Gå til innhold
Hundesonen.no

mine elskede naboer


fidelio

Recommended Posts

Før påskeferien begynte så lekte hugo med nabohunden i hagen. Nabohunden er en snart ett år gammel shæfer-labrador blanding. Jeg la merke til at den hadde blemmer og sår under forbeina og på brystet, dette kom visst av at de hadde brukt en gå pent sele. Jeg foreslo at kanskje de skulle slutte med den selen, og det skulle de uansett, siden den ikke virket. For å fortelle kort om nabohunden så er den såvidt jeg kan se en typisk unghund, ikke noe bøllete mot andre hunder, snill, lærenem, litt hyper og lager masse lyd. Helt siden vi flyttet inn har de ment at hunden er "obsternasig" og prøver å ta over kontrollen. Den drar og hopper mye i båndet, men såvidt jeg kan se så har den aldri lært å gå pent i bånd.

Men til poenget. Da vi kom hjem fra påskeferien sto hunden ute i hagen. Med pigghalsbånd og tau bundet i ett tre. De kom ut, for å si hei, og forklarte ganske lykkelig at de hadde begynt med pigghalsbånd. Jeg spurte om det virket, og fikk til svar at han fremdeles dro i båndet, men han fikk jo mer vondt når han gjorde det.. Jeg vet ikke hvordan pigghalsbånd egentlig er, men kjente under, og synes piggene var veldig spisse, og lange. Hunden har lite pels igjen der båndet er, og sår langs halsen. Jeg sa at jeg ikke synes han skulle bruke piggbåndet når han sto ute i hagen, men de mener han må lære seg å ligge pent i hagen også, og ikke bjeffe og hoppe mot forbipasserende. De hadde fått rådet av han som eier broren til nabohunden, som jo har lært å oppføre seg. Jeg har sett den hunden også, og jeg er veldig glad vi har den naboen vi har. Naboene våre bryr seg faktisk om hunden sin, de er alkoholikere og har ikke råd til kurs, men de gir den mat og kos, og går mange turer med den hver dag. Damen har sagt ja til å være med oss og trene, men hvis jeg spør er det alltid noe i veien. Mistenker at mannen ikke synes det er en god ide.

Hvis noen tar hunden fra dem så kommer den nok til å bli avlivet, men hva skal jeg gjøre da? tror ikke jeg klarer å overbevise noen om at pigghalsbånd ikke er veien å gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de gjør er ulovlig:

Lov om Dyrevern

Kapittel 2

§ 11. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode:

1. å driva dyr for hardt,

2. å føra dyr bundne til motorkøyrety, traktor og snøscooter medrekna, på slik vis at dyret kjem i fåre for å lida vondt,

3. å sleppa dyr med helde, stokk (drals) e.l. utan dagleg tilsyn,

4. å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under aktiv dressur,

5. å halda hund varig bunden slik at han får stuttare line enn 10 meter,

6. å setja briller eller andre ting på fjørfe for å unngå hakking e.l.

Trening med dressurhalsbånd skal heller ikke foregå i lange perioder om gangen, og bør aldri utføres av ukyndige personer da hunden kan bli alvorlig skadet ved feil bruk.

Er det noen i nærheten av der dere bor som arrangerer f.eks fellestreninger? De har jo kunnet blitt med på noe slikt, slik at de kan få litt input fra erfarne hundefolk mtp båndtrening og hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner...

hvis du melder dem så er det stor sjans for at de blir fratatt hunden. Siden det her er snakk om uvitenhet, så kan du jo i første omgang forklare dem at det er ulovlig. Så kan du se om du finner artikler eller noe lignende på nettet om temaene unghund, båndtrening, hverdagslydighet, positiv trening osv som du kan printe ut og gi til naboene :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bøker er lånt bort og fått tilbake.. Virker ikke som det har gjort stort inntrykk.. Prøver å gjøre det jeg kan uten å virke for masete, men tror grensen begynner å nærme seg både for oss og dem. Ringte politiet bare for å høre, og de sa at hvis jeg ikke ville anmelde måtte jeg ringe dyrevernet, så de kunne komme på befaring og skrive ett brev.. Lurer litt på om jeg skal gjøre det, men lurer også på om det er noe vits da jeg tviler på at hunden har piggbånd inne. Anmelder jeg får de nok også bare en advarsel, men da får jeg sannsynligvis også tidenes nabokrangel oppi trynet. Enten tror de det er meg, og blir sinte, eller så tror de det er den andre naboen med hund, og trekker oss inn i det.. Men orker ikke se på at de rykker den lille hunden rundt veldig mye lenger, så må jo finne på noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke enkelt det der! For din egen del er det kanskje greit å trekke seg litt tilbake? Nabofeider er ikke gøy for noen av partene.

Det spiller forsåvidt ingen rolle om hunden har halsbåndet på ved befaring, overdreven bruk vil gi veldig tydelige merker på halsen. Det går også an å ta noen bilder av hunden der den står bundet (gjerne over flere dager, og med dato på), og overlevere de til mattilsynet sammen med en klage på hundeholdet. Man kan melde ifra til mattilsynet anonymt om man vil. Noen vil vel kalle det feigt, men dersom man er redd for reaksjonene så er det kanskje ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, du har lure råd. Bilder er ikke dumt.. og den har jo allerede sår på halsen, kjentes sånn ut ihvertfall. Hadde dette vært "normale" naboer så ville jeg ikke vært anonym, men alkoholikere har ofte (ikke alltid!) ett litt sterkere forhold til hevn og litt lavere grenser... Men er jo fortsatt sannsynlig at de skjønner det er meg da.. Jeg har jo allerede reagert på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, ikke en enkel situasjon. :)

Jeg ser du bor i Porsgrunn og da regner jeg med naboene dine også bor der :) Jeg vet at Spaniel klubben har treninger på Kjølnes u. skole ganske midt i byen, med andre ord ikke så langt unna forhåpentligvis, kanskje naboene dine kan gå dit å se om det er noe for de? Spanielklubben trener positivt og har flinke instruktører, ikke er de så dyre heller.

Eller du kan vise de kopi av forskriftene om at det de gjør er ulovelig, og heller anbefale nese grime (halti) om hunden drar så mye, den skader ikke hunden og forhindrer den fra å dra. Den er heller ikke ulovelig. Men det er vel ikke noe å ha på hunden når den ligger ute..

Huff, for en vanskelig situasjon.

Jeg håper du får mange gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Det er masse hundetreningsmuligheter i Skien/Porsgrunn/Siljan området, få dem med deg på trening! For meg høres det bare ut som om de er uvitende og har fått vite av en eller annen "ekspert" at piggbånd er det beste - hjelp dem å finne et mer humant alternativ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må betale for de fleste treningene her i området, og det er de ikke intressert i. Det virker heller ikke som de vil være med på treningene våre rett nedi gata. Eller, det vil si at damen virker positiv og interessert, vi snakker også mye når de går forbi og hun har tilogmed sagt at hun gjerne vil møte treneren vår og kanskje bli med en gang eller to. Men så, når vi skal på trening, så skal hun si ifra til mannen sin, og når hun kommer ned så kan hun ikke allikevel. Hun spurte meg en gang om hvordan jeg lærte hugo å gå i bånd, og jeg viste med hennes hund (som klarte det fint) og hun skulle prøve den metoden. Men kvelden etter er hun tilbake på samme metode, og da jeg spurte om den ikke virket så fortalte hun meg at mannen mente at metoden bare virket på sofahunder, ikke på tøffe typer som shæferen. Og han hadde snakket med en mann som kunne hund. Tenk. Tviler egentlig sterkt på at noen form for positive metoder vil slå igjennom her, selv om hunden passer perfekt til det, det er dessverre mannens hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske naivt å tro at eiere som dette ønsker å gå på kurs... det er ganske mange hundeeiere i dette landet som faktisk aldri er i nærheten av noen trening, og neppe ville ha særlig utbytte av det heller, fordi det krever en viss mottagelighet. Og innrømmelse av at de ikke "kan alt"!

Hvor "fælt" har egentlig hunden det? Ja, den får noen sår. Men antagelig VIL den faktisk lære... på samme vis som hunder som står i løpestreng eller bundet i et tre også lærer nøyaktig hvor båndet slutter. Gjerne etter noen saltoer. Det er ikke noe hyggelig, og jeg personlig ville ALDRI gjort noen av delene.

Og det er sikkert ikke noe trivelig å se på. Jeg synes sjøl det kan være like utrivelig å se på smellfeite hunder som begynner å få belastningsskader, eller hunder som får tre lufteturer a et kvarter daglig - det er like mye dårlig hundehold - men sånn er nå ikke verden, at man når frem med alt...

Men alternativet, hva er det? En hund som blir avlivet? Store hannhunder er det vel ikke akkurat venteliste på nye eiere til. Er en mulig grum skjebne "bedre" for den enn noen småsår på halsen, hvis eierne ellers er greie nok? Med dagens dyrevern, der grov vanskjøtsel knapt når frem i rettssalen når det gjelder bønder, vil nok neppe dette være det helt store for.

Hvorfor ikke prøve med det pene, ta det "bakveien"? Skryte av "snille hunden", foreslå hvordan nabofruen bør stelle sårene, prøve å ta det på den måten? Kanskje gubben ikke er særlig ålreit mot fruen heller, for alt vi vet... Et tredje alternativ er jo en helvetes nabokrangel, og da får du kanskje neppe noen kontakt med hunden og mister både oversikten - og kanskje han også mister den sosiale omgangen med din hund, som kan være litt positivt.

Slike ting er veldig vanskelige, fordi vi vel alle - inklusive eieren som tror han har "tøff" hund - innbiller oss at akkurat VI har rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du klarer alltid å si det jeg ikke forstår jeg har tenkt før jeg leser det..

Han har jo på en måte lært løpestrengen nå, han bjeffer like mye, og hopper like mye, men faren for at han river ned treet er minsket. Og de er glade i hunden sin, han får lov til å være hund, og har det på mange måter bedre enn andre hunder jeg har sett. så vi følger nok rådene dine, skryte vilt av all fremgang, og heller vente til hun spør meg om noe. Det er bare litt trist å se hver gang de går forbi, med drakamp i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til iallfall :barfy:

Det er aldri lett med andres hundehold, eller måte å oppdra hund på. Man kan bli ordentlig trist. Er ikke folk mottagelige, så nytter ingenting - annet enn at hunden fjernes, antagelig.

Men er de, iallfall fruen kanskje?, iallfall LITT mottagelig, så kan små drypp være tingen. Har sett det i treningsmiljøer, har sett det med folk vi lufter mye med i parken; de som innerst lurer på om noe kunne vært gjort annerledes, kan gjerne begynne å plukke opp småting. Enten det er å gi en godbit i ny og ne, særlig når de ser det de tror er effekten = lydige hunder (hehe, ligger jo LITT mer bak dét da), eller det er å rose, eller det er å se etter det positive og ikke bare det negative.

Men det ER frustrerende, særlig når man vet at enkelte ting lett kunne vært avhjulpet. En i familien min solgte engang en valp til en nabo, og det ble opptakten til 10 års frustrasjon over at de nye eierne ikke gjorde alt man hadde trodd de ville gjøre... Men ja, de var også vanvittig glade i hunden, selv om den var overvektig og ikke fikk nok trim og antagelig døde et par år før den hadde behøvd. Samtidig var den aldri alene, den var med overalt og ble grundig skjemt bort. Men likevel... litt kjipt å se på. Særlig når det er lite som skal til. De helt håpløse er liksom noe annet...

Som sagt: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fruen er litt mottakelig, vi har alltid snakket sammen, så jeg får vel bare fortsette samtalene med små drypp. Det er bare det at det tar så lang tid.. Og nå går de forbi hver dag og jeg hører hylene til lille hunden ganske ofte.. Greit at det er en snakkesalig rase, er ikke vant til det selv, men det skjærer litt.. Det er også det at jeg ikke har spesielt mange tips selv, ingen jeg har prøvd ut selv, da hundene mine aldri har dratt i båndet.

Men det går nå som det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...