Gå til innhold
Hundesonen.no

mine elskede naboer


fidelio

Recommended Posts

Før påskeferien begynte så lekte hugo med nabohunden i hagen. Nabohunden er en snart ett år gammel shæfer-labrador blanding. Jeg la merke til at den hadde blemmer og sår under forbeina og på brystet, dette kom visst av at de hadde brukt en gå pent sele. Jeg foreslo at kanskje de skulle slutte med den selen, og det skulle de uansett, siden den ikke virket. For å fortelle kort om nabohunden så er den såvidt jeg kan se en typisk unghund, ikke noe bøllete mot andre hunder, snill, lærenem, litt hyper og lager masse lyd. Helt siden vi flyttet inn har de ment at hunden er "obsternasig" og prøver å ta over kontrollen. Den drar og hopper mye i båndet, men såvidt jeg kan se så har den aldri lært å gå pent i bånd.

Men til poenget. Da vi kom hjem fra påskeferien sto hunden ute i hagen. Med pigghalsbånd og tau bundet i ett tre. De kom ut, for å si hei, og forklarte ganske lykkelig at de hadde begynt med pigghalsbånd. Jeg spurte om det virket, og fikk til svar at han fremdeles dro i båndet, men han fikk jo mer vondt når han gjorde det.. Jeg vet ikke hvordan pigghalsbånd egentlig er, men kjente under, og synes piggene var veldig spisse, og lange. Hunden har lite pels igjen der båndet er, og sår langs halsen. Jeg sa at jeg ikke synes han skulle bruke piggbåndet når han sto ute i hagen, men de mener han må lære seg å ligge pent i hagen også, og ikke bjeffe og hoppe mot forbipasserende. De hadde fått rådet av han som eier broren til nabohunden, som jo har lært å oppføre seg. Jeg har sett den hunden også, og jeg er veldig glad vi har den naboen vi har. Naboene våre bryr seg faktisk om hunden sin, de er alkoholikere og har ikke råd til kurs, men de gir den mat og kos, og går mange turer med den hver dag. Damen har sagt ja til å være med oss og trene, men hvis jeg spør er det alltid noe i veien. Mistenker at mannen ikke synes det er en god ide.

Hvis noen tar hunden fra dem så kommer den nok til å bli avlivet, men hva skal jeg gjøre da? tror ikke jeg klarer å overbevise noen om at pigghalsbånd ikke er veien å gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de gjør er ulovlig:

Lov om Dyrevern

Kapittel 2

§ 11. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode:

1. å driva dyr for hardt,

2. å føra dyr bundne til motorkøyrety, traktor og snøscooter medrekna, på slik vis at dyret kjem i fåre for å lida vondt,

3. å sleppa dyr med helde, stokk (drals) e.l. utan dagleg tilsyn,

4. å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under aktiv dressur,

5. å halda hund varig bunden slik at han får stuttare line enn 10 meter,

6. å setja briller eller andre ting på fjørfe for å unngå hakking e.l.

Trening med dressurhalsbånd skal heller ikke foregå i lange perioder om gangen, og bør aldri utføres av ukyndige personer da hunden kan bli alvorlig skadet ved feil bruk.

Er det noen i nærheten av der dere bor som arrangerer f.eks fellestreninger? De har jo kunnet blitt med på noe slikt, slik at de kan få litt input fra erfarne hundefolk mtp båndtrening og hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner...

hvis du melder dem så er det stor sjans for at de blir fratatt hunden. Siden det her er snakk om uvitenhet, så kan du jo i første omgang forklare dem at det er ulovlig. Så kan du se om du finner artikler eller noe lignende på nettet om temaene unghund, båndtrening, hverdagslydighet, positiv trening osv som du kan printe ut og gi til naboene :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bøker er lånt bort og fått tilbake.. Virker ikke som det har gjort stort inntrykk.. Prøver å gjøre det jeg kan uten å virke for masete, men tror grensen begynner å nærme seg både for oss og dem. Ringte politiet bare for å høre, og de sa at hvis jeg ikke ville anmelde måtte jeg ringe dyrevernet, så de kunne komme på befaring og skrive ett brev.. Lurer litt på om jeg skal gjøre det, men lurer også på om det er noe vits da jeg tviler på at hunden har piggbånd inne. Anmelder jeg får de nok også bare en advarsel, men da får jeg sannsynligvis også tidenes nabokrangel oppi trynet. Enten tror de det er meg, og blir sinte, eller så tror de det er den andre naboen med hund, og trekker oss inn i det.. Men orker ikke se på at de rykker den lille hunden rundt veldig mye lenger, så må jo finne på noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke enkelt det der! For din egen del er det kanskje greit å trekke seg litt tilbake? Nabofeider er ikke gøy for noen av partene.

Det spiller forsåvidt ingen rolle om hunden har halsbåndet på ved befaring, overdreven bruk vil gi veldig tydelige merker på halsen. Det går også an å ta noen bilder av hunden der den står bundet (gjerne over flere dager, og med dato på), og overlevere de til mattilsynet sammen med en klage på hundeholdet. Man kan melde ifra til mattilsynet anonymt om man vil. Noen vil vel kalle det feigt, men dersom man er redd for reaksjonene så er det kanskje ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, du har lure råd. Bilder er ikke dumt.. og den har jo allerede sår på halsen, kjentes sånn ut ihvertfall. Hadde dette vært "normale" naboer så ville jeg ikke vært anonym, men alkoholikere har ofte (ikke alltid!) ett litt sterkere forhold til hevn og litt lavere grenser... Men er jo fortsatt sannsynlig at de skjønner det er meg da.. Jeg har jo allerede reagert på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, ikke en enkel situasjon. :)

Jeg ser du bor i Porsgrunn og da regner jeg med naboene dine også bor der :) Jeg vet at Spaniel klubben har treninger på Kjølnes u. skole ganske midt i byen, med andre ord ikke så langt unna forhåpentligvis, kanskje naboene dine kan gå dit å se om det er noe for de? Spanielklubben trener positivt og har flinke instruktører, ikke er de så dyre heller.

Eller du kan vise de kopi av forskriftene om at det de gjør er ulovelig, og heller anbefale nese grime (halti) om hunden drar så mye, den skader ikke hunden og forhindrer den fra å dra. Den er heller ikke ulovelig. Men det er vel ikke noe å ha på hunden når den ligger ute..

Huff, for en vanskelig situasjon.

Jeg håper du får mange gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Det er masse hundetreningsmuligheter i Skien/Porsgrunn/Siljan området, få dem med deg på trening! For meg høres det bare ut som om de er uvitende og har fått vite av en eller annen "ekspert" at piggbånd er det beste - hjelp dem å finne et mer humant alternativ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må betale for de fleste treningene her i området, og det er de ikke intressert i. Det virker heller ikke som de vil være med på treningene våre rett nedi gata. Eller, det vil si at damen virker positiv og interessert, vi snakker også mye når de går forbi og hun har tilogmed sagt at hun gjerne vil møte treneren vår og kanskje bli med en gang eller to. Men så, når vi skal på trening, så skal hun si ifra til mannen sin, og når hun kommer ned så kan hun ikke allikevel. Hun spurte meg en gang om hvordan jeg lærte hugo å gå i bånd, og jeg viste med hennes hund (som klarte det fint) og hun skulle prøve den metoden. Men kvelden etter er hun tilbake på samme metode, og da jeg spurte om den ikke virket så fortalte hun meg at mannen mente at metoden bare virket på sofahunder, ikke på tøffe typer som shæferen. Og han hadde snakket med en mann som kunne hund. Tenk. Tviler egentlig sterkt på at noen form for positive metoder vil slå igjennom her, selv om hunden passer perfekt til det, det er dessverre mannens hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske naivt å tro at eiere som dette ønsker å gå på kurs... det er ganske mange hundeeiere i dette landet som faktisk aldri er i nærheten av noen trening, og neppe ville ha særlig utbytte av det heller, fordi det krever en viss mottagelighet. Og innrømmelse av at de ikke "kan alt"!

Hvor "fælt" har egentlig hunden det? Ja, den får noen sår. Men antagelig VIL den faktisk lære... på samme vis som hunder som står i løpestreng eller bundet i et tre også lærer nøyaktig hvor båndet slutter. Gjerne etter noen saltoer. Det er ikke noe hyggelig, og jeg personlig ville ALDRI gjort noen av delene.

Og det er sikkert ikke noe trivelig å se på. Jeg synes sjøl det kan være like utrivelig å se på smellfeite hunder som begynner å få belastningsskader, eller hunder som får tre lufteturer a et kvarter daglig - det er like mye dårlig hundehold - men sånn er nå ikke verden, at man når frem med alt...

Men alternativet, hva er det? En hund som blir avlivet? Store hannhunder er det vel ikke akkurat venteliste på nye eiere til. Er en mulig grum skjebne "bedre" for den enn noen småsår på halsen, hvis eierne ellers er greie nok? Med dagens dyrevern, der grov vanskjøtsel knapt når frem i rettssalen når det gjelder bønder, vil nok neppe dette være det helt store for.

Hvorfor ikke prøve med det pene, ta det "bakveien"? Skryte av "snille hunden", foreslå hvordan nabofruen bør stelle sårene, prøve å ta det på den måten? Kanskje gubben ikke er særlig ålreit mot fruen heller, for alt vi vet... Et tredje alternativ er jo en helvetes nabokrangel, og da får du kanskje neppe noen kontakt med hunden og mister både oversikten - og kanskje han også mister den sosiale omgangen med din hund, som kan være litt positivt.

Slike ting er veldig vanskelige, fordi vi vel alle - inklusive eieren som tror han har "tøff" hund - innbiller oss at akkurat VI har rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du klarer alltid å si det jeg ikke forstår jeg har tenkt før jeg leser det..

Han har jo på en måte lært løpestrengen nå, han bjeffer like mye, og hopper like mye, men faren for at han river ned treet er minsket. Og de er glade i hunden sin, han får lov til å være hund, og har det på mange måter bedre enn andre hunder jeg har sett. så vi følger nok rådene dine, skryte vilt av all fremgang, og heller vente til hun spør meg om noe. Det er bare litt trist å se hver gang de går forbi, med drakamp i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til iallfall :barfy:

Det er aldri lett med andres hundehold, eller måte å oppdra hund på. Man kan bli ordentlig trist. Er ikke folk mottagelige, så nytter ingenting - annet enn at hunden fjernes, antagelig.

Men er de, iallfall fruen kanskje?, iallfall LITT mottagelig, så kan små drypp være tingen. Har sett det i treningsmiljøer, har sett det med folk vi lufter mye med i parken; de som innerst lurer på om noe kunne vært gjort annerledes, kan gjerne begynne å plukke opp småting. Enten det er å gi en godbit i ny og ne, særlig når de ser det de tror er effekten = lydige hunder (hehe, ligger jo LITT mer bak dét da), eller det er å rose, eller det er å se etter det positive og ikke bare det negative.

Men det ER frustrerende, særlig når man vet at enkelte ting lett kunne vært avhjulpet. En i familien min solgte engang en valp til en nabo, og det ble opptakten til 10 års frustrasjon over at de nye eierne ikke gjorde alt man hadde trodd de ville gjøre... Men ja, de var også vanvittig glade i hunden, selv om den var overvektig og ikke fikk nok trim og antagelig døde et par år før den hadde behøvd. Samtidig var den aldri alene, den var med overalt og ble grundig skjemt bort. Men likevel... litt kjipt å se på. Særlig når det er lite som skal til. De helt håpløse er liksom noe annet...

Som sagt: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fruen er litt mottakelig, vi har alltid snakket sammen, så jeg får vel bare fortsette samtalene med små drypp. Det er bare det at det tar så lang tid.. Og nå går de forbi hver dag og jeg hører hylene til lille hunden ganske ofte.. Greit at det er en snakkesalig rase, er ikke vant til det selv, men det skjærer litt.. Det er også det at jeg ikke har spesielt mange tips selv, ingen jeg har prøvd ut selv, da hundene mine aldri har dratt i båndet.

Men det går nå som det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...