Gå til innhold
Hundesonen.no

dårlig samvittighet ved kjøp av ny hund


janne&kenny

Recommended Posts

da din hund ikke var tilstede lenger.. og du skulle få deg ny hund..

fikk du dårlig samvittighet? sammenlignet du den nye hunden med den gode gamle?

jeg fått meg ny hund etter kennys død. kenny var puddel og den nye hunden er blanding av puddel og cairn terrier.. jeg tenker mye på kenny... savner han veldig, og kjenner jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg har fått meg en ny! er jeg helt idiot eller? er jeg halt alene om dette? jeg sammenligner også endel... på en måte gir det me trygghet når jeg hører et godt sukk fra gulvet... akkuratt som kenny.. (de fleste hunder sukker jo, men....)

det går nok bort med tida, men jeg bare lurer om det bare er meg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste at jeg måtte avlive min gamle hund før vinteren, så vi begynte å lete etter en ny på våren, for hvis jeg ventet til min var død ville jeg nok ikke klart å kjøpe ny.. Ville også ha omtrent det totalt motsatte av min gamle elskling, så jeg slapp sammenligning på noen måte.

Blir fortsatt trist hvis jeg ser samme rasen rundt omkring, men min gamle hadde ett langt og godt liv, og passet godt på hugo da de var to. Han måtte få slippe, og han rakk å lære hugolille nok uvaner til å fortsatt minne meg om han..

Men tror min gamle var spesiell, han var min første, og når hugo forsvinner så kommer jeg nok ikke til å ha så store problemer med å finne en ny, evt. velge samme rase en gang til.

Hugo er det totalt motsatte av gamlingen da, på både godt og vondt, så på den måten lyktes jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok.. det er ikke lett å miste sin beste venn!

jeg tenkte meg jo en dvergschnauzer, og den ligner ikke på puddelen(som jeg hadde før) i det hele tatt, så jeg tenkte ikke på sammenlikning. men Bajas som er så lik den gamle! men synset det er litt gøy også da! roper ofte kenny, i steden for Bajas.. hehe.. bruker samme komando, men får ikke samme reaksjon! rart...

feks. skal vi gå tur!! Bajas forstår ikke ordet tur..

men han det var verst første dagen.. nå er jeg blitt så glad i Bajas og jeg har ikke så dårlig samvittighet lengre.. kenny har det bedre der han er nå.. i hunde himmelen så klart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg tenker på den gamle hunden min nesten hver dag da. Men Gizmo har fått god plass i hjertet mitt og jeg kunne alldrig kvitte meg med han nei.... Jeg hadde ikke klart meg uten hund nå i det hele tatt. Hadde litt dårlig samvittighet da når jeg kjøpte meg ny, men jeg vet at de ikke kunne redde den gamle hunden min da any way så :D Men jeg er ofte borte der den gamle hunden min ligger og jeg må si jeg savner han mye !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi tok livet av Bimbo, var han 13 år og ble akutt syk kvelden før. Da jeg så hvor dårlig han var neste morgen, skjønte jeg hvor det bar og hentet Ingvild på skolen, så hun fikk bli med til dyrlegen. (Da var hun 9 1/2 år). Ane var også hjemme, så vi reiste ned alle sammen. Der ble vi tatt veldig godt i mot og avgjørelsen ble tatt i samråd med dyrlegen. Vi fikk et eget rom, så vi fikk tatt orntlig farvel med ham. Vi satt med ham og gråt, til han sovnet inn. Dette var dagen før St. Hansaften og nest siste skoledag. Ingvild slapp å gå på skolen siste dagen, så vi dro rett ned på hytta til mormor som også var veldig glad i hunden. Selvfølgelig var alt fryktelig trist, men samtidig var det godt at vi var sammen om det og at vi visste at vi hadde gjort det som var best for Bimbo.

Et halvt år etter kom Solo til oss og jeg skjønte plutselig hvor mye jeg hadde savnet å ha hund. Dette var en helt annen hund og jeg har aldri tenkt på å ha noe dårlig samvittighet for det. Noen måneder etter at Vi fikk Solo (faktisk omtrent på dagen ett år etter at Bimbo døde) fikk vi datteren til Solo, Fibi, og med den turboen i huset, har jeg så mye hundeglede i huset at det halve kunne vært nok :D . Nei, alt er bra, men Bimbo glemmer vi da aldri, selvom vi har nye hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre hadde vi lhasa apso. Vi bestemte å ikke skaffe oss ny hund med en gang. Vi ventet faktisk i fire år før vi fikk ny hund. Da vile vi ha tispe og en helt annen rase for ikke å sammenlikne. Valget falt på samojed og ingen har angret siden. De to hundene er som natt og dag. Totalt forskjellige. Klart man sammenlikner, men vi savner ikke Baltus. Han var syk og verken vi eller han hadde det noe godt. Frida er en spesiell og flott hund. Vi sa det allerede etter noen uker, at hun kom det til å bli veldig vanskelig å miste.

Da jeg flyttet for meg sel vog skaffet meg Tussie, så har jeg litt dårlig samvittighet i forhold til Frida selv om hun er i live. Syndes synd på at hun må finne seg i at en liten "drittunge" bøller med henne.

Pappa har sagt at etter Frida blir det Newfoundlandshund, men det blir forhåpentlivis ikkepå mange mange år enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja,etter Chanel måtte avlives å jeg kjøpte ny valp hadde jeg kjempedårlig samvittighet,tenkte liksom hele tiden at nå svikter jeg Chanel,nå blir hun liksom borte for meg osv(veit at de er dumt tenkt da,men jeg tenkte det hvertfall :P )men hun er alltid i mitt hjerte å vil alltid være der så nå tenker jeg ikke sånn,men hadde dårlig samvittighet leeenge ja :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde faktisk ikke dårlig samvitighet i det hele tatt. Gamlehunden var jo så glad i andre hunder at jeg tror hun er fornøyd med at det er ny hund i huset. Savnet er fortsatt stort etter gamlemor og vi kommer aldri til å glemme henne. Jeg har et flott bilde av henne på veggen og jeg "snakker" ofte med henne. Når nyhunden er umulig spør jeg ofte gamlemor om hjelp :lol::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, slikt får jeg ikke dårlig sammvitighet av, jeg vet at den gamle collie tispa vår hadde det utrolig bra i livet sitt og har ingen ting å ha dårlig sammvitighet får... Hadde hun derimot hatt det dårlig og jeg hadde skaffet meg ny hund, da hadde jeg hatt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...