Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er aggresiv i små stresset situasoner.


Henriette

Recommended Posts

Visste ikke hvor jeg skulle legge denne så plaserte den her.

Doffen blir skikkeli hissig(glafser, flekker tenner, knurrer og gjør små utslag) når han føler seg litt presset.

skriver ned 2 situasjoner her.

Felles treninger: Her er doffen i bånd, får fin kontakt så lenge vi holder oss unna andre hunder, men kommer en hund for nert så er han borte. setter seg inntil meg og flekker tenner, kommer hunden nert så gjør han utslag å glefer tak i andre hunden.

Besøk hos min far idag: De har en GD tispe som donny elsker å leke med. doffen setter seg ned midt på golvet å flekker tenner... Donny leker kjempe fint med tispa å doffen vil leke med donny, men når han kommer nert GD så glefser han med en gang.

Er dette noe jeg kan forebygge eller vil han fortsette slik?

Jeg tar han unna(men ikke noe dulling) når slike ting skjer. Blir liksom litt redd for at han skal fortsette slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doffen høres ut som en skikkelig usikker gutt. Jeg tror at du enten ubevisst overbeskytter ham, slik at han føler at han blir beskyttet mot noe farlig og dermed blir mer engstelig enn nødvendig ELLER at du mer tydelig må "beskytte" ham slik at han kan roe seg ned mens du tar affære..

Hehe, sorry, som du ser så er det altså enten den ene situasjonen, eller den andre! Du kan kanskje se det best selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min smiler nå fint den og når han er usikker på hunder eller om de andre hundene blir veldig innpå slitne liksom... Kan komme av at han er veldig usikker på andre hunder da eller at han trenger litt tid for å bli kjent med den andre hunden kanskje? Kan hende han kommer over det etterhvet da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han funker fint å leke med andre hunder løs andre plasser. forrige helg kom det 5 fremmede hunder å bodde her... ikke en eneste sur mine på noen av hundene...

kan godt vere at jeg ubevisst beskytter hen men tror ikke jeg gjør det da, men man vet aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du seier han kommer bort og setter seg med beina dine og begynner og glefse og bjeffe mot den andre hunden. Når han gjer dette er det for å søke trygghet hos deg, og det du bør gjere er å få han vekk fra beina dine. For når han sitter med beina dine så kommer han ikkje lengre, for det er der tryggheten er. Så viss du ikkje beveger deg vekk fra han, så er det den eineste muligheten han har, og det er å forsvare seg. Hadde ikkje du stått der hadde han hatt ein mulighet til å springe vekk.

Han er tydlig usikker på andre hunder, og dette kan jobbes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos det siste rådet: Skyver du en hund som i UTGANGSPUNKTET er utrygg vekk fra deg, så gjør du en ting: Du overlater den til seg selv. Og da kan du nemlig risikere at han må finne egne løsninger - kanskje å gjøre sterkere utfall?

Nei, dette har jeg sett folk bomme stygt på... i den grad at jeg ikke ville gi et slikt råd selv. Har vært borti en hund som er usikker i møtet med andre hunder, og det som hjalp den var at eier gikk inn, styrte hilsesituasjonen - og "garanterte" at "dette er hyggelig, dette er greit, dette går bra".

Jeg skjønner ikke nok av situasjonsbeskrivelsen din, men du sier jo sjøl - at du ser han er redd.

Prøv å finne ut hvordan dette startet, i hvilke situasjoner det skjer, og hva du kan gjøre litt i forkant. For å si det slik; jeg har da sett endel relativt snappete border collier oppigjennom, i visse situasjoner, så det kan rett og slett ligge i hunden - en GRUNNLEGGENDE utrygghet som ikke er din "skyld". Da bør du som eier være den trygge, som hjelper ham - men uten å gjøre det verre.

Kort sagt: Det er altfor vanskelig for NOEN av oss å gi deg noen råd om dette, annet enn det obligatoriske: Finn noen som SER ham i disse situasjonene, og ser hva du gjør, og så kan gi deg råd deretter.

En som selv har bc, er Gry Løberg i Manimal.no. Hun har hatt en tråd på Canis om redsel hos hund under navnet GryL, sjekk den ut. Hun kan du jo prøve å ta kontakt med, siden hun både kjenner rasen og interesserer seg spesifikt for redsel hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...