Gå til innhold
Hundesonen.no

dårlig samvittighet ved kjøp av ny hund


janne&kenny

Recommended Posts

da din hund ikke var tilstede lenger.. og du skulle få deg ny hund..

fikk du dårlig samvittighet? sammenlignet du den nye hunden med den gode gamle?

jeg fått meg ny hund etter kennys død. kenny var puddel og den nye hunden er blanding av puddel og cairn terrier.. jeg tenker mye på kenny... savner han veldig, og kjenner jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg har fått meg en ny! er jeg helt idiot eller? er jeg halt alene om dette? jeg sammenligner også endel... på en måte gir det me trygghet når jeg hører et godt sukk fra gulvet... akkuratt som kenny.. (de fleste hunder sukker jo, men....)

det går nok bort med tida, men jeg bare lurer om det bare er meg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste at jeg måtte avlive min gamle hund før vinteren, så vi begynte å lete etter en ny på våren, for hvis jeg ventet til min var død ville jeg nok ikke klart å kjøpe ny.. Ville også ha omtrent det totalt motsatte av min gamle elskling, så jeg slapp sammenligning på noen måte.

Blir fortsatt trist hvis jeg ser samme rasen rundt omkring, men min gamle hadde ett langt og godt liv, og passet godt på hugo da de var to. Han måtte få slippe, og han rakk å lære hugolille nok uvaner til å fortsatt minne meg om han..

Men tror min gamle var spesiell, han var min første, og når hugo forsvinner så kommer jeg nok ikke til å ha så store problemer med å finne en ny, evt. velge samme rase en gang til.

Hugo er det totalt motsatte av gamlingen da, på både godt og vondt, så på den måten lyktes jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok.. det er ikke lett å miste sin beste venn!

jeg tenkte meg jo en dvergschnauzer, og den ligner ikke på puddelen(som jeg hadde før) i det hele tatt, så jeg tenkte ikke på sammenlikning. men Bajas som er så lik den gamle! men synset det er litt gøy også da! roper ofte kenny, i steden for Bajas.. hehe.. bruker samme komando, men får ikke samme reaksjon! rart...

feks. skal vi gå tur!! Bajas forstår ikke ordet tur..

men han det var verst første dagen.. nå er jeg blitt så glad i Bajas og jeg har ikke så dårlig samvittighet lengre.. kenny har det bedre der han er nå.. i hunde himmelen så klart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg tenker på den gamle hunden min nesten hver dag da. Men Gizmo har fått god plass i hjertet mitt og jeg kunne alldrig kvitte meg med han nei.... Jeg hadde ikke klart meg uten hund nå i det hele tatt. Hadde litt dårlig samvittighet da når jeg kjøpte meg ny, men jeg vet at de ikke kunne redde den gamle hunden min da any way så :D Men jeg er ofte borte der den gamle hunden min ligger og jeg må si jeg savner han mye !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi tok livet av Bimbo, var han 13 år og ble akutt syk kvelden før. Da jeg så hvor dårlig han var neste morgen, skjønte jeg hvor det bar og hentet Ingvild på skolen, så hun fikk bli med til dyrlegen. (Da var hun 9 1/2 år). Ane var også hjemme, så vi reiste ned alle sammen. Der ble vi tatt veldig godt i mot og avgjørelsen ble tatt i samråd med dyrlegen. Vi fikk et eget rom, så vi fikk tatt orntlig farvel med ham. Vi satt med ham og gråt, til han sovnet inn. Dette var dagen før St. Hansaften og nest siste skoledag. Ingvild slapp å gå på skolen siste dagen, så vi dro rett ned på hytta til mormor som også var veldig glad i hunden. Selvfølgelig var alt fryktelig trist, men samtidig var det godt at vi var sammen om det og at vi visste at vi hadde gjort det som var best for Bimbo.

Et halvt år etter kom Solo til oss og jeg skjønte plutselig hvor mye jeg hadde savnet å ha hund. Dette var en helt annen hund og jeg har aldri tenkt på å ha noe dårlig samvittighet for det. Noen måneder etter at Vi fikk Solo (faktisk omtrent på dagen ett år etter at Bimbo døde) fikk vi datteren til Solo, Fibi, og med den turboen i huset, har jeg så mye hundeglede i huset at det halve kunne vært nok :D . Nei, alt er bra, men Bimbo glemmer vi da aldri, selvom vi har nye hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre hadde vi lhasa apso. Vi bestemte å ikke skaffe oss ny hund med en gang. Vi ventet faktisk i fire år før vi fikk ny hund. Da vile vi ha tispe og en helt annen rase for ikke å sammenlikne. Valget falt på samojed og ingen har angret siden. De to hundene er som natt og dag. Totalt forskjellige. Klart man sammenlikner, men vi savner ikke Baltus. Han var syk og verken vi eller han hadde det noe godt. Frida er en spesiell og flott hund. Vi sa det allerede etter noen uker, at hun kom det til å bli veldig vanskelig å miste.

Da jeg flyttet for meg sel vog skaffet meg Tussie, så har jeg litt dårlig samvittighet i forhold til Frida selv om hun er i live. Syndes synd på at hun må finne seg i at en liten "drittunge" bøller med henne.

Pappa har sagt at etter Frida blir det Newfoundlandshund, men det blir forhåpentlivis ikkepå mange mange år enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja,etter Chanel måtte avlives å jeg kjøpte ny valp hadde jeg kjempedårlig samvittighet,tenkte liksom hele tiden at nå svikter jeg Chanel,nå blir hun liksom borte for meg osv(veit at de er dumt tenkt da,men jeg tenkte det hvertfall :P )men hun er alltid i mitt hjerte å vil alltid være der så nå tenker jeg ikke sånn,men hadde dårlig samvittighet leeenge ja :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde faktisk ikke dårlig samvitighet i det hele tatt. Gamlehunden var jo så glad i andre hunder at jeg tror hun er fornøyd med at det er ny hund i huset. Savnet er fortsatt stort etter gamlemor og vi kommer aldri til å glemme henne. Jeg har et flott bilde av henne på veggen og jeg "snakker" ofte med henne. Når nyhunden er umulig spør jeg ofte gamlemor om hjelp :lol::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, slikt får jeg ikke dårlig sammvitighet av, jeg vet at den gamle collie tispa vår hadde det utrolig bra i livet sitt og har ingen ting å ha dårlig sammvitighet får... Hadde hun derimot hatt det dårlig og jeg hadde skaffet meg ny hund, da hadde jeg hatt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...