Gå til innhold
Hundesonen.no

mine elskede naboer


fidelio

Recommended Posts

Før påskeferien begynte så lekte hugo med nabohunden i hagen. Nabohunden er en snart ett år gammel shæfer-labrador blanding. Jeg la merke til at den hadde blemmer og sår under forbeina og på brystet, dette kom visst av at de hadde brukt en gå pent sele. Jeg foreslo at kanskje de skulle slutte med den selen, og det skulle de uansett, siden den ikke virket. For å fortelle kort om nabohunden så er den såvidt jeg kan se en typisk unghund, ikke noe bøllete mot andre hunder, snill, lærenem, litt hyper og lager masse lyd. Helt siden vi flyttet inn har de ment at hunden er "obsternasig" og prøver å ta over kontrollen. Den drar og hopper mye i båndet, men såvidt jeg kan se så har den aldri lært å gå pent i bånd.

Men til poenget. Da vi kom hjem fra påskeferien sto hunden ute i hagen. Med pigghalsbånd og tau bundet i ett tre. De kom ut, for å si hei, og forklarte ganske lykkelig at de hadde begynt med pigghalsbånd. Jeg spurte om det virket, og fikk til svar at han fremdeles dro i båndet, men han fikk jo mer vondt når han gjorde det.. Jeg vet ikke hvordan pigghalsbånd egentlig er, men kjente under, og synes piggene var veldig spisse, og lange. Hunden har lite pels igjen der båndet er, og sår langs halsen. Jeg sa at jeg ikke synes han skulle bruke piggbåndet når han sto ute i hagen, men de mener han må lære seg å ligge pent i hagen også, og ikke bjeffe og hoppe mot forbipasserende. De hadde fått rådet av han som eier broren til nabohunden, som jo har lært å oppføre seg. Jeg har sett den hunden også, og jeg er veldig glad vi har den naboen vi har. Naboene våre bryr seg faktisk om hunden sin, de er alkoholikere og har ikke råd til kurs, men de gir den mat og kos, og går mange turer med den hver dag. Damen har sagt ja til å være med oss og trene, men hvis jeg spør er det alltid noe i veien. Mistenker at mannen ikke synes det er en god ide.

Hvis noen tar hunden fra dem så kommer den nok til å bli avlivet, men hva skal jeg gjøre da? tror ikke jeg klarer å overbevise noen om at pigghalsbånd ikke er veien å gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de gjør er ulovlig:

Lov om Dyrevern

Kapittel 2

§ 11. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode:

1. å driva dyr for hardt,

2. å føra dyr bundne til motorkøyrety, traktor og snøscooter medrekna, på slik vis at dyret kjem i fåre for å lida vondt,

3. å sleppa dyr med helde, stokk (drals) e.l. utan dagleg tilsyn,

4. å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under aktiv dressur,

5. å halda hund varig bunden slik at han får stuttare line enn 10 meter,

6. å setja briller eller andre ting på fjørfe for å unngå hakking e.l.

Trening med dressurhalsbånd skal heller ikke foregå i lange perioder om gangen, og bør aldri utføres av ukyndige personer da hunden kan bli alvorlig skadet ved feil bruk.

Er det noen i nærheten av der dere bor som arrangerer f.eks fellestreninger? De har jo kunnet blitt med på noe slikt, slik at de kan få litt input fra erfarne hundefolk mtp båndtrening og hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner...

hvis du melder dem så er det stor sjans for at de blir fratatt hunden. Siden det her er snakk om uvitenhet, så kan du jo i første omgang forklare dem at det er ulovlig. Så kan du se om du finner artikler eller noe lignende på nettet om temaene unghund, båndtrening, hverdagslydighet, positiv trening osv som du kan printe ut og gi til naboene :)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bøker er lånt bort og fått tilbake.. Virker ikke som det har gjort stort inntrykk.. Prøver å gjøre det jeg kan uten å virke for masete, men tror grensen begynner å nærme seg både for oss og dem. Ringte politiet bare for å høre, og de sa at hvis jeg ikke ville anmelde måtte jeg ringe dyrevernet, så de kunne komme på befaring og skrive ett brev.. Lurer litt på om jeg skal gjøre det, men lurer også på om det er noe vits da jeg tviler på at hunden har piggbånd inne. Anmelder jeg får de nok også bare en advarsel, men da får jeg sannsynligvis også tidenes nabokrangel oppi trynet. Enten tror de det er meg, og blir sinte, eller så tror de det er den andre naboen med hund, og trekker oss inn i det.. Men orker ikke se på at de rykker den lille hunden rundt veldig mye lenger, så må jo finne på noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke enkelt det der! For din egen del er det kanskje greit å trekke seg litt tilbake? Nabofeider er ikke gøy for noen av partene.

Det spiller forsåvidt ingen rolle om hunden har halsbåndet på ved befaring, overdreven bruk vil gi veldig tydelige merker på halsen. Det går også an å ta noen bilder av hunden der den står bundet (gjerne over flere dager, og med dato på), og overlevere de til mattilsynet sammen med en klage på hundeholdet. Man kan melde ifra til mattilsynet anonymt om man vil. Noen vil vel kalle det feigt, men dersom man er redd for reaksjonene så er det kanskje ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, du har lure råd. Bilder er ikke dumt.. og den har jo allerede sår på halsen, kjentes sånn ut ihvertfall. Hadde dette vært "normale" naboer så ville jeg ikke vært anonym, men alkoholikere har ofte (ikke alltid!) ett litt sterkere forhold til hevn og litt lavere grenser... Men er jo fortsatt sannsynlig at de skjønner det er meg da.. Jeg har jo allerede reagert på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, ikke en enkel situasjon. :)

Jeg ser du bor i Porsgrunn og da regner jeg med naboene dine også bor der :) Jeg vet at Spaniel klubben har treninger på Kjølnes u. skole ganske midt i byen, med andre ord ikke så langt unna forhåpentligvis, kanskje naboene dine kan gå dit å se om det er noe for de? Spanielklubben trener positivt og har flinke instruktører, ikke er de så dyre heller.

Eller du kan vise de kopi av forskriftene om at det de gjør er ulovelig, og heller anbefale nese grime (halti) om hunden drar så mye, den skader ikke hunden og forhindrer den fra å dra. Den er heller ikke ulovelig. Men det er vel ikke noe å ha på hunden når den ligger ute..

Huff, for en vanskelig situasjon.

Jeg håper du får mange gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjøre en liten halvtime for å komme til nærmeste fellestrening, og jeg tror ikke de har lyst til det heller. Har spurt om de vil trene med oss, men blir aldri til det.

Anmelder jeg dem så vil vel noen ta fra dem hunden? Og siden jeg ser det tvilsomt at den vil bli lett og omplassere så vil jeg egentlig ikke det. Jeg liker den hunden veldig godt, og ville synes det var synd om han ble avlivet...

Det er masse hundetreningsmuligheter i Skien/Porsgrunn/Siljan området, få dem med deg på trening! For meg høres det bare ut som om de er uvitende og har fått vite av en eller annen "ekspert" at piggbånd er det beste - hjelp dem å finne et mer humant alternativ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må betale for de fleste treningene her i området, og det er de ikke intressert i. Det virker heller ikke som de vil være med på treningene våre rett nedi gata. Eller, det vil si at damen virker positiv og interessert, vi snakker også mye når de går forbi og hun har tilogmed sagt at hun gjerne vil møte treneren vår og kanskje bli med en gang eller to. Men så, når vi skal på trening, så skal hun si ifra til mannen sin, og når hun kommer ned så kan hun ikke allikevel. Hun spurte meg en gang om hvordan jeg lærte hugo å gå i bånd, og jeg viste med hennes hund (som klarte det fint) og hun skulle prøve den metoden. Men kvelden etter er hun tilbake på samme metode, og da jeg spurte om den ikke virket så fortalte hun meg at mannen mente at metoden bare virket på sofahunder, ikke på tøffe typer som shæferen. Og han hadde snakket med en mann som kunne hund. Tenk. Tviler egentlig sterkt på at noen form for positive metoder vil slå igjennom her, selv om hunden passer perfekt til det, det er dessverre mannens hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske naivt å tro at eiere som dette ønsker å gå på kurs... det er ganske mange hundeeiere i dette landet som faktisk aldri er i nærheten av noen trening, og neppe ville ha særlig utbytte av det heller, fordi det krever en viss mottagelighet. Og innrømmelse av at de ikke "kan alt"!

Hvor "fælt" har egentlig hunden det? Ja, den får noen sår. Men antagelig VIL den faktisk lære... på samme vis som hunder som står i løpestreng eller bundet i et tre også lærer nøyaktig hvor båndet slutter. Gjerne etter noen saltoer. Det er ikke noe hyggelig, og jeg personlig ville ALDRI gjort noen av delene.

Og det er sikkert ikke noe trivelig å se på. Jeg synes sjøl det kan være like utrivelig å se på smellfeite hunder som begynner å få belastningsskader, eller hunder som får tre lufteturer a et kvarter daglig - det er like mye dårlig hundehold - men sånn er nå ikke verden, at man når frem med alt...

Men alternativet, hva er det? En hund som blir avlivet? Store hannhunder er det vel ikke akkurat venteliste på nye eiere til. Er en mulig grum skjebne "bedre" for den enn noen småsår på halsen, hvis eierne ellers er greie nok? Med dagens dyrevern, der grov vanskjøtsel knapt når frem i rettssalen når det gjelder bønder, vil nok neppe dette være det helt store for.

Hvorfor ikke prøve med det pene, ta det "bakveien"? Skryte av "snille hunden", foreslå hvordan nabofruen bør stelle sårene, prøve å ta det på den måten? Kanskje gubben ikke er særlig ålreit mot fruen heller, for alt vi vet... Et tredje alternativ er jo en helvetes nabokrangel, og da får du kanskje neppe noen kontakt med hunden og mister både oversikten - og kanskje han også mister den sosiale omgangen med din hund, som kan være litt positivt.

Slike ting er veldig vanskelige, fordi vi vel alle - inklusive eieren som tror han har "tøff" hund - innbiller oss at akkurat VI har rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du klarer alltid å si det jeg ikke forstår jeg har tenkt før jeg leser det..

Han har jo på en måte lært løpestrengen nå, han bjeffer like mye, og hopper like mye, men faren for at han river ned treet er minsket. Og de er glade i hunden sin, han får lov til å være hund, og har det på mange måter bedre enn andre hunder jeg har sett. så vi følger nok rådene dine, skryte vilt av all fremgang, og heller vente til hun spør meg om noe. Det er bare litt trist å se hver gang de går forbi, med drakamp i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til iallfall :barfy:

Det er aldri lett med andres hundehold, eller måte å oppdra hund på. Man kan bli ordentlig trist. Er ikke folk mottagelige, så nytter ingenting - annet enn at hunden fjernes, antagelig.

Men er de, iallfall fruen kanskje?, iallfall LITT mottagelig, så kan små drypp være tingen. Har sett det i treningsmiljøer, har sett det med folk vi lufter mye med i parken; de som innerst lurer på om noe kunne vært gjort annerledes, kan gjerne begynne å plukke opp småting. Enten det er å gi en godbit i ny og ne, særlig når de ser det de tror er effekten = lydige hunder (hehe, ligger jo LITT mer bak dét da), eller det er å rose, eller det er å se etter det positive og ikke bare det negative.

Men det ER frustrerende, særlig når man vet at enkelte ting lett kunne vært avhjulpet. En i familien min solgte engang en valp til en nabo, og det ble opptakten til 10 års frustrasjon over at de nye eierne ikke gjorde alt man hadde trodd de ville gjøre... Men ja, de var også vanvittig glade i hunden, selv om den var overvektig og ikke fikk nok trim og antagelig døde et par år før den hadde behøvd. Samtidig var den aldri alene, den var med overalt og ble grundig skjemt bort. Men likevel... litt kjipt å se på. Særlig når det er lite som skal til. De helt håpløse er liksom noe annet...

Som sagt: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fruen er litt mottakelig, vi har alltid snakket sammen, så jeg får vel bare fortsette samtalene med små drypp. Det er bare det at det tar så lang tid.. Og nå går de forbi hver dag og jeg hører hylene til lille hunden ganske ofte.. Greit at det er en snakkesalig rase, er ikke vant til det selv, men det skjærer litt.. Det er også det at jeg ikke har spesielt mange tips selv, ingen jeg har prøvd ut selv, da hundene mine aldri har dratt i båndet.

Men det går nå som det går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...