Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehotell i Oslo/omegn


eslaaen

Recommended Posts

Vi skal reise bort en helg neste måned, og dessverre er det ingen i familie eller vennekretsen som har anledning til å ha Casper den helgen.

Så det jeg lurer på er om det er noen som har (utelukkende positiv) erfaring med hundehoteller i Oslo/omegn (kan godt kjøre et stykke)?

Jeg vet at jeg kan få opp utallige hundepensjonater ved å søke på f.eks Gule sider, men jeg er interessert i å finne et sted noen virkelig kan anbefale etter å ha prøvd det selv. Hunden har vært på pensjonat én gang før, og hverken vi eller hunden var særlig fornøyde med oppholdet...

Hvor mye det koster spiller ingen rolle.

Hvis emnet har vært oppe før, beklager jeg det! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min hund ett par ganger på Lystad gård, etter anbefalning fra en meget kresen mann :(

www.lgd.no

Her får hunden tur og kos, og det tas ingen sjanser i forhold til slipp med andre hunder.

Hvordan det står til i forhold til kunnskap om hundetrening aner jeg faktisk ikke, men det spiller heller ingen rolle, da jeg ikke ønsker at andre skal trene min hund. Det viktige for meg er at hunden får tur og mat (og evt. veterinær hvis han skulle trenge det) og at de er snille med hunden.

Min hund kaster seg lykkelig over eier av stedet når jeg leverer han, og han kan og finne på å hoppe i fanget hans når vi prater om hvordan oppholdet har vært når jeg henter han.

Etter at mor/far har levert, har de kosestund i sofaen med noe godis for å bli kjent.

Min hund har vært sliten og lykkelig etter helgeopphold her... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt Morgan på "Byens Kennel" ett par ganger. Det ligger i skogen på grensen mellom Oslo & Enebakk. Det er en familie-drevet kennel som ligger på en avsides gård. De tar inn max 16 hunder, så dette er en relativt liten kennel. Hundene har et stort skogsområde å løpe på. Mener å huske vi betalte 200,- døgnet inkl. mat. De sier at hundene får minimum 3 timer ute hver dag. Dette er et sted vi har en veldig god følelse for og som vi kan andbefale til alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt Morgan på "Byens Kennel" ett par ganger. Det ligger i skogen på grensen mellom Oslo & Enebakk. Det er en familie-drevet kennel som ligger på en avsides gård. De tar inn max 16 hunder, så dette er en relativt liten kennel. Hundene har et stort skogsområde å løpe på. Mener å huske vi betalte 200,- døgnet inkl. mat. De sier at hundene får minimum 3 timer ute hver dag. Dette er et sted vi har en veldig god følelse for og som vi kan andbefale til alle.

Vi bruker Byens Kennel en del. Er storfornøyd. Både vi og hundene. Han som driver det tar 200,- døgnet (300,- for 2). Kara og Pondus stortrives og kommer seg ikke fort nok ut av bilen når vi nærmer oss. Vi anbefaler virkelig Byens Kennel :angry:

Send evt en pm for nummer dit om det er ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker Byens Kennel en del. Er storfornøyd. Både vi og hundene. Han som driver det tar 200,- døgnet (300,- for 2). Kara og Pondus stortrives og kommer seg ikke fort nok ut av bilen når vi nærmer oss. Vi anbefaler virkelig Byens Kennel :P

Send evt en pm for nummer dit om det er ønskelig.

Artig å høre at flere har positive erfaringer med BK!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi!

Nå er det en kollega av sambo som har meldt seg frivillig, så da slipper vi å sende Casper på hotell! Så nå får Casper kose seg med en St. Bernards-jente hele helgen. :P

Takker ellers for forslag - nå har jeg noen tips hvis behovet skulle melde seg igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...