Gå til innhold
Hundesonen.no

avlivning av valper med feil bitt


Fillerya

Recommended Posts

En oppdretter jeg vet om avliver valper som ikke har korrekt bitt. Er dette vanlig? Selv om en hund har overbitt eller underbitt kan de jo bli flotte familiehunder uansett. De fleste som kjøper hund ønsker seg familiehund og de færreste blir utstillingshunder uansett.

Hva er argumentet for å avlive en hund bare fordi den har feil bitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så veldig vanlig, men vi hadde nok neppe hørt så mye om det dersom det var vanlig uansett. Ikke mange år siden noen oppdrettere jeg vet om avlivet en hel haug med valper av rasen rhodesian ridgeback grunnet feil i den pelsstripen på ryggen som skal vokse motsatt vei i forhold til resten av hårene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får jo halv pris på dem uansett, vel... så det høres vel litt pussig ut? Særlig siden bittfeil ikke blir oppdaget umiddelbart etter fødsel... så er det store valper som avlives liksom?

Det kan være noen årsaker jeg kan tenke meg; at bittet er blitt så hinsides at det vil gi hunden problemer dersom den ikke opereres, at oppdretter er så ærekjær at hun ikke vil risikere at de brukes i avl av noen som ser vekk fra avlsanbefalinger (slik tilfellet vel var på RR) og ikke vil ha sitt navn involvert (kunne jo selge dem uten papirer da), eller kanskje... rett og slett ikke får solgt dem.

Noen ganger har fargefeil og andre ting som sees med en gang vært brukt som utvelgelse hvis kullene har vært så store at noen valper må vekk uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var Buffy av de hundene som fikk problemer med tanke på overbittet sitt, og det ble ikke så mye bedre da veterinæren gjorde en liten feil... Men etter 2 år med problemer, så ble etterhvert hjørnetennene hennes trukket, og det var aldri noe problem igjen. Så uansett om det er blitt problemer pga overbitt/underbitt, så er det ikke noen grunn til å avlive hunden. Trekk tennene og bli kvitt problemet liksom.

Så, eneste grunnen JEG kan se til at folk avliver valper med bittfeil er at de ikke vil ha det på seg at hundene de selv har kan gi hunder med bittfeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med "nesten leveringsklare valper" regner jeg med du mener valper i 6-7 ukers alder, og det synes jeg er horribelt! Bittet kan justere seg helt til valpen er ferdig vokst i kjeven. Spesielt på Westier kan det se håpløst ut i perioder, fordi overkjeven og underkjeven vokser helt uavhengig av hverandre. Jeg har sett så mye som 2 cm overbitt som har rettet seg innen valpen ble utvokst. I løpet av Alex første 4 måneder var han først overbitt, så underbitt, så perfekt, så overbitt, så perfekt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at dette ikke er normalt. Jeg hadde ikke hatt hjerte til å avlive en nesten leveringklar valp pga av feil tannstilling. Mulig det er buisness og sitt gode navn og rykte som står på spill.

Tror nokk at det er en oppdretter som er redd for ryktet sitt der ja.

Selv har jeg vaksinert valper på 8 uker hos dyrelegen og fått litt feilt bitt på alle sammen, men ved 12ukers alder så hadde alle valpene perfekt bitt, så det kunne ikke falt meg inn å avlive pågrunn av en bagatell.

Som dyrelegen vår sa bittet kan forandre seg helt til valpen er voksen det.

Kjenner noen som kjøpte valp som hadde perfekt bitt, men nå som hunden er voksen så er det ikke det lengre. Så de mistet på en måte en veldig god utstillingshund bare pågrunn av at hundene hadde skjevt bitt på den ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...