Gå til innhold
Hundesonen.no

Er usikker på hva jeg skal gjøre..


Emmalover

Recommended Posts

Jeg er tamburmajor i korpset, og instruktør for 10 barn.

Dette er mye mer en det noen gang har vært som driller/dusker.

Defor har vi ikke nok uniformer. Dette er noe vi har vist om ganske lenge egentlig, men det gikk ikke an og få laget flere jakker eller skjørt fordi de som laget det ikke hadde tid.

Hatter får vi heller ikke tak i så sent på året..

Også er det jo noen som bestandig må legge seg borti ting de ikke han noe med.. Så derfor fikk jeg skylden fordi vi ikke hadde nok hatter eller nok jakker..

Jeg prøver og si til dem at det er ikke jeg som styrer med uniformer og slikt , men tror du de hører ?? Neida.. Så nå har jeg fått masse kjeft fordi at vi ikke hadde uniformer og hatter og de mener at noen kan gå med uniform og noen uten, men da måtte jeg bare spørre om de viste hvor teit det kom til og se ut..

Også fikk jeg kjeft da vi var ute og maskjerte fordi jeg ikke gikk sakte nok, eller fordi jeg gikk for sakte.. Jeg blir så lei..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for slike ting går sånn inpå meg og jeg er en persjon som har veldig lett for og bli stresset eller føle at alt er min feil, Alt dette føler jeg nå.. Har bare lyst til og gråte , men føler ikke at det er vært det... Hva skal jeg gjøre for og få de til og forstå også få slappe litt av??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk er bare helt tette i hue, og hører bare ting de vil høre.

Ikke gidd å gjøre så mye ut av det, lat som du ikke hører det osv osv, og bare smil pent og lat som du er enig.

Tenk rosa og tell til 10.

Det er ikke så mye å få gjort med det tror jeg, hvertfal ikke sånn over internett.

Det er ikke din feil, så da skal du heller ikke la det gå inn på deg.

Sikkert ikke lett men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...