Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og flytting


leha

Recommended Posts

Hei,

Får valp i begynnelsen av juli.

Men i løpet av september så skal vi flytte til en ny leilighet.

Jeg lurer på om det er noen som har erfaringer med dette? Hvordan vil valpen tilpasse seg?

Hun vil jo få med seg alle sakene sine...

Håper noen kan komme med råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som i utgangspunktet bekymret meg mest, var at det kan bli en stressende tid for valpen. Men flyttinga tar jo ikke mer en en helg, så får håpe det går bra. Men takk for deres svar. Nå ble jeg ihvertfall beroliget :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går bare helt fint:) Når huskyvalpen min var 3mnd flyttet vi fra Finnmark til Tromsø, ble en helg med mye styr, men det gikk bare fint. Siden da bor vi på sommeren i Finnmark, på vinteren i Tromsø (studerer) og hundene takler det helt fint. Nå er de jo kjent begge stedene da, men:)

Hvis de ikke skulle taklet å flytte så hadde det vært vanskelig å hatt med hunden/valpen på helgeturer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp flyttet med mine to. Merethe (labbis 7 år) tok det ganske dårlig, mye stress, vil ha meg innenfor syne hele tiden, veldig masete når jeg kommer hjem, jokker endel på småen om hun får sjangs og vandrer endel. Får ligge i sengen med meg om natten og da slapper hun ordentlig av.

Birk (pyrre 14 mnd( derimot har fixet det veldig bra. Så lenge han har bur/teppe og matskål så er han i grunnen stort sett fornøyd :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugo stresset litt da vi hadde flyttet, gikk oftere rundt og var ikke helt sikker i hagen og på tur. Men det gikk fort over. Kanskje en liten måned med bittelitt stress, men vi flyttet tross alt inn i ett tispenabolag på høsten.. Merker at når vi går der vi bodde før så er han supertrygg, og han var superglad da jeg en gang slapp han inn i hagen til gamle leiligheten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster meg på denne tråden med et liknende spørsmål jeg.

Når man flytter, bør det være en slags hjemme-alene trening på nytt?

Eller er det sånn at når hunden først er vant til å være alene så er det samme hvor det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster meg på denne tråden med et liknende spørsmål jeg.

Når man flytter, bør det være en slags hjemme-alene trening på nytt?

Eller er det sånn at når hunden først er vant til å være alene så er det samme hvor det er?

Det vil eg tro. Det beste er vel å få hunden til å ha et sted der den kan ha som sitt. Når vi flyttet for 7mnd siden ble santoz veldig stresset og han markerte i huser, stresset veldig ute pga det er veldig mye katter her i forhold til der vi bodde og han ødlag en dør i huset. Tok noen uker før han var seg selv igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flyttet med Timon da han var ca 5 mnd!! gikk flott å flytte men han har enda ikke vendt seg til lydene i huset og virker som om an aldri faller til ro... Han skjelver mye når han ikke vet hva han hører. Men skal flytte igjen til sommeren så får håpe det går bedre da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flyttet litt omkring med hundene og det har aldri vært noe problem. Så lenge de er sammen med flokken sin så tror jeg de tilpasser seg det meste. Det har aldri vært noen sak for våre i alle fall. De som har hatt mest trøbbel med flyttingen er kattene; men så er de også mer ute i det fri enn bikkjene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har bare flyttet en gang med en valp jeg da, men det gikk ganske greit:)

fant seg fort til rette, men de første dagene så var han ganske klengete

mot alle i fammilien, ville ikke være så mye alene og likte seg der "flokken" var..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk aldri tenkt på det med flytting som et problem, yngste min har bodd i hvert fall firefem plasser og vært med og overnattet 'overalt' siden hun var liten. Skal sies at hun alltid har hatt buret sitt som har vært det samme alle veier, jeg har også vært selvfølgelig og slappet av, da går det meste greit.

Råd: slapp av, vær naturlige, ikke stress. Bruk tid til valpen også, søksøvelser, ting den blir go'trøtt av og dermed rolig og avslappet. Ha en velkjent liggeplass fra gamlestedet hvor den føler seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...