Gå til innhold
Hundesonen.no

minst i kullet


ampall

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei!

Shih Tzu valpen min er nå 5 uker gammel. Jeg har ikke mulighet til å hilse på valpene før levering.. Men jeg har fått mange bilder og info etterhvert som ting skjer..

Han er minst i kullet, og det jeg lurer på er om noen har noen negative erfaringer med det? Er det generellt dumt å velge den minste hannen i et kull? Han ble født som nr 4 av 5..

Oppdretter sier at han er like aktiv og sosial som de andre,og han spiser og drikker normalt.

Jeg forelsket meg helt i denne valpen, men det er da kun utifra bilder og hva oppdretter har fortalt og sånn..

Han er sååå søt!! Denne rasen er jo en liten rase fra før også... Jeg skal ikke holde på med utstilling så jeg bryr meg ikke noe om hva som er standardmål i forhold til det, jeg tenker kun helsemessig for hunden...

Noen som har noen erfaringer? Logisk så skullle det vel ikke ha så mye å si ettersom han spiser som han skal og sånn?

Men ettersom jeg ikke har sett dem selv så er det så vanskelig...

Oppdretter skulle ta film og sende over så jeg kunne se :)

Hilsen ei som kanskje tenker for mye?

Skrevet

Da vi kjøpte samojed var hun den minste i sitt kull. Det viste seg at hun var veldig nysgjerrig og skulle gjøre alt annet enn å spise når det var fôringstid. Da hun ble voksen er hun en av de største i kullet, større en de fleste brødrene sine.

Størrelse som valp trenger ikke bety noe som voksen.

Gratulerer og lykke til med valp :)

Skrevet

Leonbergeren min var minst av hannene, men han tok dem igjen og ble den største i hele kullet og for stor for utstilling. Så det er mulig den lille ender opp som den største. Tror ikke du skal bekymre deg for at den er minst, bare den er frisk.

Lykke til med valp :)

Skrevet

vanlighvis så er det jo slik at minsten blir den som er mest bøllet med av de store valpene og kan bli litt tøffere i gemyttet, men om det er sant eller en myte vet jeg ikke(har no ikke fått noe klager fra dem som har kjøpt minste valpen i våres kull).

Skrevet

Vesla var den minste i kullet og det har aldri vært noe problem. Hun var en av de mer viltre og bøllete valpene, men vet ikke om det hadde noe med at hun var minst.

Skrevet

Jippi!!

Fikk vite idag at vi får tispa i kullet!! Var bare en tispe, og nå hadde oppdretter bestemt seg for at vi skulle få henne :)

Så da blir det ikke aktuelt med den minste hannen uansett.. Men de som får han er kjempe heldige for han er UTROLIG søt! Vi har en tispe her fra ffør, så nå slipper jeg å bekymre meg for hvor slitsomt det kom til å bli under løpetid.. JIPPI!!!!!

Under 3 uker igjen.... :rolleyes:

Men anyway - takk for alle svar!!

Skrevet

Han er sååå søt!!

Søt er han! Nyyyydelig kan han også kalles, også så liiiten, er helt smeltet bare noen nevner en Shih Tzu :huh:

Skrevet

Søt er han! Nyyyydelig kan han også kalles, også så liiiten, er helt smeltet bare noen nevner en Shih Tzu :huh:

Hei hei!

Det var du jeg chattet med på MSN ikke sant?? Msn'en min tullet seg så fælt forrige uke, så jeg måtte slette og starte på nytt og greier.. Så hvis du vil så kan du jo sende meg en mail med adressen din eller noe, så kan jeg få deg opp der igjen?? Hvis det var deg da... :rolleyes:

Skrevet

Hei hei!

Det var du jeg chattet med på MSN ikke sant?? Msn'en min tullet seg så fælt forrige uke, så jeg måtte slette og starte på nytt og greier.. Så hvis du vil så kan du jo sende meg en mail med adressen din eller noe, så kan jeg få deg opp der igjen?? Hvis det var deg da... :rolleyes:

Der var det :huh:

Hakke vært på msn på lenge jobb, studier, påskeferie..tid foran pc`en er et ukjent fenomen :huh:

Skrevet

Grattis med tispevalp :P

Chica var den minste i kullet, men hun var også den med mest personlighet og liv i, i følge oppdretteren.

Uansett, tror ikke man behøver å beskymre seg dersom man skal få den minste i kullet. ..i alle fall ikke dersom den spiser som den skal og sånt! Og en av valpene må jo alltid være minst, ikke sant :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...