Gå til innhold
Hundesonen.no

dårlig samvittighet ved kjøp av ny hund


janne&kenny

Recommended Posts

da din hund ikke var tilstede lenger.. og du skulle få deg ny hund..

fikk du dårlig samvittighet? sammenlignet du den nye hunden med den gode gamle?

jeg fått meg ny hund etter kennys død. kenny var puddel og den nye hunden er blanding av puddel og cairn terrier.. jeg tenker mye på kenny... savner han veldig, og kjenner jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg har fått meg en ny! er jeg helt idiot eller? er jeg halt alene om dette? jeg sammenligner også endel... på en måte gir det me trygghet når jeg hører et godt sukk fra gulvet... akkuratt som kenny.. (de fleste hunder sukker jo, men....)

det går nok bort med tida, men jeg bare lurer om det bare er meg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste at jeg måtte avlive min gamle hund før vinteren, så vi begynte å lete etter en ny på våren, for hvis jeg ventet til min var død ville jeg nok ikke klart å kjøpe ny.. Ville også ha omtrent det totalt motsatte av min gamle elskling, så jeg slapp sammenligning på noen måte.

Blir fortsatt trist hvis jeg ser samme rasen rundt omkring, men min gamle hadde ett langt og godt liv, og passet godt på hugo da de var to. Han måtte få slippe, og han rakk å lære hugolille nok uvaner til å fortsatt minne meg om han..

Men tror min gamle var spesiell, han var min første, og når hugo forsvinner så kommer jeg nok ikke til å ha så store problemer med å finne en ny, evt. velge samme rase en gang til.

Hugo er det totalt motsatte av gamlingen da, på både godt og vondt, så på den måten lyktes jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok.. det er ikke lett å miste sin beste venn!

jeg tenkte meg jo en dvergschnauzer, og den ligner ikke på puddelen(som jeg hadde før) i det hele tatt, så jeg tenkte ikke på sammenlikning. men Bajas som er så lik den gamle! men synset det er litt gøy også da! roper ofte kenny, i steden for Bajas.. hehe.. bruker samme komando, men får ikke samme reaksjon! rart...

feks. skal vi gå tur!! Bajas forstår ikke ordet tur..

men han det var verst første dagen.. nå er jeg blitt så glad i Bajas og jeg har ikke så dårlig samvittighet lengre.. kenny har det bedre der han er nå.. i hunde himmelen så klart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg tenker på den gamle hunden min nesten hver dag da. Men Gizmo har fått god plass i hjertet mitt og jeg kunne alldrig kvitte meg med han nei.... Jeg hadde ikke klart meg uten hund nå i det hele tatt. Hadde litt dårlig samvittighet da når jeg kjøpte meg ny, men jeg vet at de ikke kunne redde den gamle hunden min da any way så :D Men jeg er ofte borte der den gamle hunden min ligger og jeg må si jeg savner han mye !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi tok livet av Bimbo, var han 13 år og ble akutt syk kvelden før. Da jeg så hvor dårlig han var neste morgen, skjønte jeg hvor det bar og hentet Ingvild på skolen, så hun fikk bli med til dyrlegen. (Da var hun 9 1/2 år). Ane var også hjemme, så vi reiste ned alle sammen. Der ble vi tatt veldig godt i mot og avgjørelsen ble tatt i samråd med dyrlegen. Vi fikk et eget rom, så vi fikk tatt orntlig farvel med ham. Vi satt med ham og gråt, til han sovnet inn. Dette var dagen før St. Hansaften og nest siste skoledag. Ingvild slapp å gå på skolen siste dagen, så vi dro rett ned på hytta til mormor som også var veldig glad i hunden. Selvfølgelig var alt fryktelig trist, men samtidig var det godt at vi var sammen om det og at vi visste at vi hadde gjort det som var best for Bimbo.

Et halvt år etter kom Solo til oss og jeg skjønte plutselig hvor mye jeg hadde savnet å ha hund. Dette var en helt annen hund og jeg har aldri tenkt på å ha noe dårlig samvittighet for det. Noen måneder etter at Vi fikk Solo (faktisk omtrent på dagen ett år etter at Bimbo døde) fikk vi datteren til Solo, Fibi, og med den turboen i huset, har jeg så mye hundeglede i huset at det halve kunne vært nok :D . Nei, alt er bra, men Bimbo glemmer vi da aldri, selvom vi har nye hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre hadde vi lhasa apso. Vi bestemte å ikke skaffe oss ny hund med en gang. Vi ventet faktisk i fire år før vi fikk ny hund. Da vile vi ha tispe og en helt annen rase for ikke å sammenlikne. Valget falt på samojed og ingen har angret siden. De to hundene er som natt og dag. Totalt forskjellige. Klart man sammenlikner, men vi savner ikke Baltus. Han var syk og verken vi eller han hadde det noe godt. Frida er en spesiell og flott hund. Vi sa det allerede etter noen uker, at hun kom det til å bli veldig vanskelig å miste.

Da jeg flyttet for meg sel vog skaffet meg Tussie, så har jeg litt dårlig samvittighet i forhold til Frida selv om hun er i live. Syndes synd på at hun må finne seg i at en liten "drittunge" bøller med henne.

Pappa har sagt at etter Frida blir det Newfoundlandshund, men det blir forhåpentlivis ikkepå mange mange år enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja,etter Chanel måtte avlives å jeg kjøpte ny valp hadde jeg kjempedårlig samvittighet,tenkte liksom hele tiden at nå svikter jeg Chanel,nå blir hun liksom borte for meg osv(veit at de er dumt tenkt da,men jeg tenkte det hvertfall :P )men hun er alltid i mitt hjerte å vil alltid være der så nå tenker jeg ikke sånn,men hadde dårlig samvittighet leeenge ja :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde faktisk ikke dårlig samvitighet i det hele tatt. Gamlehunden var jo så glad i andre hunder at jeg tror hun er fornøyd med at det er ny hund i huset. Savnet er fortsatt stort etter gamlemor og vi kommer aldri til å glemme henne. Jeg har et flott bilde av henne på veggen og jeg "snakker" ofte med henne. Når nyhunden er umulig spør jeg ofte gamlemor om hjelp :lol::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, slikt får jeg ikke dårlig sammvitighet av, jeg vet at den gamle collie tispa vår hadde det utrolig bra i livet sitt og har ingen ting å ha dårlig sammvitighet får... Hadde hun derimot hatt det dårlig og jeg hadde skaffet meg ny hund, da hadde jeg hatt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...