Gå til innhold
Hundesonen.no

treningstips?


Ricco

Recommended Posts

Er det noen som har noen gode tips ang. trening med tanke på utstilling?

Jeg kan en del, men er langt fra utlerd. Dere ser hvilken rase jeg har, så det går mest på hurtighet, utholdenhet og muskeltrening.

Skal stille min håpefulle i februar neste år. :(

kan nevne at hun har det med å "koble ut" når hun er i ringen... :)

Alle tips mottas med stor takk!! Banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet at med schæfere så er det mangen som får fremmede (for hunden) til å gå med den mens de som eier hunden selv er utenfor ringen slik at hunden trekker mot dem. ser selv at noen av hundene vi har er slik hvis de ser kjentfolk uten for ringen så trekker de i den rettningen og det er jo ikke noe gøy når jeg prøver å stille den hunden da for de skal jo ikke det, men med schæferene så skal jo de trekke og slikt.

vet om en jeg traff av og til før han pleide å trene med hundene på fjellet med sele på og ba hunden om å trekke, hvis den ikke trakk godt nokk så puffet han hunden i rompa med foten så den gikk på fremover, men jeg vet ikke helt om det er den beste metoden for å få hunden til å gå skikkelig på fremover. #-o

men det jeg skrev øverst er vell det beste hvis du må gå med hunden selv så få noen til å stå utenfor ringen som hunden kjenner godt og som du kan regne med at hunden har lyst til å hilse på, det kan være en fordel. men gjør det slik at når du skal passere den personen så må den gjemme seg så hunden ikke finner den og går videre eller at personen går litt forran dere på utsiden av ringen og går rundt ringen mens dere går rundt inni ringen. det har jeg sett at mangen schæfer eiere gjør.

synes ikke det med at de står å roper og fløyter på hundene er neo særlig for da blir det så mye bråk, da er det sikkert bedre om de står med en knitrepose hvis hunden kombineren det med godbiter. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, å puffe hunden i rompa for å få henne til å trekke blir IKKE aktuelt!!

Det er jo plageri det! :evil:

I en schäfer utstilling så nytter det nesten ikke for eieren å gå med hunden sin selv.

Hunden vil da som regel bare gå og trippe ved siden av eigeren og det blir feil...

Kunne godt tenkt meg at det var så enkelt...

Det er MASSE lyd rundt ringen så vi har egentlig ikke annet valg enn å følge med strømmen... Og å bruke en knitrepose for kontakt går nok ikke, det er for svak lyd så hunden vil ikke høre den i larmen fra de andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg glemte å svare på en ting i innlegget ditt, det er stort sett handlere som går med hunden i ringen så vi som er eiere jobber på utsiden. Som regel så har oppdretter folk som er tilknyttet kennelen som er handlere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å få samojeden vår til å trekke så har vi lært inn komandoen "la gå" og når hun da trekker så får hun masse skryt og det er noe som fyrer henne opp til å trekke enda mere, det funker no på henne.

men det er ikke sikker at det funker på alle hunder.

dette var noe vi lærte henne før vi fikk vite at hunden har sterk HD på begge hoftene med forkalkninger :) så nå vet jo vi at hun egentlig ikke skal trekke da men å få hunden til å gå fint i bånd klarer vi jo ikke alikavell, det er noe hun aldri har gjort og skal vi ha henne til å gå fint i bånd så må vi gå konstant med en godbit i neven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hunden trenger ikke å ha sterk grad før du merker det. Eg hadde en tispe med middels grad HD med forkalkninger og på henne merket eg det ganske fort. Men det er så forskjellig. Det er ikke alltid du merker det på en hund som har sterk grad heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er noe stort dritt spør du meg, vi hadde tenkt å ha valper på samojeden vi men det kan vi ikke for hun har jo hd.

grunnen til at vi hadde tenkt å ha valper er forde hun har et veldig godt gemytt (har aldri sloss med andre hunder og elsker unger) også har jo hun ikke gjort det så verst på utstillinger heller da (har 4 cert og de to siste tok hun to utstillinger på rad) venter bare på storcertet så er vi fornøyde og kan pensjonere henne som utstillings hund.

vår hund har som sagt sterk hd på begge hofter med forkalkininger og på henne så har vi aldri merket noe halting eller stivhet så hun har det fint enda hun. hden setter ikke en stopper for den hunden enda nei.så der har vi vært heldige. :):( :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo desverre så er det mye hd på den rasen, skulle ikke tro det men det er det altså. det verste er at ingen på stamtavlen til tispa vår har hd alle er fri for hd. :):(

men hele kullet ser ut til at dem har hd, av 8 valper er fem av dem rønket 2 hanner og de har svak hd, 3 tisper og de har sterk alle tre :D det er blodig urettferdig :D .

synes nesten litt synd på oppdretteren, det var hannes første kull og så det utfallet da. det er snakk om en dårlig kombinasjoen enda både far og mor var fri rønket så ble det så dårlig resultat så dette har mere med hvilken kombinasjon som ble brukt en med hva hd status foreldrene har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...