase til riktig eier, men det har mindre med opprinnelig bruksformål å gjøre - og mer med å la reindyrka bruksvarianter forbli akkurat det, og heller ha flere varianter, heller enn å lunke det ut og få en hund som ikke er god nok til profesjonell bruk, men som samtidig er litt i meste laget for en ren familiehund. Alternativet er å la noen bruksraser FORBLI bruksraser, det krever at oppdretterne nekter å selge til ukyndige - slik noen allerede gjør.

Samtidig: Australian Shepherd ER da ingen reindyrket gjeterhund, det ER da en USA-fremavlet rase som ifølge rasebeskrivelsen på Canis skulle være en altmulighund - men på en GÅRD. At aussien er en strålende agilityhund, er da "galt" - skal man følge greyhoundparallellen? For det er ikke "opprinnelig" bruk....?

Men at en høyt premiert utstillingsgreyhound gjør det bra i lure coursing her i Norge, det ser jeg at Red Rose ikke tar fatt i - er det også "galt"? For det er vel egentlig snakk om TRE typer greyhounds totalt sett i Storbritannia - nemlig baneløpshundene, coursinghundene (Irland særlig) og utstillingshundene. Og ifølge det jeg engang fikk høre, var det også forskjeller på de to førstnevnte - og da vil det jo være coursinghundene som er NÆRMEST det OPPRINNELIGE formålet, nemlig jakt i terrenget på hare?

Men så enkelt er det kanskje heller ikke... det ER nemlig ikke de store innlysende sannhetene her!

For: Hadde det ikke vært hundeløp OG utstillinger, hadde kanskje greyhounds forsvunnet rett ut til venstre - siden jakt på levende vilt ville være begrenset til noen ytterst, ytterst få, i rasens historie, etterhvert som den britiske øy tetnet seg til med folk. Takket være at noen tok tak i ytterpunktene, nemlig løpingen OG utseendet, så ville kanskje rasen nesten vært forsvunnet? Sånn teoretisk iallfall? Omtrent som mange andre raser, bare tenk på irsk ulvehund - som jo er en rekonstruksjon i stor grad, siden det er hinsides mange år siden det var nevneverdig med ulv i Irland...

Men så overdriver folk - slik de gjør med alt av dyr de tar tak i. Kanskje svaret er å moderere det - heller enn å forby? Til dags dato har jeg ennå ikke fått noe svar fra NOAH og lignende dyrevernsorganisasjoner hva vi skal gjøre med alle kuene, sauene etc hvis vi alle ble vegetarianere - inklusive hundene våre, slik disse folkene gjerne vil. La dem dø ut, annet enn på landbruksmuseer? Er det bedre å være utryddet, enn å bli spist?

Bare spør...

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

---"Hvis det er "trist" at rasene ikke får brukes til sitt opprinnelige formål, så må vi "kaste" flesteparten av dem:

Vekk med schäfer, belgere, rottweiler, alle mynder unntatt noen i araberland som får jakte på levende vilt (siden både coursing og veddeløp på bane bare er imitasjoner av den EGENTLIGE bruken, og stammer fra ny tid, mens rasenes opprinnelige jaktbruk er flere tusen år gammel), terriere som ikke brukes til hijakt, alle vokterhundene som ikke får vokte, ja, det blir ikke mange igjen - siden 80 prosent av den totale hundebestanden antagelig blir brukt HOVEDSAKELIG til selskapshundformål!---"

Tror de aller fleste hundeeiere idag må innrømme at rasevalget ikke akkurat har falt på hva hunden en gang ble brukt til.

Jeg har både collie og sheltie som aldri har sett en sau, men som har levd ett fullverdig og godt liv på tross av det! Vi har kunnet aktivisere oss med lydighet, agility, og ikke minst masse kos og gode turopplevelser sammen! OG jeg har nå en aldeles nydelig greyhound som aldri skal se innsiden av noen som helst bane, men få lov å utfolde seg fritt i den norske natur. Skal forøvrig heller ikke drive noen form for jakt med ham, han skal bli- slik som sagt majoriteten av norske hunder er: en harmonisk veldressert FAMILIEHUND!

At det ikke finnes turområder her i Norge hvor det helt smertefritt er mulig å slippe våre greyhounds og andre mynder er det reneste tøv! Selvfølgelig er det det! Det står ikke sau bak hvert hjørne vettu..

Ellers kunne da ikke nordmenn som theredrose sier kunnet hatt mynderaser i det hele tatt!

Siden det var jeg som var dum nok til å sette igang denne diskusjonen- med håp om å få noen tips og dele deres erfaringer med grense testinger av unge guttevalper må jeg si det ikke akkurat har holdt mål. :D

Takk og lov har jeg med all den erfaring jeg både har tilegnet meg av andre hundeeiere, andre hundetrenere, andre greyhound elskere, kunnet få spesifikke ideer til hvordan jeg skal trene bort denne uvanen akkurat min grey gutt har!

Og hvis du lurer videre på min kompetanse innen hundehold-har jeg også utdannelse innen dyr og dyrs helse, samt en livslang interesse og brennende engasjement innen hundehold.

Da jeg ikke hadde vært borti akkurat denne formen for utfordring- hvor det KUN gjaldt flytting fra hans hvilested, tenkte jeg at det kunne gå an å rådføre seg her om noen hadde liknende erfaringer og som nevnt eventuelle tips og råd til å trene på akkurat dette.

Som jeg igjen vil presisere viser ikke min grey aggressivitet på noen måte som helst overfor hverken mennesker i alle størrelser og fasonger, ei heller hunder i alle størrelser og fasonger, ikke hester og ikke katter!

Tvert i mot er han overlykkelig og vil hilse og leke med dem alle sammen.

Så noen farlig og aggressiv valp har jeg SLETT IKKE!! :P

Og igjen: TAKK OG LOV for at det finnes de mennesker som jobber for at disse flotte hundene ikke bare skal sees på som pengemaskiner, men at de også er flotte familiehunder. :P

Om rasen ellers ikke skulle falle i smak, er det som med alle andre, jeg ville f.eks ikke tatt en airdale eller en bull terrier i mitt eie, rett og slett for at jeg ikke synes de er pene.

Men det er min smak. :P

Så om enkelte synes greys eller mynder generellt er stygge vesener, så må de gjerne det, og da regner jeg ikke med å se en slik i deres eie heller.

Men om man derimot skulle synes at greyhound er en vakker hund, er det ingenting som tilsier at ikke vanlige norske folk kan få masse gleder ved å eie en!

Men som ved alle hunderaser- vit så mye du kan om rasen du ønsker uansett!

Kos dere med familiehundene deres alle sammen!

Skrevet

Da jeg ikke hadde vært borti akkurat denne formen for utfordring- hvor det KUN gjaldt flytting fra hans hvilested, tenkte jeg at det kunne gå an å rådføre seg her om noen hadde liknende erfaringer og som nevnt eventuelle tips og råd til å trene på akkurat dette.

Som jeg igjen vil presisere viser ikke min grey aggressivitet på noen måte som helst overfor hverken mennesker i alle størrelser og fasonger, ei heller hunder i alle størrelser og fasonger, ikke hester og ikke katter!

Nehei? Hvis ikke det er aggressjon du beskriver i startinnlegget ditt her - hva vil du kalle det? Sitat:

Min 5mnd gamle greyhound gutt har det for seg at hvis noen i det hele tatt nærmer seg han når han hviler er det lurt å eksplodere i knurring og blottlegging av tenner.

Har hatt flere episoder hvor jeg har måttet "forstyrre" ham og han blir fryktelig sint.

Tvert i mot er han overlykkelig og vil hilse og leke med dem alle sammen.

Så noen farlig og aggressiv valp har jeg SLETT IKKE! :D

Du er ikke den første - og blir antagelig ikke den siste, dessverre - som velger å bortforklare, unnskylde og bagatellisere aggressjon. Det forhindrer ikke at den er der...

Faktisk er din beskrivelse av valpens atferd så spesiell at jeg fortsatt mener at intensiteten i utbruddene antagelig har noe med valpens gamle skade å gjøre.

Men som ved alle hunderaser- vit så mye du kan om rasen du ønsker uansett!

Nettopp. Og som du da kanskje har skjønt etterhvert (?), så er ikke denne typen aggressjon som du beskriver noe ukjent fenomen. Dessverre. Men det finner du jo ut hvis du velger å ta inn noe mer av den informasjonen du får presentert.

Guest Vicky
Skrevet
Hvis det er "trist" at rasene ikke får brukes til sitt opprinnelige formål, så må vi "kaste" flesteparten av

men hvorfor kan ikke de som ønsker seg familiehund eller søt pyntelig hund bare kjøpe seg en liten selskapshund? istedenfor bc, osv. Men egentlig greit å dele opp rasene, siden da blir hvertfall forskjellen tydelig nok skille :D

Skrevet

men hvorfor kan ikke de som ønsker seg familiehund eller søt pyntelig hund bare kjøpe seg en liten selskapshund? istedenfor bc, osv. Men egentlig greit å dele opp rasene, siden da blir hvertfall forskjellen tydelig nok skille :D

En usedvanlig dårlig ide, Vicky. Skal vi la alle raser dø ut som ikke opprinnelig er "selskapshunder" og hvor det opprinnelige bruksområdet ikke finnes/er lovlig lengre?

Hva med lundehunden, de fleste nordlige myndetypene, f eks? Mener du oppriktig talt at vi skal la løpsindustrien forvalte historien, genetikken og arven som greyhounden bærer med seg? Mener du de viser seg skikket til å ivareta disse rasenes interesser?

Og skal vi like godt stappe alle fjordinger og dølagamper i fårepølsa først som sist - de blir jo sjelden brukt til sitt opprinnelige formål lengre, de heller?

Ingen som noensinne har delt liv med en velfungerende, sosial og trivelig greyhound vil ønske seg en cavalier eller papillon i stedet for - om de aldri får sett greyhounden fange søndagsmiddagen på feltet!

Guest Vicky
Skrevet

Men hvorfor ikke ta vare på både gjemytt OG arbeidsegenskaper?

Skrevet

Men hvorfor ikke ta vare på både gjemytt OG arbeidsegenskaper?

Jeg er sikkert fryktelig dårlig på skriftlig kommunikasjon: Hvordan skal man kunne ta vare på (dvs teste for) arbeidsoppgaver som er ulovlige? Som f eks hetsjakt med hund? (Du vet, å slippe et greyhoundkobbel løs på jordet for å fange haren selv)? Og hvor tar du det fra at ikke "vanlige" oppdrettere av "vanlige" hunder (labrador, greyhound, whippet, lundehund, buhund, dachs, f eks) er opptatt av gemytt?

Og hvem sier at arbeidsoppgavene er de rette for hunden? Mener du man tar vare på arbeidsoppgavene til en dachs når den brukes som drivende hund på rådyrjakt?

Tar man vare på greyhoundens egenskaper hvis man oppdretter verdens raskeste løpshund?

Guest Vicky
Skrevet

beklager Lotta, nå blander jeg litt med den andre tråden. Men jeg er helt sikker på, som du sier at de fleste seriøse oppdrettere er nøye med gjemytt. Men jeg syns det er mange raser som burde hatt mer krav om å ha vært gjennom de opprinnelige arbeidsoppgavene og bestått. Men med greyhound er det som sagt vanskelig... men en ting, hvorfor har man en greyhound når man ikke driver med lurecousing?

Skrevet

beklager Lotta, nå blander jeg litt med den andre tråden. Men jeg er helt sikker på, som du sier at de fleste seriøse oppdrettere er nøye med gjemytt. Men jeg syns det er mange raser som burde hatt mer krav om å ha vært gjennom de opprinnelige arbeidsoppgavene og bestått. Men med greyhound er det som sagt vanskelig... men en ting, hvorfor har man en greyhound når man ikke driver med lurecousing?

Her tillater jeg å blande meg inn; For det første: Greyhounden var opprinnelig ikke avlet for lurecoursing, det var en jakthund(coursing). Skal man ta utgangspunkt i hva de enkelte rasene opprinnelig ble avlet for og brukt til, ja så blir det SVÆRT få raser igjen.. De fleste av dagens raser blir ikke brukt til hva de engang ble skapt for. Man kan jo spørre, hva skal man med doberman hvis man ikke er pengeinnkrever, alle gjeterhundraser hvis man ikke er bonde, dachs hvis man ikke driver aktivt med hijakt,lagotto hvis man ikke er trøffelsanker o.s.v,o.s.v,o.s.v.... (for ikke å snakke om puddel, som opprinnelig var en vannapportør...)

Guest Vicky
Skrevet

Her tillater jeg å blande meg inn; For det første: Greyhounden var opprinnelig ikke avlet for lurecoursing, det var en jakthund(coursing). Skal man ta utgangspunkt i hva de enkelte rasene opprinnelig ble avlet for og brukt til, ja så blir det SVÆRT få raser igjen.. De fleste av dagens raser blir ikke brukt til hva de engang ble skapt for. Man kan jo spørre, hva skal man med doberman hvis man ikke er pengeinnkrever, alle gjeterhundraser hvis man ikke er bonde, dachs hvis man ikke driver aktivt med hijakt,lagotto hvis man ikke er trøffelsanker o.s.v,o.s.v,o.s.v.... (for ikke å snakke om puddel, som opprinnelig var en vannapportør...)

Ok :) Takk for den oppklaringen!

det er det jeg mener: Hvorfor skaffer folk seg jakthund når de ikke skal jakte? Det er f.eks.

Skrevet

men en ting, hvorfor har man en greyhound når man ikke driver med lurecousing?

Rent bortsett fra at de er de kuleste, enkleste, vakreste og mest utfordrende hundene på jordens overflate, de mest estetiske, fullendte og morsomste, krevende individualistene man kan tenke seg?

Neei, da kommer jeg ikke på noen særlig gode grunner for å ha greyhound, jeg...

Skrevet

Ok :) Takk for den oppklaringen!

det er det jeg mener: Hvorfor skaffer folk seg jakthund når de ikke skal jakte? Det er f.eks.

Eeh.. jeg prøver igjen...Hva foreslår du at man gjør hvis man f.eks. ønsker å ha en borzoi men ikke har anledning til å bruke den på ulvejakt? Eller ta greyhond og afghansk mynde, det er beklageligvis ikke lov til å bruke noen av de nevnte rasene, til det de er avlet for, i Norge... Skal man da avstå fra de nevnte rasene? Og disse tre rasene er bare en liten promille av de rasene som ikke blir/kan brukes til det de opprinnelig er avlet for.

Skrevet

Vi har tollere som slett ikke skal brukes til jakt. Trener spor og apport fra både vann og land og slik får hunden brukt sine nedarvete egenskaper, uten å direkte bli brukt til det den er avlet til. Tror det er bra nok, jeg!

Skrevet

Poenget er jo at man må ta en liten runde med seg selv om hva man skal med hund, og hva man kan gi den av alternativer.

En greyhound som ikke blir brukt til løp, må få anledning til å springe løs likevel - de har reinspikka løpeglede, uavhengig av bane eller jakt. Bor man slik til at det bare er beitedyr, båndtvang og vilt og man ikke har stor hage.... vil det da være ideelt med en slik "løpeglad" hund? Å jogge eller sykle er en helt annen måte å bevege seg på, det er trim - mens løping for slike hunder er... tja, glede, vil jeg kalle det.

Har man en jakthund, så må man ta konsekvensene av det - enten man jakter eller ei. Jakt er bare en begrenset periode i året. Men slike hunder er født til å bevege seg MYE, da må de få muligheten til det - da kjøper man dem ikke som en hund man rusler i parken med en time om dagen. Da blir man lett upopulær også, når for eksempel setterne jager fuglunger og fugler så det uler...

Det har noe med driftene i hunden å gjøre. En lundehund var en jakthund en gang, men er nå en ganske trivelig, rolig hund som virker som fungerer greit som aktiv familiehund - mens det sikkert er flere som har notert seg at for eksempel de "søte" beaglene bare stikker av og stikker av, de er jakthunder så det holder enda.

Hvis eneste overlevelsesmulighet for en rase er å bli "familiehund", bør man kanskje vurdere om man bør ha de "gamle" egenskapene like sterkt tilstede - eller om det vil skape stor frustrasjon i hundens hverdag, slik man kan tilby den (altså hvis opprinnelig jaktform ble forbudt). Vil man ha noe mer moderate drifter/instinkter i hunden?

Se på pyreneer, som i sin tid sikkert var en like lite omgjengelig voktersak om for eksempel.... er det kaukasisk ovtsjarka eller anatolsk karabasj (?) man kanskje kan sammenligne med? Gjennom endel generasjoner så er de blitt mer "normaliserte" - sett ut fra vår hverdag. Sånn er det vel gått med noen av mynderasene også? Azawakh som "urmynden", de andre som noe mer avslepne - noe som vel også er til utbytte for dem i hverdagen i dagens samfunn.

Men jo, folk som bare vil ha en enkel, grei familiehund som synes tur er fint og familiehverdag er bra, og som ikke har store treningsambisjoner, de bør kanskje velge hund realistisk - og ikke plukke ut "pene" settere, "søte" beagler, "flotte" belgere og så videre. Det er jeg enig i.

Så får de spesielt interesserte ha SINE raser. Det er ikke mange utenom et bruksmiljø som sysler med malinois, og det er da helt greit, for eksempel.

Guest Vicky
Skrevet

Du får sagt det du akela :o Folk vil ha hund på forskjellige måter. Det er hvertfall sikkert.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...